Nivå 3: Skriv en artikkel der du gir eksempler på rasistiske/nazistiske holdninger i Norge i dag. Drøft årsaker til at slike holdninger oppstår, og pek deretter på tiltak som kan bekjempe rasismen/nazismen.

Holmliadrapet og Beheim Karlsen-saken i Sogndal har preget mediabildet den siste tida. Over hele landet er det blitt arrangert fakkeltog mot vold, rasisme og nazisme, og aldri før har så mange nordmenn gått i demonstrasjonstog; inkludert EF-kampen i -72 og EU-kampen i -94. Dersom man står utenfor og registrerer det som har skjedd den siste tiden, kan en få inntrykk av at rasisme og nazisme er et tiltakende problem i Norge.

I Norge finnes det mellom 100-150 aktive nazister. Disse tilhører ulike organisasjoner og har kontakt med naziorganisasjoner i blant annet Sverige, der nordmannen Erich Blucher står sentralt. Omfanget er altså ikke stort her hjemme, men poenget er at miljøet den siste tiden er blitt mer agressivt og voldelig. Vi har tidligere opplevd nazistisk vold. På 70- og 80-tallet var det tilfeller av bombesprengninger i forbindelse med 1. maiferinger, og i Hadelandsdrapet ble en norsk nazist henrettet av sine egne. Det nye ved dagens situasjon er at nazistisk vold for første gang har ført til drap utenfor miljøet.

Rasisme signaliseres kanskje først og fremst gjennom språkbruk. På samme måte som vi har lett for å bruke mer uskyldige generaliseringer som "svenske", "kvinnfolk" og "bergenser" når argumentene tar slutt, har personer som gjerne har liten kontakt og kjennskap til andre kulturer, lett for å ty til grove forenklinger og skråsikkerhet omkring begreper som "utlending", "innvandrer" osv. Unyansert ordbruk er oftes et tegn på usikkerhet og manglende kunnskaper. I tillegg er generaliseringer knyttet til nasjon, gruppe og rase et brudd med vår humanistiske tradisjon der mennesket står i sentrum og skal bedømmes som et selvstendig individ. Slike generaliseringer kan ofte, og kanskje i sær blant ungdom, utarte i verbal trakassering ved bruk av rasistiske uttrykk som "pakkis", "sotrør" osv. I denne forbindelse kan nevnes at det for tiden foregår en diskusjon i media om hvilke ord som må betegnes som rasistiske.

Rasisme knyttet til arbeidslivet er grundig dokumentert i media den siste tiden. Det er en kjent sak at innvandrere har vanskelig for å få jobb selv om de er formelt kvalifisert. Et av problemene påstås å være fordommer hos arbeidsgivere, mens en annet problem er at høyskoleutdanning fra en del land ikke blir godkjent i Norge. Dermed må innvandrere enten ta til takke med jobber de er overkvalifisert til, ta full norsk utdanning eller i verste fall ende opp som sosialklient.

Mye er skrevet om nazistiske miljøer og rekrutteringen til disse. Ofte fremheves sosiologiske og psykologiske forklaringer. I en leder i Stavanger Aftenblad hevdes det at "bak hakekorset og dei hatefulle slagorda skjuler det seg ofte unge menn med ein vanskeleg bakgrunn, einsame og utstøytte." Videre hevder avisen at "nazi-gruppene har gitt dei det kameratskapet dei har lengta etter." Halvor Elvik i Dagbladet gir en lignende, men mer hjelpesløs, beskrivelse av norske nazister. I ansiktene til Boot Boys-medlemene ser han "hodebarbert ungdom som ikke klarer å fylle ut den uniformen de er dresset opp i". Elvik stiller spørsmålet om bruken av tyske effekter fra 2. verdenskrig er et forsøk på å kompensere for "følelsen av å være litt stakkarslig". Elvik ser noe "hjelpesløst" og "komisk" med den norske nazisten, og tolker det nazistiske hatet som en "følelse av å komme til kort."

Disse betraktningene er gjengs for den oppfatning som har dannet seg når det gjelder dagens nazister. Undersøkelser viser visstnok at nazisten er en taper på mange områder (blant annet skolen), at han er usikker, har lav intelligens og at han har hatt en vanskelig oppvekst med blant annet manglende farsideal. I de nazistiske miljøene får han tilhørighet og utløp for sin agressjon, og i en strengt militaristisk organisasjon finner han et substitutt for manglende farsideal. Om fienden defineres som jøde, sigøyner, svart eller gul er underordnet og avhengig av tid og sted; poenget er, som i hønsegården, at man har noen man kan hevde seg i forhold til.

Av mer samfunnsmessige årsaker til rasisme kan pekes på den endring som er skjedd med det norske samfunnet i løpet av de siste tiår. I Norge bor det i dag 280 000 innvandrere, om lag 6 % av befolkningen, og dobbelt så mange som for 12 år siden. En tredel av dem bor i Oslo, og de utgjør 19% av Oslos befolkning. Mange nordmenn, og kanskje spesielt eldre, har tydeligvis vanskelig for å godta denne utviklingen av det norske samfunnet fra et monokulturelt til et flerkulturelt samfunn, og reagerer med frykt og mer eller mindre rasistiske holdninger. Folkelige oppfatninger om at "innvandrere får alt de vil ha", er nok også og med på å fyre opp om rasistiske holdninger.

Dersom vi vil bekjempe rasisme, trengs det ulike tiltak. Først og fremst må vi ha et bevisst forhold til bruk av ord. Enkle og fordømmende generalisering må unngås; og verbal trakassering bekjempes. Å forby nazistiske symboler har jeg imidlertid liten tro på, da en lett vil havne opp tvilstilfeller.

Generelt er kunnskap og informasjon om andre kulturer viktig, sammen med at innvandrere integreres i det norske samfunnet. I denne sammenheng er begreper som toleranse og respekt viktige. En person skal alltid behandles som et individ, og ikke som en del av en eller annen definert gruppe. Alle har og selvsagt krav på religionsfrihet i tråd med Grunnloven. Dette er en viktig del av selve idegrunnlaget i den vestlige, demokratiske sivilisasjon og nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Men selv om disse prinsippene er slått fast i lovs form, er det tydelig at dette er verdier som stadig vekk må forsvares og formidles til nye generasjoner.

Når det gjelder de nazistiske miljøer i Norge i dag, har kanskje historikeren Hans Fredrik Dahl rett når han hevder at "i stedet for å brennemerke nynazistene som djevler, burde vi behandle dem som mennesker, med toleranse og empati." Som et eksempel på en slik tilnærmingmåte, kan nevnes at den tyske staten har vedtatt å bruke 400 000 kroner per nazist for å få dem ut av sitt miljø. Jeg har selv tro på slike opplegg, da jeg kjenner til eksempler på norske nazister som etter tur til Auschwitz med Hvite busser, har kommet på bedre tanker. I det hele har jeg tro på at "kunnskap dreper frykt" og bekjemper fordommer. Ellers må samfunnet selvsagt slå hardt ned på nazistisk aktivitet av kriminel art.

Nazismen er lett synlig ved at den er uniformert og voldelig. Verre, og kanskje mer farlig på lang sikt, er den daglige rasismen, både i ord og gjerning, som biskop Stålsett nylig satte ord på ved begrepet "bestemor-rasismen". En sak er å formidle kulturarven gjennom barnehager og skoler. En vanskeligere oppgave er å påvirke rasistiske holdninger blant de eldre som selv har opplevd nazismen på kroppen. I den forbindelse har ordfører Sevland kommet med et prisverdig utspill overfor de eldre i Stavanger og bedt dem se nærmere på egne holdninger til innvandrere.

Et viktig spørsmål er hvordan politikere skal opptre i forhold til rasisme i folkedypet. Først og fremst må vi ta avstand fra politikere og partier som åpenlyst eller fordekt, utnytter og fyrer opp under rasistiske holdninger i folket i den hensikt å sanke stemmer. En politiker skal ikke være oportunist og la ser drive med folket, men bør stå oppreist og hevde det han mener er riktig selv om det kan føre til tap av stemmer.

Samtidig må politikerne påse at deres egen politikk ikke skaper rasistiske holdninger i folket. Når det gjelder støttetiltak til innvandrere, må disse være offentlig kjent og akseptert slik at en unngår forestillinger om "at innvandrere får alt". I tillegg er det viktig at en behandler innvandrere som en ressurs, og endrer regelverk og bekjemper holdninger som stenger innvandrere ute fra arbeidslivet.

Til slutt vil jeg ta tak i et av de største problem den norske, og europeiske, sivilisasjon står overfor: mangel på arbeidskraft……….