Noen
momenter til bruk under skriving
av
analyse av Jeppe på Bierget
Komedien ”Jeppe på Bierget” eller ”Den forvandlede bonde ” er skrevet av Ludvig Holberg. Den ble oppført første gang i 1722. Mange hevder at Holberg var den som skapte den klassiske litteraturen
i Danmark-Norge. Bruk av fornuft og ikke følelser er viktig i denne perioden. Kunnskap er viktig for å forstå. Forfattere i denne perioden er opptatt av antikkens teater.
Handlingens, stedet og tidens enhet. Motivet i ” Jeppe på Bierget” er gammelt.Helt fra ”tusen og en natt” Holberg har fått ideen fra
Biedermann. Skrev en rekke dramaer over kort tid. Dramaets handling er lagt til Danmark der Holberg bodde .. Kort innholdsreferat Dramaet er inndelt i 5 akter og handlingen forflytter seg til flere
stedet. Er dette i strid med antikkens teater? Ja i teorien Videre er dramaeet delt inn i scener. På mange måter kan en si at dette dramaet er delt opp i episoder. 1 Jeppe hjemme 2 Jeppe hos Jacob Skoemager 3Scene 8 (Akt I)Er dette en parallellhandling?? 4 I baronens seng 5 Tilbake til virkeligheten 6 Dommen hengingen 7 Jeppe / Nille (Akt V) 8 Jeppe /dommeren 9 Jeppe hos Jacob Skoemager En finner presentasjon av personer og miljø i de tre første scenene,
men intrigen kommer i slutten av akt I.( Hardt arbeid og slit, dårlig forhold
mellom ektefellene, drikking og slåing) Hva er egentlig konflikten? Jeppes drikking og latskap. Hans undertrykkelse? Settes handlingen i gang hos
Jacob Skoemaker.? han blir full og et mulig
offer for baronens gjøglerier? Handlingen presenteres kronologisk og strekkes neppe over stort mer
enn et døgn. Dermed kan en si at Holberg holder seg til tidens enhet. Spenningskurven stiger nesten med en gang. Drikker Jeppe seg full
eller står han i mot? Deretter flater den litt ut før intrigen settes i ut i
livet! Spenningskurven stiger når Jeppe er i baronens seng. Tror han på dette
eller ikke? Videre stiger den når Jeppe inntar en tyranisk holdning. Hvor mye
galt kommer han til gjøre? Spenningskurven flater ut når Jeppe ligger på
møddingen igjen. Hva skjer når han våkner…. Spenningskurven stiger flere
ganger inntil vendepunktet kommer i den siste akten i scene 5 der helten
innser sin egen latterlighet. Intrigen er klar for ham. Videre må scene 6 sees på som en epilog samtidig som den fungerer som
handlingens moral. Dette skjer etter at ”alt” med Jeppe er avsluttet.Husk
epilogen foregripes i Akt IV Scenene er satt opp som kontraster , himmel og helvete , narreverden
og den virkelige verden. Jeppe representerer en bonde i dramaet, fattigslig kledd, snakker en
slags dansk – tysk med mange feil når han er full. Dette viser at Jeppe
mangler formelle kunnskaper. Videre oppfører han seg som en ”gris” hos
baronen.” Griber med alle 5 Finger udi Fadet” det understreker de dårlige
manerene hans og hans manglende dannelse. Skal dette være generelt for bøndene eller kun Jeppe? Kan dette
vise at det trengs opplysning og dannelse hos de danske bønder? Er dette
skrevet kun for å underholde? Videre er Jeppe lat. I allefall i følge Nille. Det sees klart at Jeppe har alkoholproblemer. Eks. Han snakker tysk når han er full. I følge Jacob er det minst en gang
for dagen. I tillegg sier Jeppe i Akt
I sc.5 (..) det var min Ulycke, at
jeg først fik Smag derpå (..) Snill mann: Glad i sine barn og dyr, til og med barna som ikke er
hans Undertrykket: Lar seg hundse med Ydmyk: Feig :Sier selv han at han ikke
våger å opponere mot Nille. Tyrannisk :Hos Baronen. Hva forteller det oss? Ganske klok, bruker
fornuften eks. hos Baronen. Prøver å
resonnere .Jfr. den litterære perioden Brautende : bajas hos baronen Statisk? Forandrer Jeppe seg? Nille: slem, ansvarsbevisst, brutal. Utro! Miljøets betydning: Slit, strev mas og kav. fremprovoserer negative egenskaper hos henne Ydmyker Jeppe med å kalle ham hanrei. Nille må ta ansvar, Jeppe må ha oppmuntring – alkohol. Baronen kjeder seg, må la seg muntre opp på andres bekostning Personen i dramaet virker som typer. Entydige karikerte
skikkelser. Det finnes ofte en frister; Jacob. I samfunnet er det personer
som er entydig negative. Eks. Ridefogdens rolle. Kan og sees i sammenheng med
de norske folkeeventyrene. Futen hadde nokså lik rolle. Han hadde alltid bare
negative trekk Virkemidler. For å få frem Nilles frustrasjon og irritasjon…. Negative ord Jeppe snakker dårlig tysk Eks…. Viser hans manglende kunnskaper Fortrolighet til dyr, alle sammenligner og metaforer er med dyr Eks:… Hensikten er å vise bøndenes verden og .. Overdrivelse for å understreke Eks. Jeppes latskap, dårlige manerer Nilles brutalitet . Hva skal frem her? Bøndenes dårlige kår?
Latterliggjørelse av folk/bønder uten dannelse? Dommerne overdrivelse av diskuteringsteknikken. Kan understreke
Holbergs syn på disputerings som bortkastet studium. All kunnskap er altså
ikke like nyttig Kontrast. Tema!!!!! |
Forslag til begynnelse på fullstendig
tekst Analyse av Jeppe paa Bierget. Komedien "Jeppe paa Bierget" er skrevet av Ludvig Holberg
og ble første gang oppført i 1722. Holberg skrev flere drama på få år og
skapte den klassiske litteraturen i Danmark/Norge. 1700-tallets klassistiske
litteratur hentet inspirasjon fra antikkens teater som blant annet stilte
krav om handlingens, stedets og tidens enhet. Ellers blir Holbergs århundre kalt opplysningstiden der kunnskap og fornuft er
stikkord. Motivet i Jeppe, "en av folket blir opphøyet for en dag",
er gammelt og går helt tilbake til "Tusen og en natt". Holberg har
imidlertid hentet ideen om Jeppe fra Biedermann, og han var derfor heller
ikke særlig stolt av sitt verk. Likevel er "Jeppe paa Bierget"
blitt hans mest kjente drama. Dramaets handling er lagt til Danmark; nærmere bestemt Sjælland.
Hovedpersonen er Jeppe som er en fattig og undertrykket bonde. I tillegg har
han en utro kone som slår han, og en ridefogd som driver han til arbeid.
Rammen rundt dramaet er et føydalsamfunn der ufrie bønder har arbeidsplikt på
baronens jord og i tillegg må betale avgifter til baronen fra egen avling. Dramaet innledes med at Jeppe
bankes opp av sin kone Nille og får i
oppdrag å gå til byen og kjøpe grønnsåpe. Han drikker opp pengene
på Jacob Skomakers kro og blir liggende full på en gjødselshaug. Baronen og
hans tjenere finner han og bestemmer seg for å spille en komedie. Jeppe blir
ikledt baronens klær og lagt i hans
seng.Når han våkner, tror han at han er kommet til Paradis, men overbevises
etter hvert at han er baron. Siden skjenkes han full på ny og blir lagt
tilbake på den samme "møddingen" i sine gamle klær. Deretter blir han "dømt til
døden" for å ha brutt seg inn på slottet. Han gis en "dvaledrikk"
og blir bevisstløs hengt i en galge med et tau under armene. Han våkner av
Nilles rop og klage over sin manns død. Han tror han er død, men forstår han
er levende når Nille slår han fordi han
ber om brennevin. Baronens menn redder Jeppe, dømmer han til livet
igjen og gir han fire riksdaler. Til slutt oppsøker han Jakobs vertshus og
forteller sin eventyrlige historie med pengene som bevis. Vendepunktet
inntrer i det Magnus kommer inn på kroen og forteller intrigen.
Jeppe går skamfull bort. Dramaet er inndelt i fem akter som igjen er delt i scener.Handlingen
skjer på flere steder. Først del (episode) går for seg i Jeppes hjem, den
neste på kroen, deretter på møddingen, slottet, møddingen igjen, galgen og avsluttes i kroen. Vi kan derfor si
at Holberg bryter det antikke kravet om stedets enhet. Vi kan og diskutere om ikke Holberg bryter det antikke kravet om
handlingens enhet. Spørsmålet er om dramaet består av en handling, eller om
det er mer naturlig å legge første handling "fra mødding til
mødding" og andre handling fra rettsaken til intrigen går opp for Jeppe?
Dersom vi konkluderer med at dramaet innholder to handlinger, har Holberg
brutt nok et av antikkens krav. På
den annen side var de antikke forfattere heller ikke alltid så nøye med de
nevnte krav til dramaets oppbygning. Presentasjonen av personer, miljø og konflikter finner vi i de tre
første scenene i akt 1, mens selve intrigen
settes i gang i slutten av første akt. Konflikten går på flere plan.
Jeppe har en kone som slår han, en degn som gjør han til hanrei og en
ridefogd som driver han til arbeid og krever avgifter av han. Dette døyver
Jeppe med brennevin. Alkoholmisbruk er således et av mange tema som tas opp i
dramaet. Handlingen presenteres kronologisk og når et høydepunkt når Jeppe våkner i baronens
seng.Et annet høydepunkt er når Jeppe
henger i galgen, mens vendepunktet skjer når intrigen avsløres, og Jeppe
innser at han er blitt lurt. Spørsmålet er om komedien her dreies til en
tragedie? Vi ler ikke lenger av Jeppe, men synes synd på han. Dramaet
avsluttes med at baronen konkluderer med noe som kan være stykkets moral.
Dette må nærmest regnes som en
epilog. Jeppe representerer bondestanden i stykket, og gjennom
scenehenvisninger, klesdrakt, manerer og ordbruk fremheves visse trekk ved
standen. Jeppe bruker f.eks. dyremetaforer og sammenligninger som "full
som et best", viser manglende
dannelse ved blant annet å blande mjød i rhinsk-vin, snyte seg i bordduken og
grafse i maten. Han viser og manglende kunnskaper gjennom sin dansk/tysk, og
blander sammen Adam i Paradis og Abraham. Spørsmålet er om Holberg her
anvender overdrivelser for å få frem en komisk effekt, eller om dette er et uttrykk for Holbergs nedlatende syn
på bøndene? (........... fortsett med flere virkemidler og diskuter tema og moral (budskap) i verket) Lykke til med skrivingen! |