Gresk teater:
·
Knyttet til Dionysosfestene i Aten
·
Konkurranse mellom forfattere om det beste skuespillet
·
Det ble spilt teater fra soloppgang til solnedgang
·
Ble spilt på store utendørs amfiscener
·
Musikk, kor og masker fortalte mye om handlingen
(lett å fremstille typer ved
hjelp av masker)
·
Gratis forestillinger, men rangen i samfunnet var avgjørende for hvor
en satt
·
Gresk tragedie hentet stoff fra gresk historie og mytologi
(Heltene eller deres
forfedre har gjort noe galt. I dramaet følger vi heltenes håpløse kamp mot
skjebnen (tragisk slutt))
·
Komposisjon
·
Sammenhengende historie
·
Avsluttende (vi får vite hvordan det går med helten)
·
Begynnelse, midtdel og slutt
·
Personene blir introdusert og konflikten blir gjort kjent (eksposisjon)
·
Deretter utvikler handlingen og konflikten seg videre
·
Handlingen når et viktig punkt når lykken snus til ulykke – vendepunkt
(peripeti)
·
Vendepunktet kan falle sammen med høydepunktet (klimaks)
·
I den siste delen kommer løsningen av konflikten som et nederlag for
menneskelig lykke og hovmot, men nederlaget innebærer også at helten forstår
sin egen utilstrekkelighet.
·
Denne oppbygningen har hatt betydning for norske dramatikere som blant
annet Holberg og Ibsen.
·
Korsangerne var viktige, gav kommentarer til handlingen og gjerne råd
til personene i stykket. (Tar ikke
del i selve handlingen)
·
Komedien var
underholdende, samfunnskritiske og satiriske, men hentet også stoff fra
hverdagslivet
Middelalderteatret
·
Kristen forkynning, spilt opprinnelig inne i kirken
·
Bibelske tekster
·
Ble og spilt på gater og torg
·
Verdslig teater
·
Gjøglere, narrer og akrobater
Commedia dell`arte
·
Maskekomedie
·
Først i Italia, 1500 – 1700 tallet også i Frankrike
·
Folkelig – minte om den greske hverdagskomedien
·
Enkle scener
·
Fast persongalleri, dermed kjente publikum egenskaper og kostymer ut og
inn. (Eks. Rike kjøpmenn som blir bedradd av unge koner, lurt av tjenerne.)
·
Den oppblåste latterlige akademikeren blir og gjort narr av
·
Unge elskende møter en også
·
Skuespillerne improviserte, hadde ikke alltid manus, bare rammen. ( Kan
sees igjen i mange revynumre)
RENESSANSE – BAROKK – KLASSISISME
·
I perioden 1500- 1800 utvikler teater seg til å bli mer aristokratisk
·
Fransk teater er ledende i Europa og har antikken som forbilde, dermed
kalles dette teateret for klassisk teater
·
Tre hovedkrav til et godt drama:
1.
Enhet i tid – Stykket
skulle ikke strekke seg over mer enn maks et døgn.
2.
Enhet i handling – Dramaet
skulle fortelle en sammenhengende avsluttet historie. Komposisjonen skulle være
klar: begynnelse, midtdel og slutt.
3.
Enhet i sted - stykket
skulle utspille seg på ett sted, eller et begrenset antall steder.
Hvorfor denne tredelingen?
·
Ønske om å etterligne virkeligheten.