Teater

Gresk teater:

·       Hadde oftes et  religiøst motiv

·       Knyttet til Dionysosfestene i Aten     

·       Konkurranse mellom forfattere om det beste skuespillet

·       Det ble spilt teater fra soloppgang til solnedgang

·       Ble spilt på store utendørs amfiscener

·       Musikk, kor og masker fortalte mye om handlingen

(lett å fremstille typer ved hjelp av masker)

·       Gratis forestillinger, men rangen i samfunnet var avgjørende for hvor en satt

·       Gresk tragedie hentet stoff fra gresk historie og mytologi

(Heltene eller deres forfedre har gjort noe galt. I dramaet følger vi heltenes håpløse kamp mot skjebnen (tragisk slutt))

·       Komposisjon

·       Sammenhengende historie

·       Avsluttende (vi får vite hvordan det går med helten)

·       Begynnelse, midtdel og slutt

·       Personene blir introdusert og konflikten blir gjort kjent (eksposisjon)

·       Deretter utvikler handlingen og konflikten seg videre

·       Handlingen når et viktig punkt når lykken snus til ulykke – vendepunkt (peripeti)

·       Vendepunktet kan falle sammen med høydepunktet (klimaks)

·       I den siste delen kommer løsningen av konflikten som et nederlag for menneskelig lykke og hovmot, men nederlaget innebærer også at helten forstår sin egen utilstrekkelighet.

·       Denne oppbygningen har hatt betydning for norske dramatikere som blant annet Holberg og Ibsen.

·       Korsangerne var viktige, gav kommentarer til handlingen og gjerne råd til personene i stykket.       (Tar ikke del i selve handlingen)

·       Komedien var underholdende, samfunnskritiske og satiriske, men hentet også stoff fra hverdagslivet

 

Middelalderteatret

·       Kristen forkynning, spilt opprinnelig inne i kirken

·       Bibelske tekster

·       Ble og spilt på gater og torg

·       Verdslig teater

·       Gjøglere, narrer og akrobater

 

Commedia dell`arte

·       Maskekomedie

·       Først i Italia, 1500 – 1700 tallet også i Frankrike

·       Folkelig – minte om den greske hverdagskomedien

·       Enkle scener

·       Fast persongalleri, dermed kjente publikum egenskaper og kostymer ut og inn. (Eks. Rike kjøpmenn som blir bedradd av unge koner, lurt av tjenerne.)

·       Den oppblåste latterlige akademikeren blir og gjort narr av

·       Unge elskende møter en også

·       Skuespillerne improviserte, hadde ikke alltid manus, bare rammen. ( Kan sees igjen i mange revynumre)

 

RENESSANSE – BAROKK – KLASSISISME

·       I perioden 1500- 1800 utvikler teater seg til å bli mer aristokratisk

·       Fransk teater er ledende i Europa og har antikken som forbilde, dermed kalles dette teateret for klassisk teater

·       Tre hovedkrav til et godt drama:

1.   Enhet i tid – Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn maks et døgn. 

2.   Enhet i handling – Dramaet skulle fortelle en sammenhengende avsluttet historie. Komposisjonen skulle være klar: begynnelse, midtdel og slutt.

3.   Enhet i sted - stykket skulle utspille seg på ett sted, eller et begrenset antall steder.

Hvorfor denne tredelingen?

·       Ønske om å etterligne virkeligheten.