Disposisjon |
Utkast |
Innledning
- tittel,
forfatter, utgivelsesår Kort handlingsreferat: Et par går fra
hverandre Jenten slår opp. Gutten tenker
tilbake Han vil ha en grønn
kommode Hun blir lei seg Han er ferdig med
henne Analyse av virkemidlerSynsvinkel: 1. persons
synsvinkel (2. linje:
”ikkje eg”) Skifter til 3.
person personal synsvinkel der
tankene hans kommer frem: ”Han
meiner at alt dette får vera greitt(..)” (indre monolog) Personbeskrivelse: Han : Virker rasjonell,
men desillusjonert: ”Kven snakker om
kjærleik? Ikkje eg.” Kan det bety at han
har gitt opp? Rasjonell:
Fokuserer på kommoden, og ikke henne. Er ferdig med henne. Hun: I begynnelsen rolig, kalkulert, vet hva
hun skal si. Etter hvert
overrasket, gråter, lei seg, sint og såret: (”ler usikker”, ”seier
det er då litt tidleg å snakka om slikt no”, ”ho blir bleik”. ”stussar”, ”får
våte augo”, ”Ta den jævla kommoden!” ”Det er difor ho
græt” Indirekte
personkarakteristikk av ho
gjennom det hun sier og gjør; samt direkte karakteristikk gjennom hans
tanker (indre monolog). Nesten bare indre
egenskaper. Tidsrom: Handlingen strekker seg over et kort
tidsrom, kanskje bare en halvtime. Komposisjon: In medias res, men antydning om emnet Novellen er delt
inn i flere deler. 1) Først får vi
hans tanker om bruddet og hvordan hun er når hun slår opp. 2) Deretter rettes
i avsnitt 3 all oppmerksomhet mot det konkret, nemlig kommoden. 3) Deretter et kort
avsnitt der han gjenforteller det hun sier og hva han tror hun forventer. 4) Deretter sier
han at han vil ha kommoden og vi får hennes reaksjon. 5) I det siste
avsnittet ser vi at han er på høyden og har kontrollen. Spenningskurven. Ledemotiv: Språk: Korte setninger og
oppsett som et dikt! Sentrallyriske emner er ofte kjærlighet, lengsel og
sorg. Oppsettet kan hjelpe oss å assosiere
til temaer i novellen. De korte setningene reflektere hans enkle og konkrete tanker (kommoden). Forfatteren bruker gjentagelse
i novelle (den grønne kommoden). På denne måten ser vi at gutten retter sine
tanker mot kommoden i stedet for jenta og forholdet deres som er gått i
oppløsning (avledning fra det problematiske til det konkrete). For å få frem
guttens negative følelser for jenta bruker forfatteren mange minusord. -.. ”snoka i
skuffene” -dette setter jenta i et dårlig lys - ”Patetisk”- han
synes hun er latterlig -”Vekebladhovud”
fungerer også som en metafor (enkel).
Motivet i novellen er oppbrudd mellom to mennesker.
Her ser vi at de to takler det på forskjellig måte. Han gjør seg ferdig, mens
hun blir mer følelsesmessig engasjert. Tema kan være kvinner og menns ulike reaksjoner
på et brudd. Når menn er ferdig,
er de ferdig, mens kvinner alltid skal diskutere. |
Novellen ”Den grøne
kommoden” er skrevet av Selma Lønning Aarø og er hentet fra antologien
”Signaler” som kom ut i 1995. |