Noen momenter til bruk under skriving

av analyse av Jeppe på Bierget

 

Komedien ”Jeppe på Bierget” eller ”Den forvandlede bonde ”

er skrevet av Ludvig Holberg. Den ble oppført første gang i 1722.

Mange hevder at Holberg var den som skapte den klassiske litteraturen i Danmark-Norge. Bruk av fornuft og ikke følelser  er viktig i denne perioden. Kunnskap er viktig for å forstå.

Forfattere i denne perioden er opptatt av antikkens teater. Handlingens, stedet og tidens enhet.

Motivet i ” Jeppe på Bierget” er gammelt.Helt fra ”tusen og en natt”

Holberg har  fått ideen fra Biedermann. Skrev en rekke dramaer over kort tid.

Dramaets handling er lagt til Danmark der Holberg bodde ..

 

Kort innholdsreferat

 

Dramaet er inndelt i 5 akter og handlingen forflytter seg til flere stedet.

Er dette i strid med antikkens teater? Ja i teorien

Videre er dramaeet delt inn i scener.

På mange måter kan en si at dette dramaet er delt opp i episoder.

1 Jeppe hjemme

2 Jeppe hos Jacob Skoemager

3Scene 8 (Akt I)Er dette en parallellhandling??

4 I baronens seng

5 Tilbake til virkeligheten

6 Dommen hengingen

7 Jeppe / Nille (Akt V)

8 Jeppe /dommeren

9 Jeppe hos Jacob Skoemager

 

En finner presentasjon av personer og miljø i de tre første scenene, men intrigen kommer i slutten av akt I.( Hardt arbeid og slit, dårlig forhold mellom ektefellene, drikking og slåing)

Hva er egentlig konflikten? Jeppes drikking og latskap.

Hans undertrykkelse?

Settes  handlingen i gang hos Jacob Skoemaker.?

han blir full og  et mulig offer for baronens gjøglerier?

 

Handlingen presenteres kronologisk og strekkes neppe over stort mer enn et døgn. Dermed kan en si at Holberg holder seg til tidens enhet.

 

Spenningskurven stiger nesten med en gang. Drikker Jeppe seg full eller står han i mot? Deretter flater den litt ut før intrigen settes i ut i livet! Spenningskurven stiger når Jeppe er i baronens seng. Tror han på dette eller ikke? Videre stiger den når Jeppe inntar en tyranisk holdning. Hvor mye galt kommer han til gjøre? Spenningskurven flater ut når Jeppe ligger på møddingen igjen. Hva skjer når han våkner…. Spenningskurven stiger flere ganger inntil vendepunktet kommer i den siste akten i scene 5 der helten innser sin egen latterlighet. Intrigen er klar for ham.

Videre må scene 6 sees på som en epilog samtidig som den fungerer som handlingens moral. Dette skjer etter at ”alt” med Jeppe er avsluttet.Husk epilogen foregripes i Akt IV

 

 

Scenene er satt opp som kontraster , himmel og helvete , narreverden og den virkelige verden.

 

Jeppe representerer en bonde i dramaet, fattigslig kledd, snakker en slags dansk – tysk med mange feil når han er full. Dette viser at Jeppe mangler formelle kunnskaper. Videre oppfører han seg som en ”gris” hos baronen.” Griber med alle 5 Finger udi Fadet” det understreker de dårlige manerene hans og hans manglende dannelse.

Skal dette være generelt for bøndene eller  kun  Jeppe? Kan dette vise at det trengs opplysning og dannelse hos de danske bønder? Er dette skrevet kun for å underholde?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Videre er Jeppe lat.

I allefall i følge Nille.

Det  sees  klart at Jeppe har alkoholproblemer.

Eks. Han snakker tysk når han er full. I følge Jacob er det minst en gang for dagen. I tillegg sier  Jeppe i Akt I  sc.5 (..) det var min Ulycke, at jeg først fik Smag derpå (..)  

 

Snill mann: Glad i sine barn og dyr, til og med barna som ikke er hans

 

Undertrykket: Lar seg hundse med

 

Ydmyk:

Feig :Sier selv han at han  ikke våger å  opponere mot Nille.

Tyrannisk :Hos Baronen. Hva forteller det oss?

Ganske klok,  bruker fornuften  eks. hos Baronen. Prøver å resonnere .Jfr. den litterære perioden

Brautende : bajas hos baronen

Statisk? Forandrer Jeppe seg?

 

Nille: slem, ansvarsbevisst, brutal. Utro!

Miljøets betydning: Slit, strev mas og kav.

fremprovoserer negative egenskaper hos henne

Ydmyker Jeppe med å kalle ham hanrei.

Nille må ta ansvar,

Jeppe må ha oppmuntring – alkohol.

Baronen kjeder seg, må la seg muntre opp på andres bekostning

Personen  i dramaet  virker som typer. Entydige karikerte skikkelser. Det finnes ofte en frister; Jacob. I samfunnet er det personer som er entydig negative. Eks. Ridefogdens rolle. Kan og sees i sammenheng med de norske folkeeventyrene. Futen hadde nokså lik rolle. Han hadde alltid bare negative trekk

 

Virkemidler.

For å få frem Nilles frustrasjon og irritasjon…. Negative ord

Jeppe snakker dårlig tysk Eks…. Viser hans manglende kunnskaper

Fortrolighet til dyr, alle sammenligner og metaforer er med dyr Eks:…

Hensikten er å vise bøndenes verden og ..

 

Overdrivelse for å understreke Eks. Jeppes latskap, dårlige manerer

Nilles brutalitet . Hva skal frem her? Bøndenes dårlige kår? Latterliggjørelse av folk/bønder uten dannelse?

Dommerne overdrivelse av diskuteringsteknikken. Kan understreke Holbergs syn på disputerings som bortkastet studium. All kunnskap er altså ikke like nyttig

Kontrast. 

Tema!!!!!

 

Forslag til begynnelse på fullstendig tekst

Analyse av Jeppe paa Bierget.

 

Komedien "Jeppe paa Bierget" er skrevet av Ludvig Holberg og ble første gang oppført i 1722. Holberg skrev flere drama på få år og skapte den klassiske litteraturen i Danmark/Norge. 1700-tallets klassistiske litteratur hentet inspirasjon fra antikkens teater som blant annet stilte krav om handlingens, stedets og tidens enhet. Ellers  blir Holbergs  århundre kalt opplysningstiden der  kunnskap og fornuft  er stikkord.

 

Motivet i Jeppe, "en av folket blir opphøyet for en dag", er gammelt og går helt tilbake til "Tusen og en natt". Holberg har imidlertid hentet ideen om Jeppe fra Biedermann, og han var derfor heller ikke særlig stolt av sitt verk. Likevel er "Jeppe paa Bierget" blitt hans mest kjente drama.

 

Dramaets handling er lagt til Danmark; nærmere bestemt Sjælland. Hovedpersonen er Jeppe som er en fattig og undertrykket bonde. I tillegg har han en utro kone som slår han, og en ridefogd som driver han til arbeid. Rammen rundt dramaet er et føydalsamfunn der ufrie bønder har arbeidsplikt på baronens jord og i tillegg må betale avgifter til baronen fra egen avling.

 

Dramaet innledes med at  Jeppe bankes opp  av sin kone Nille og får i oppdrag  å gå til byen og  kjøpe grønnsåpe. Han drikker opp pengene på Jacob Skomakers kro og blir liggende full på en gjødselshaug. Baronen og hans tjenere finner han og bestemmer seg for å spille en komedie. Jeppe blir ikledt  baronens klær og lagt i hans seng.Når han våkner, tror han at han er kommet til Paradis, men overbevises etter hvert at han er baron. Siden skjenkes han full på ny og blir lagt tilbake på den samme "møddingen" i sine gamle  klær. Deretter blir han "dømt til døden" for å ha brutt seg inn på slottet. Han gis en "dvaledrikk" og blir bevisstløs hengt i en galge med et tau under armene. Han våkner av Nilles rop og klage over sin manns død. Han tror han er død, men forstår han er levende når Nille slår han fordi han  ber om brennevin. Baronens menn redder Jeppe, dømmer han til livet igjen og gir han fire riksdaler. Til slutt oppsøker han Jakobs vertshus og forteller sin eventyrlige historie med pengene som bevis. Vendepunktet inntrer i det  Magnus  kommer inn på kroen og forteller intrigen. Jeppe går skamfull bort.

 

Dramaet er inndelt i fem akter som igjen er delt i scener.Handlingen skjer på flere steder. Først del (episode) går for seg i Jeppes hjem, den neste på kroen, deretter på møddingen, slottet,  møddingen igjen, galgen og avsluttes i kroen. Vi kan derfor si at Holberg bryter det antikke kravet om stedets enhet.

 

Vi kan og diskutere om ikke Holberg bryter det antikke kravet om handlingens enhet. Spørsmålet er om dramaet består av en handling, eller om det er mer naturlig å legge første handling "fra mødding til mødding" og andre handling fra rettsaken til intrigen går opp for Jeppe? Dersom vi konkluderer med at dramaet innholder to handlinger, har Holberg brutt nok et av antikkens  krav. På den annen side var de antikke forfattere heller ikke alltid så nøye med de nevnte krav til dramaets oppbygning.

 

Presentasjonen av personer, miljø og konflikter finner vi i de tre første scenene i akt 1, mens selve intrigen  settes i gang i slutten av første akt. Konflikten går på flere plan. Jeppe har en kone som slår han, en degn som gjør han til hanrei og en ridefogd som driver han til arbeid og krever avgifter av han. Dette døyver Jeppe med brennevin. Alkoholmisbruk er således et av mange tema som tas opp i dramaet.

 

Handlingen presenteres kronologisk og når et  høydepunkt når Jeppe våkner i baronens seng.Et annet  høydepunkt er når Jeppe henger i galgen, mens vendepunktet skjer når intrigen avsløres, og Jeppe innser at han er blitt lurt. Spørsmålet er om komedien her dreies til en tragedie? Vi ler ikke lenger av Jeppe, men synes synd på han. Dramaet avsluttes med at baronen konkluderer med noe som kan være stykkets moral. Dette må nærmest  regnes som en epilog.

 

Jeppe representerer bondestanden i stykket, og gjennom scenehenvisninger, klesdrakt, manerer og ordbruk fremheves visse trekk ved standen. Jeppe bruker f.eks. dyremetaforer og sammenligninger som "full som et best",  viser manglende dannelse ved blant annet å blande mjød i rhinsk-vin, snyte seg i bordduken og grafse i maten. Han viser og manglende kunnskaper gjennom sin dansk/tysk, og blander sammen Adam i Paradis og Abraham. Spørsmålet er om Holberg her anvender overdrivelser for å få frem en komisk effekt, eller om dette  er et uttrykk for Holbergs nedlatende syn på bøndene? (........... fortsett med flere virkemidler og diskuter  tema og moral (budskap) i verket) 

Lykke til med skrivingen!