Artikkel om teater og Jeppe paa Bjerget.

 

Ludvig Holberg er en av de største dikterne i norsk og dansk litteratur, og hans skuespill Jeppe paa Bjerget  er et av de mest kjente. Holberg levde på 1700-tallet som blir kalt opplysningstid. Den litterære perioden kalles klassisismen, der poenget er å kopiere det klassiske, greske teateret.

 

Jeppe er en fattig bonde som er gift med en ond kone, Nille, som slår han. Han sliter med å betale skatter til baronen, og blir slått av ridefogden. I tillegg er Nille utro med degnen; klokkeren. Jeppe bruker alkoholen som en flykt fra dette begredelige livet. I skuespillet drikker Jeppe seg full på kroen til Jacob skomaker for de pengene han skulle kjøpe såpe for, og blir liggende på en mødding. Baronen og hans menn tar han med til slottet, ikler han baronens klær og innbiller han at han er baronen. Deretter blir han skjenket full på ny og lagt tilbake på møddingen. Han blir dømt til døden ved gift for å ha brutt seg inn på slottet, og blir hengt i en galge. Når han våkner, får han fire riksdaler og går til kroen. Her forteller han at han har vært i paradis, men blir latterliggjort når en fremmed kommer inn og forteller hvordan Jeppe er blitt lurt.

 

Teateret oppstod i antikkens Hellas, og var en hyllest til vinguden Dionysos. Teaterforestillingene var åpne for alle menn, og ble laget etter strenge regler. Et drama skulle enten være en komedie eller en tragedie; aldri en blanding, tragi-komedie. Det skulle være en handling som skulle foregå på et sted over en kort tidsperiode. Dette kalles for handlingens, stedets og tidens enhet.

 

Under klassisismen forsøkte man å etterligne det greske teateret; derav navnet klassisisme. Det er derfor bemerkelsesverdig at Holberg som en av de ledende klassisister, bryter med antikkens krav i Jeppe paa Bjerget. Handlingen foregår på flere steder, og det er vell egentlig snakk om flere handlinger som henger sammen; først hjemme, så kroen, slottet osv. Dramaet utvikler seg dessuten fra en komedie til en tragedie når Jeppes historie blir oppklart. Det mest kjente dramaet i klassisismen bryter altså med de klassiske krav til et skuespill.

 

Hovedtemaet i Jeppe paa Bjerget er alkoholisme. Jeppe drikker fordi han har et elendig liv:”Alle sier at Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor Jeppe drikker.” Budskapet bygger opp om en vanlig forestilling i dag om at et problematisk liv kan føre til alkoholisme.

 

Vi kan også lese dramaet som en kritikk av føydalsystemets utbytting av bøndene. Adelen lever et liv i sus og dus betalt av bøndenes slit. Bøndene er totalt ufrie og blir dessuten pisket til arbeid og slått. Holberg legger imidlertid inn en advarsel om brå endringer når han viser hvordan Jeppe blir tyrannisk når han får makt, og vil henge ridefogden. Baronen understreker dette budskapet ved å advare om å gi bønder makt.

 

Kjønnsroller er og et tema. Holberg gjør et artig grep ved å snu kjønnsrollene på hodet når han lar Nille slå Jeppe. Dette skaper en komisk effekt, men sannsynligvis har Holberg en dypere mening. Vi vet at Holberg ikke var fjern for at kvinner burde likestilles med menn. Dette han får han frem ved å la Nille bryte Bibelens formaning om at kvinner skal være mannen underdanig. Dermed får Holberg forsiktig frem sitt likestillingsbudskap uten at det blir påtrengende.

 

Holberg bruker ulike personkarakteristikker som et virkemiddel. Jeppe er en dynamisk person som forandrer seg gjennom dramaet. Han går gjennom ulike stadier der han innbiller seg at han er kommet til paradis, blitt til baron og deretter tilbake til bondestand. Et moderne menneske vet jo at dette er umulig, og dermed utfordrer Holberg tilskuernes fornuft. Dermed blir Jeppe paa Bjerget et opplysningsstykke der poenget er at man skal bruke sin fornuft og ikke tro på urealistiske fenomen.

 

De andre personene er stort sett uforanderlige typer med unntak av Baronen som får ny innsikt om sin stilling gjennom Jeppe.  Når Jeppe skjenkes full på slottet, avslører nemlig Jeppe at Baronens menn er korrupte og underslår skatter som bøndene betaler. Dette avslører Jeppe ved hjelp av enkel logikk: Hvordan kan ridefogden kjøpe sølvknappet kjole når han tjener 50 riksdaler i året? Altså må han stjele fra baronen. Også på dette punktet appellerer Holberg til fornuft.

 

De andre personene er typer. Nille er ond gjennom hele stykket, med unntak av en liten episode når hun tror Jeppe er død. Da viser hun faktisk kjærlige følelser overfor sin mann, men når Jeppe våkner til live fra dvaledrikken som Baronen har gitt han, endres Nille til den gamle, onde kvinne.

 

Jeppe paa Bjerget  er et klassisistisk drama som bryter med klassisistiske krav til et skuespill. Likevel blir dramaet regnet som et av de beste i perioden. Holberg viderefører det klassiske teateret og utfordrer tilhørernes fornuft. Dramaet blir dermed en viktig tekst i opplysningstiden.