Retting er ofte en prøvelse.
Etter 13 års skolegang kan produktet se slik ut:

”Gode” formuleringer eksamen hovedmål vår 2011
(Kunnskapsløftet til Clement begynner å bære frukter?)

Om eksamenstekster:
I Dagens samfunn syntes jeg det er bra at slike tekster når frem til ungdommen. Siden vi ikke får lese om det på facebook, er det godt vi får det på eksamen.

Om stigmatisering:
Enkelte er fortsatt i disse situasjoner, men da er det gjerne frivillig ifra kvinnens side om plassen på kjøkkenet og hennes valg av og ikke å søke høyere utdanning i motsetning til før hvor det ikke var særlig aktuelt og søke videre utdanning for ei kvinne med tanke på stigmatiseringen ifra samfunnet på den tiden.

Om Arne ”Gardborg”:
Gardborg ønsker å få fram at kvinner hører til på kjøkkenet i skikk og tro.

Om manns- og kvinneyrker:
Nå på 2000tallet er det vaneligere at vi snakker om hvilke husoppgaver som passer til hvem enn hvile yrer som er manns- eller kvinneyrker.

Om tekster fra 1880-tallet:
Begge tekstene jeg har jobbet med er samtidsrelaterte, den dag i dag og for 130 år siden.

Om beruselse:
Forfatteren oppfordrer alle til å beruse seg. “men med hva... alt etter behag”, når han skrev dette tenkte jeg at jeg aldri livet kommer til å forstå dette diktet.

Om fornuft og anarki:
Det vi da kan spørre oss selv om vil være at dersom en slik utvikling vil fortsette vil det ikke da den vestlige kulturen ende opp som et fullstendig anarki der alt i samfunnet baseres på menneskets fornuft og friheten til å ta egne valg?

Om tvangsgifte:
Men det har vært stort framskritt på det i nyere tid, nå er det nesten ulovlig å love bort folk, for hvis jenta den dagen ikke har lyst, så kan ikke foreldre eller noen tvinge dem til å gjøre det, det er frihet til å velge og alle har den rettigheten, det er noen religioner som enda er på det, men ikke i Norge.

Om homofili:

· Også idag er det ikke så veldig normalt å snakke til venner og familie med en gang hvis man har funnet ut at man er homoseksuell, for mange av dem som faktisk er det, så sliter de lenge med å få det ut siden de selv føler de er normale når de kanskje er ute på fest å ser at alle kompisene er med andre jenter og koser seg, mens han ikke har den samme følelsen og lysten til å gå til jenter når han egentlig helst vil gå til en gutt som han syns er søt og snakke med han, men da blir han jo igjen sett på som rar, at han ikke går opp til jentene og ber de til dans

· Hadde det vært noen eldre folk i 50 års alderen som ikke hadde hatt noe peiling innen dette temaet kunne du likså godt bare godt til en psykolog.

Om Bibelens syn på homofili:
Og med desse ord som er eit utdrag frå bibelen så er det også forsjåleg at vi menneskjer ikkje tydar om homofile.

Om historia:
Eg vil på slutten få si at eg er evigtakknemlig for at eg bur og lever i 2011 og har kome meg forbi alt denne urolege tida som har vore opp i historia.

Om fridom:

· Viss du kallar det og stå opp kvar dag og gjøre den same rutinen om og om igjen, og sitte i den same ”trafikkorken” om og om igjen ja da har ein faktisk oppnådd fridomen stil den er i dag.

· Alle personer har den friheten til å velge hva enn vil gjøre selv på den måten at ingenting er tvang men noe må gjøres for at du skal komme deg frem i livet.

Om lærdom:
Ei kvar kvinne skulle hat sjansen til og fått seg lærde på same måte som ein mann fikk den.

Om å vite hva en vil ha:
Så finnes det andre mennesker, som vet hvordan de vil ha det, men de vet ikke hva de vil ha.

Om målgruppe:
Målgruppa på dette her vil eg tru er ungdom med forskjellige flaue ting dem lurer på forskjellige ting eller har flaue problem som dei ikkje vil ta opp med foreldre eller kjende i og med at de hetter ungdomstelefonen.no .

Om reklametekst:
Teksten er plassert under bildet de er ikkje mye tekst m men den er ganske forståelig, bilde er ganske domminerandes de er ikkje overskrift men den finnest i bilde og den sier ganske mye om kva dette er , bilde kunne faktisk beskrive heile greia vil eg sei , så dei har samla samman bilde å teks å laga de til ein genial samansett tekst «Hvem er jeg?»

Om formål med en tekst:
Formålet med dette her vil eg tru er å hjelpe unge menneske med forskjellige problem å fikse eller komme med løysningar korleis dei eventuelt kan ordne opp eller komme ut av skapet å sånn uten å skremme vekk alle vennene dei har fra før av i og med at å ver homofil er ganske tabu for tida telefon linja deira er også heilt anonym så ingenting er flaut å si til dem noe som komme frem i slutten på teksten .

Om ”ungdomtelefonen.no”:
Ei god veninne brukte ungdomstelefonen som støtte telefon Graviditeten når ho hadde mange spørsmål og frustrasjonar så vil anbefale den vidare til kjende viss de er noe dei ikke tørr å ta opp med foreldre eventuelt som eg ikkje kan hjelpe dei til ,

Om reklamebilde:
Bildet til teksten viser 1 jente og 1 gut som står å ser ut som dei lurer på noe med ei tankeboble som går mellom begge 2 der de står « hvem er jeg?» og så står de ein teks «mellom dem unge svarer unge på spørsmål om legning og identitet» noe som igjen viser kva dei hjelpe med de står og at alle som jobbe der er enten homofil eller lesbisk noe som kommer godt med viss dei skal hjelpe folk som tviler på sin seksualitet .

Om APs valgplakat 1933 ”By og land, hand i hand”:

· Som for eksempel på smierbildet, ser vi at det mannen banker på er rødt, noe som kan tyde på at dette er en varm gjenstand.

· Det at Arbeiderpartiet kom ut med en plakat der det står ”By og land, hand i hand, hele folket arbeide” kan være en reaksjon på det moderne prosjektet siden modernistene var i mot de politiske systemene.

Om dikt:
Forskjellen mellom diktene på oppsettet er hoveddelen til Garborg der ramser han opp ting en kan kjøpe for penger men ikke få goder av.

Om retorikk:
Når er først har lest teksten og tenkt seg tanken om Etos at dette er ”trygt”, at det er unge som har vert gjennom dette du kan få snakke med gir det ekstra trygghet og dette virker da fornuftig dersom leser har spørsmål, som spiller på logikken i Logos og følelsene i Patos.

Om kvinner og opplysning:
Hvis kvinnen ble belyst og fikk kunnskap var det veldig negativt utover holdningen hennes.

Om fordommer:
Fordommer er det veldig lite av i dagens samfunn, men de få fordommene som er gjengangere er basert på statistikk og omtale.

Om kvinner:
I denne første teksten for vi et svar at kvinner er mer verdt og at kvinner skal ikke bare leve etter levestandarden, mens i den andre teksten må man tenke mer for å få et svar på hva forfatteren prøver å få fram.

Om tekster:
Disse tekstene er fra en annen livstid en den dag i dag.

”Gode” formuleringer eksamen hovedmål vår 2010
(Kunnskapsløftet til Clement begynner å bære frukter?)

Om lærere

· Elevene sitter på skolen og hører på lærere som er gått ut på dato da er det bare å få kommet seg hjem igjen og få pensjonert seg.

· Noen har ikke snøring i hva elever spør om siden de ikke skjønner språket dem sitt. Lærere kommer med stinkende svette lukt og skriftene skjorte som ikke er vasket på år og dag. Det er får de at de fortsatt lever i en gammel generasjon og ruger på såpa å vannet.

Om ungdom og gamlinger

· La ungdommen være unge alene de få åra som de har og kan feste fra seg alene, syns det er respektløst at gamlinger skal late som de er unge og kommer på ungdoms utesteder og skal sitte og se på oss som att de ”prøver seg” eller tror at vi ungdom vil ha de med inn i vår gjeng.

· Gamlingene sier vi går horete kledd siden vi da går med litt utringning eller viser litt hud som er helt vilt … på 80 tallet var kles stilen så vill og gal att guttene sier den dag i dag att ”vi ble sååå kåte ass på chiksa” der har de får det første tatt vårt språk og de prøver å være ungdom i kjeften som de faktisk får nesten til.

Om Lillelord

· Når han var ti år hadde han sagt plutselig under kaffen til onkelen noe om datteren som onkelen hadde fortalt han en hemmelighet.

· Han sier masse sånne ord og har sånne tanker som ikke familien på noen måte de kunne hadde trodd. Men tittelen på romanen kan ha en dypere mening. Romanen er kort, og forfatteren har variert setningene.

Om tro

· Vi kom fra et kristent land og da skulle det være vår tro.

Før og nå

· I de to tekstene viser det frem hvor forskjellige det var den gang som i dag.

Ordtak

· Du skal aldri ta alle fluer under en smekk.

Hvor mange feil er det i denne setningen?

· I soga om Gunnlaug Ormstunge fra 1200tallet og tegneserie stripen fra 2009 om Aldo Monrad har, tiltross for å være fra to forsjellige tidsaldere, mange likhetstrakk.

Pusteøving:

· Gunnlaug fra sagaen nektet av faren å oppnå målene sine, mens Aldo fra tegneserien ramser opp mange mål han har til faren sin som han egentlig ikke har for å få fram et poeng til faren om at selv om han ikke har de målene faren vil han skal ha så betyr ikke det at han er homo.

Årets sterkeste avslutning?

· PS: På del A beklager jeg hvis jeg har missforstått men jeg fikk beskjed av læreren at jeg skulle nevne at jeg ikke helt forsto teksten siden den var på nynorsk og jeg har fritak fra nynorsk slik at jeg forstå ikke mye av det, men jeg gjor så godt jeg kunne og håper resultatet ble bra.

Hva leste jeg nå?

· Visst man leser mellom linjene så kan man si at de stiller spørsmål til selve spørsmålet,
noe som igjen kan vise til en friere tid, slik som nå i dag, så er det færre tabubelagte spørsmål, man tørre å kunne utfordre seg mer og snakke mer åpent om ting, slik som homofili, arrangerte ekteskap, pedofili og misbruk er typiske eksempler som har vært tabu belagte i lengre tid. Mens i dag så er dette mer og mer normalt, selv om noe av det er positiv, men samtidig negativt.

Om Morgan Kane:

• Morgan Kane kunne trekke en pistol på 1/5 sekund. Det er ikke det samme som vi gjør i dag, men prinsippet er det samme!
  
  

· Som jeg har sagt beskrevet tidligere i teksten så er Morgan Kane som er skaperen av dagens mannideal. Mer moderne styre og mer ideer om hvordan skall selvbilde av en mann vare. Både politiske, økonomiske og kulturelle, styreform har bakgrunn i fra middelalderen som Kane har skapt og levert gjennom generasjoner.

o Kommentar frå Kane-spesialist Fred Arnold Olsen:
Tilbakemeldinga til forfattaren kan til dømes vere at hadde Kane lese denne analysen, så hadde han truleg kjent en prikking midt på ryggen, stirret nedover neseryggen og revet opp sin 45 Colt Police Positive og pepret manuset til det ugjenkjennelige.  Etterpå tipper eg han hadde rulla seg ein tynn Bull Durham sigarett, tinga ei heilflaske Old Gran Dad i vissa om å ha gjort ein god jobb.
Charlie Katz

· Morgan Kane var en bankmann som ble født i Bærum i 1934, han gjorde sitt livsverk på en skrivemaskin. Han skrev bøker og det kan ha endret noen av maktens menn i deres talemåter og karrieremessig manøvrering, men aldri deres sjeleliv og selvbilder. Kane er helten til noen av mennene den dag i dag. Et eksempel på det er Kjell Hallbing. Han mener at Kane har preget menns væremåte, spisevaner, forholdt til kvinner og til andre menn for alltid.

· I essayet Generasjon Kane, som er skrevet av Ingebrigt Steen Jensen, så trekke han inn store ledere, og sammenliger dem med en Morgan Kane, som er en bok skrevet av bankmann fra Bærum. Her blir mans ideal fremstill som en cowboy.

· Morgan Kane var en bankmann som ble født i Bærum i 1934, han skreiv bøker som beskreiv en god mannsideal.

· Unge i dag tenker likt som Morgan Kane gjorde i bøkene, om at kvinner skal se ut på en spesiell måte, at gutter kan ikke ha noen spesiell kontakt med gutter, men dette er noen som varierer egentlig, for det er noen gutter som er kompiser som gir hverandre klemmer hvis det har skjedd noe bra. Men da er det alltid fort med en liten klapp på ryggen, ikke slik damer gjør med hverandre eller slik menn og damer gjør.

· Morgan Kane ble skrevet en gang etter krigen Norge var med i, og da var verden annerledes enn på 1200 tallet. Han var en mann som gjorde som han ville, dette var ikke noen du kunne gjorde 700 år tidligere.

Om sagalitteratur/vikingtid (Soga om Gunnlaug Ormstunge):

· Det vises seg at den teksten som er skrevet på 1200-tallet fantes ikke skole og de måtte gifte seg kanskje på engang og fikk ikke lov å ha kjærester. Det var ikke slike ting som lagidrett den gang som i dag.

· Det første utdraget som er Soga om Gunnlaug Ormstunge er det og ut å reise utenlands reisegodset er pakket og personen klar.

· Men når det sto mellom valget å velge ny høvding blant 2 brødre så var det ikke nok og bare ha muskler. Man måtte ha god kunnskap for å kunne overliste fiender som var sterkere enn deg, og det var ikke bare bare å lage en plan for hvordan økonomien og handelsflåten skulle klare seg, og hvordan skulle man kunne forsikre alle om at når snøen kom så hadde de nok mat og drikke til at alle skulle overleve en hel vinter uten jakt og fiske hvis man ikke var en klok leder?

· Utdraget Soga om Gunnlaug Ormstunge er på Nynorsk, er selv fritatt fra dette faget og har aldri hatt noe opplæring i dette faget. Hadde problemer med å forstå teksten, synes ikke dette var rettferdig.

· Jeg har lest tekstene og slet litt med å forstå den første teksten, Soga om Gunnlaug Ormstunge. Dette tror jeg er fordi den er gammeldags, du merker at teksten er gammel og ikke skrevet i "vår" tid. Den inneholder mye tekst og masse detaljer, noe som gjør teksten litt langsom kjedelig. Aldo Monrad er kjekkere å lese, både fordi den er nyere, skrevet i vår tid og illustrert med bilder. Begge tekstene er 'far og sønn' preget.

Om mannsideal:

· Livene våre blir mer påvirket av det fiktive en vi er klar over eller liker å tro sa den britiske tegneserie forfatteren Alan Moore som står bak bla annet watchmen, v for vendetta og batman the killing joke, dette er nok sant også, dagens mansidelaer kommer stadig mer fra det fiktive å mindre fra samfunnet rundt.

· Et godt eksempel er filmen Top Gun med tom cruise i hovedrollen, på grunn av filmen kom det et nytt syn på idealmannen, en tøff pilot som også var god med damene, pilotbrillene og sveisen han gikk med filmen ble veldig populært i etter å fikk uten tvill stor innflytelse på den generasjonen.

· I vår morderne tidsalder er det ikke bare et men mange mannsidealer, en godt betalt atlet, sjef for et eget selvskap, investor, eller trive med gammeldags fysisk arbeid.

· Dette fører til at idealmannen varier fra person til person, før var det jo ingen tvil om at være storbonde sånn som i Gunnlaug ormetunge var man helst skulle gjøre med livet sitt, eller en tøff cowboy som Morgan kane, hvem kunne finne på å si at nei jeg vill ikke være sånn, ingen for det var slik det var på den tiden.

· Et stereotypisk mannsideal som ofte går igjen i dag i filmer og tv spill er en hvit mann i 30 åra som er glad i vold å ikke liker å følge regler, dårlig men et faktum, yngre generasjoner vill nok ta etter dette.

· Mannen skal fortsatt også være tøff, til middag skal det være biff å det skal drikkes øl eller sprit, vin og rusbrus er for jenter å skal helst ikke røres av menn.

· Det som også er med idealmannen er at av og till merker vi ikke på virkningen en gang, vi gir det lite tanke selv vi oppfører oss en spesiell måte, vi tenker slik er det bare uten å vurdere om vi har tatt ord og utrykk eller være måte fra en tv serie eller andre personer.

· Å det vell det som egentlig beskriver idealmannen best i dag, ingen fasit vi tar litt fra her og der i tro om nå oppfører vi oss mannlige og tøffe. Vi er jo trossalt tøffe menn vi kan jo ikke ha feil kan vi det?

· Er det noe som har forandret seg mye opp igjennom historien så er det mannsidealet, fra rik senator til hardt arbeidene bønder, det har alltid væt uskrevene regler for hva som definerer en mann, både dagliglivet å i senere tid fiksjon har hatt mye å si for hva som er ideal mannen,.

• Er en mann bare en vanlig mann som har mannlige kjønnsorganer, eller kreves det mer for å være en mann?
  
  
• Må man vær stor og sterk, eller betyr det ingen ting for å være en mann? Vel det kan vel være begge deler, det spørs vel egentlig hvilken sammenheng det settes i.
  
  
• Mens nå er man en mann viss man er god med munnen, hvis man kan snakke godt for seg så er man en mann. Men man er og en mann hvis man kan bevise for andre at man kan sloss som en mann og stille opp for seg selv, og andre. Det kommer helt an på hva man legger i ordet «mann».
  
  
• Han mener att denne generasjonens middelalderske menn er alle sammen barke harde og kalde Cowboys ifra ville vesten som røyker tobakk, har mistro til fysisk kontakt, har et svakt hjerte for vakre kvinner og viser ingen nåde for hans fiender.
  
  
• Nye mål en dag kommer dagen der ikke blir mer mål.
  
  

· Min mening om mannfolkene er at de er noen søte mennesker, men de ofrer for mye av og til og tar litt feil valg for å få mye status. Jeg føler at gutter blir veldig lett presset av å ha en stor status, de må ha en flott bil, mye penger og en flott kjæreste/kone. Alt må våre flott eller fint, å helst ikke kun godt nokk eller bra. Jeg skal ikke greie alle under en kam, for alle er ikke slik å alle er ikke like.

• ..den mektige grunderen Kjell Inge Røkke som startet med en liten fiksebåt ….
  
  

· Statsministeren er en mann og alle mektige personer som kan påvirke hans valg er menn. Hvordan har det blitt slik? Menn har vel ikke alltid fått en rolle med mer ansvar fordi at de kan jobben bedre! Eller har de det? Menn har gjennom flere hundre år vært de ledende i sine forsamlinger, så hvorfor skulle vi ha lyst til å endre på noe av det nå som det fungerer så bra. I gamle dager hadde de ikke noe godt samfunn med eget storting og eget militær for angrep og et eget for defensive handlinger. Verden var ikke like ”liten” som den er nå. Vi har teknologi som gjør det enkelt å kommunisere med andre land, og jammen santen; sitter det vel ikke en mann med makten i USA også! Hvordan kan det ha seg at en så stor del av dagens lille verden styres av menn?

· Vi har ikke lenger store tanker rundt hva vi skal bli eller hvordan vi skal bli det, derfor kan fremtiden for lille Norge være usikker når den nye generasjonen skal ta over. Hvordan blir det når en som er bodybuilder skal ta over Statsministerrollen? Hvordan kommer sønnen til kronprins Haakon til å bli seende ut som konge? Mye er usikkert for den norske sønns idealer. La oss håpe det går greit!

· Hva var det egentlig så skjedde? En av teoriene til denne enorme forandringen i mannsidealet er påstått å ligge i kvinners bruk av p-piller og andre hormonforandrende midler som har forandret deres kjemiske mekanisme som slår av på hva som anses som en tiltrekkende mann.

Om generasjoner og språk:

· Det å få barn gjør deg selvstendig, voksen og du får instinkter.

· Min personlige mening er at du er gammel når du begynner å få grå hår svært private steder, og menn sliter med innpotens og prostata problemer, man er også gammel når man bytter ut Senkveld med Tomas og Harald(realityserie) for så å se på dagsrevyen, og en kjip dokumentar om 50 tallet. Og ikke minst vist du kjenner deg igjen i dokumetaren, da er man virkelig gammel, men det som er så godt at alle har forskjellige meninger, og det virkelig ikke finners en aldersgrense på når man har blitt gammel.

· Man treffer ofte på desperate eldre personer, som tviholder på ungdommen, å nei ikke ’’ungdommen’’, men hvordan det var, ja nemlig hvordan det var å være ungdommelig, man kan se eldre menn spankulere rundt i baggy jeans, å store t-skjorter, med en diger lue, som så vidt rekker ned til skuldrene, man kan også være heldig å treffe på damer i 40-50 års alderen, som har på seg korte topper, og miniskjørt, å kun iført en alt for liten g streng under det igjen, opp på toppen av det hele så rekker g strengen langt opp til ribbene, hvor for så vidt toppen også stopper, og resultatet blir da lite i øyenfallende, som du gjerne kan tenke deg.

• Men det at hun kler seg litt opp som en ungdom og det går meg litt på nervene og fordi hun er jo ingen ungdom lengre, men som sant skal sies er det bedre at hun kler seg litt som en mer ungdommelig person en enn gammel person.
  
  
• Min far er stykeløfter han er over 50 år men han er fortsatt 4 ganger Norges mester.
  
  
• Jeg har sakt det til han før og far du er for gammel til dette.
  
  
• Det programmet der for folk til og le hvertfall meg. Når du ser hun gamle damen går rund i byen der med en trille koffert som eldre folk bruker når de er ute å handler. Jeg husker ikke helt navne på damen men det som er så spesielt med henne er at hun ikke kler seg noe ungdommelig. Men hun er så gammel som du kan få det med pels jakke og pels lue, skinn hansker er også med.

• Men dette blir bare mer humor en at hun tror hun er ungdommelig men vi som er seere skal jo tror det som om at er ikke er ment å være ungdommelig.
  
  
• Hvis politiet tar noen på østkanten så kan ikke østkant menneskene kjøpe seg ut av situasjonen og blir dermed straffet for handlingene sine, selv om handlingene deres er en dråpe i havet, i motsetning til dem på vestkanten sine handlinger.
  
  

· I dag blir også banning brukt til å svare foreldrene med om man har to vidt forskjellige meninger. Banning og kjønnsord går i ett. Det er nå vanlig å si kuk og fitte, og utenkelig å si ”de edle deler” eller litt finere ord.

· Selv lærerne sitter for tiden på facebook, mens elevene må lukke ned skjermene og lese noen jævla tørre tekster! Hellvete heller så skrudd i hodet det går an å bli!

· .. så har vi foreldrer som kjemmer bort barnet sitt..

· Hvis vi skall se litt på likeverdighet mellom kjønn når det gjeller mannsideal det er synlig at hunkjønn er ikke beregnet som en viktig rolle spillende figur, men er beregna mer som eigedom som menn eiger.

· Historien, arving av eigedomar, etterfølging av kultur og religionen har komt seg gjennom generasjoner i mange år til den dag i dag.

· Siden tidenes morgon har folk fått barn.

”Gode” formuleringer eksamen hovedmål vår 2009

• Bokmål og nynorsk betydde veldig mye for Norge i 1840 årene.
• Åsen og knustes utrykker klar og tydelig at de ikke liker fremmede låneord.
• Teksten til gro Dahle er skrevet på vanlig bokmåls dialekt, men Bjørnstjerne Bjørnson skriver mer gammelnorsk.
• Eg have to gutar på 16 og 4 år.
• Eg have vore like varsam med dei begge to.
• Arv og miljø synast eg er eit sterkt utrykk.
• Tross at vår versjon av Bjørnstjerne Bjørnsons ”Ja, vi elsker” er språklig modernisert, ser vi at han bruker gammelnorsk, noe som minner mer om dansk enn det norske språket vi bruker i dag.
• De bildene jeg ser for meg er mye glede og jeg ser for det norske flagget som ettersom det er jeg forbinder mye med frihet og når jeg leser dette diktet får jeg bilder i fra 17 mai hvor barn er glade og synger med den norske flagget i hånden.
• Me svømmer ut at ei bryggje som liggjer om lag 20 meter ut på vatne, me kjem oss opp at bryggja og slikkar litt sol, mens me ser bort at hundane våre og ler, det er rart i hundeverda, fyrst så sloss dei for at setje kvarannan på plats, så lekar dei som om inget aldri skal ha skjedd.
• Kulturer kan leve om hverandre så lenge det ikkje oppstår konflikter, som for eksempel noen som mener sin kultur eller tro er bedre enn en annen og vil gjøre noe med dette, noe om dagens overbefolka verden er vitne til så er det ikkje alltid folk kan respektere eller forstå andres kulturer og da bryter det gjerne ut krig, borgerkrig er det mest vanlige navnet på slike kriger i og med at de oftest skjer innenfor et lands grenser.

”Gode” formuleringer eksamen norsk sidemål haust 2008

Om kunnskap:

· Eg trur det er ein hårfin banlanse mellom å kunna for mykje og for lite.

· Men etter min mening er det jo greitt med litt "allmenn kunnskap" slik at vi kan føle vi har litt "kontroll" over kven de dater, kva de eter og hor de går ut.

Om lesing:

· Eg leste i se og hør her om dagen faktisk.

· Det er litt kjekt og sitte og kose seg med et blad, sitte der og lese og kikke.

Om lærebøker og undervisning:

· Mange setningar i lærebøkene må du nesten ha gått på høgskule fleire gangar for å forstå.

· Lærarane og undervisnings materialet tilsvarer ikkje alltid dei kunnskapane som tidlegare var.

· Mange synast stoffet dei har er tungt og sovnar i timen, lærarane kan mange gangar være tunge og ”tørr” å høre på.

· Frå 2007 begynte det eit ny skule reform der elevane skal bruke mindre og mindre skule bøker.

Om utsjånad:

· Du lyger kvis du seier at det ytre ikkje tel.

· Mote er så myskje. Eg tenker da, kvordan skal folk få gått rundt i det tøyet der.

· Det er veldig viktig å ha eit bra ytra, det er akkurat det som forteljar dei om korleis du er på innsida.

· Det er rett og slett livsviktig at du har eit bra ytra, du får så mykje meir igjen får det.

· Er me vorte så opptekne av vårt ytre at verda står i fare for å varta utrydda?

· Spør du ein bonde frå Jæren, kor mange timar han brukar foran spegelen.

Om å vekse opp i indre Ryfylke:

· Prisar eg meg lykkeleg over å ha vekse opp i indre Ryfylke. Der kydne er finare enn kvinnfolka

Om motar:

· Jenter utan sminke er som at huset er bygd opp ned, det går ikkje.

· Gutar utan mote og utan wax er jo som å ete 30 sigg. Noko som heller ikkje går.

· At dei må sjå korleis moten bygger seg opp, klare deg ikkje det så har dei ikkje mye å gjere på denne planten.

· Eg satt ein gong å såg på et modellshow der modellane vart så tynne at lårene deras vart like tjukke som mine overarmar. Då kunne eg ikkje sjå meir.

Om bilkøyring:

· Det forundrar meg ikkje om det kjem ein bil snart som friskar opp lufta når eg kjøyrar.

· Ein av grunnane til at eit sånt prosjekt blir gjønomført er at folket skal slutte å bruke bil og ta bybane og buss for å hindre osonlaget til å bli meir ødelagen.

Om å velje feil i livet:

· Helt fra antikkens tidsepoke har me kvart fascinert over korleis livet vårt kunne ha kvart viss vi hadde tatt noka andre val i livslaupet.

Om alle over 40:

· Når vi ser på aldersgruppa så er det så forskjellig, dei som likar denne slags teknologien og meina at ein dag kan detta bli virtuell røyndom er dei som er frå 18 tel 40, men dei som er over detta her meiner det er botkastet og meina at dei aldri kan kome til bruke slike ting til og kome til ei draum.

· Dei årstida vi leve i er ikkje slik lenger at alle kan snakke som om dei var 40 år gammal.

Om å vere seg sjølv; nok:

· Du e den du e, og eg synest at du skal kle deg og oppføra deg som deg sjølv ha din vær din eigen personleg heit det e da du har kontroll og det e da du er deg sjølv.

Om å dele gottene:

· Så når ein har en bra ting, må dei andre å fenge det.

Om det gode liv:

· Dei vil leve meir og mer i sin verda.

Om tilhøve far-son-dotter:

· Det er som regel lettare for en far å være med sonnen sin en datteren sin og det samma gjeldar sonnen.

Om feittleik:

· Er du feit, håper eg du leggar merke til det sjølv, folk står jo nesten å ler deg langt opp i tryne.

Om å byg(g)e landet:

· Ein man bygar ting etter konstruksjonsprinsippa som i planter.

· Dei lagar maskinar som skal konkurere mot ei anna maskin også skal det avgjerast kven som får pokalen.

· Med ein teknologi og Ingeniørvitskapen på høgt nivå, får dei eigenlagde hotelar som ser ut som eit skip.

· Vi kan slå fast at mennesket har blod på tanna når det gjeld oppfindinar, men ikkje lengre e det bare å overleve vi skal.

· Helt sia Farao's tid har vi bygget pyramider høge som fjell.

· For mange år tilbake så byggjet å skapte vi, det som ble byget da var huler, trehus og enkle klede frå dyr som holdt varmen, de hadde ingen arndre ressursar enn eg sjølv.

· No bygger og skaper vi det vi fe plass te, so viss det ikkje er plass til det, lagar vi pass.

· Eg vil sei at heile vår eksistens er grunnlagt på å gjera noko.

· Eg trur eg kan konstatere at då er likesæle kva ein lage, så lengje da gjer den individuelle personen ein velnøye.

· Ditta skaper vi, blir ikkje historisk men vi gjør det for å utvikle oss, og forandra å få det meir modernaistisk.

Om faren med å sjå film på tv:

· Og i dei aller fleste filmar du ser på tv skjermen så e det alltid ein vakker kvinne eller mann med i filmen som slukar øyane dine.

Om dataspel:

· Det e nokon som e så hekta at de skulke skulen for og kjøpa det og der etter dra heim og spelar, for og væra føyste man, i gjengen te og ha prøvd det ut.

· Dei siter inne på rommet deires og speler det att og attan.

· Til dømes nede i ulanda der en dreper naboen sin men ingen bryr seg om da, det var det vi gjorde i det dataspillet vi fikk til jul.

· Om de ser noe på tv at en heil del med folk er blitt drept av et skyte drama, barre trykk på knappen og så er kan de reise seg å starte på nytt, men dette er jo den verklige verden der er det ikke noe som en ekstra sjanse vis du muser livet.

· Det er jo kjipt vis da "legger" som det hetter på godt data.

· Me kan leve ein vanleg og trygg kvardag i virkelegheiten som ein å annan elev ved ei skole, men kvelva seg forran datamaskina på kveldane, å rigga seg opp til ein annan verden med bare eit par tastetrykk på tastaturet å fks være innbyggjar og krigar i den farlege World of Warcraft verdenea.

· Men skal spel og data bli så verkeleg at nokon ikkje kan skillja mylla dataverda og den verkelege virkelegheit.

Om media:

· Nei, vi lev i ein mediastyrt verden der den 4. statsmakt har alt for mykje å seie om det området Korleis du blir slank på 14 dagar eller ein suppekor her og en pulverkur der som gjør deg slank. Du må faktisk arbeida litt for det.

· Desse førebidet vi har i mediene i dag er usanne for både menn og kvinner, for konsekvensene er slankehysteri og sterorider som kan og ende opp i mortaliteten.

· Visst mediene hadde kutta ut alt eller nesten alt om kropp og utsjånad og heller meire fokusert på ”normale kropper”, så kunne dei fleste likt det indre og det ytre.

· Kven eg sjår på korleis Spitznogle skriv om medierøyndommen er eg mykje samstemt i kva ho meine.

· Pressen blir i mang ein tilfell kalt for den fjerde statsmakt, på grunn av deires rolle som kritiker og overvåker som dei har fått mykje får, og ikkje får å ivareta den enkeltes individs interesser.

Om personvern:

· Kven eg tenkjer me om, er det einaste svar eg kjem på, strengar personvern.

· Kor går eigentleg grensen mellom å dokumenter mennesklig undergang og – nettopp gjennom å gjera dett – å dra til ein?

Om media og kvinner:

· I medier blir kvinnar fremstilt som at alle må vere tynne og ha puppar.

· Og som ho sjølv sei, får jo dei som har set bilete av ei neddopet og fortvila kvinne i berre undertøyet, fastbundet på ei båre på veg til psykiatrisk verdsetjing, er det rimeleg å tru at effektiviteten til nyhetsbyrået kjem til å lønna seg.

Om nåtid og fortid:

· Nåtida er nok ikkje slik ho vart før tildags.

· Vi har gått gjennom F.kr, E.kr, viking tida, huleboera, middelalder, 1 og 2 verdskrig.

· Rundt 1800-talet var ikkje skilnadene så store her i Noreg.

Om å bry seg:

· Let oss ikkje lat som dett ikkje angår oss.

Om å vere ungdom:

· Så dere vaksne opne augona og øyrna dekast, lytt til ungdommane og forstå at da er ikkje lika enkelt å vera ungdom og gå på skule.

”Gode” formuleringer

eksamen i norsk hovedmål/fagdag 2008

Om nynorsk og språkhistorie:

• Nynorsk skaper en humoristisk effekt.
• Situasjonen er i dag som den var for flere hundre år siden; folk fra bygdene snakker dialekt og skriver nynorsk, mens folk i byene skriver bokmål.
• I 1951 gikk riksmålet til protest.
• Høyre støttet landsmål og Venstre riksmål.
• Dialekter derimot, er på en måte et individuell bokmålssnakk.
• Det så ut som om nynorsk skulle ta over som skriftspråk i Norge frem til den skjebnessvanger dag: Niende april 1945. Problemet var at ihuga nynorsktilhengere som Knut Hamsun konverterte til nazismen og skrev på nynorsk.
• Regjeringen bukket under for presset og drømmen om ett samnorsk skriftspråk brast til slutt sammen.

Om Ivar Aasen:

• Hadde det ikke vært for Aasen og Wergeland kunne vi snakket flytende dansk.
• Ivar Aasen kom fra de indre bygder på Sørlandet.
• Ivar Aasen var en grepet kar.
• Ivar Aasen beveget seg flittig rundt i landet og var ikke av den innadvendte typen.
• Aasen var mye for seg selv og pleide å skrive på stein og hogge i stein.
• Aasen starta med å sjå på sin eigen dialekt, og dette syntes han var vanskeleg fordi han måtte gå 400 år tilbake i tid før Noreg vert styrt av Danmark. 

Om historie:

• Vi har kommet langt siden stein alderen, men nå har utviklingen stoppet litt opp.
• Etter Napoleonskrigene gav Danmark, Norge til Sverige som takk for hjelpen.
  
  

Teksttolking:

• Teksten er modernistisk fordi det er mangel på kristendom i begravelsen.
• Han drar alle under samme kam.
• Virkemidler i denne novellen er bilder du kan se for deg hva som skjer i teksten mens du leser kan du lage et bilde av det som skjer med mellom mor og sønn. Noe som forfatteren er flink til ved at skriver novellen slik at vi som leser den har det lett for å komme inn i handlingen når han bruker bilder som et virkemiddel i teksten.
• ”jentenes oppgave er å holde guttenes potens oppe” dette er ikke helt rett mener jeg, slik jeg ser det er det like mye guttene sin jobb å gi oss det vi skal ha, som at vi skal gi dem de vil ha. I dagens samfunn er det likestilling.
• De jentene som har som oppgave i livet å holde guttenes potens oppe, og de guttene som har sinn livsoppgave å ha bil, klokke og platinakort, vet hvirkelig ingenting om livet. Landet har en fremtid det spørs bare hvilken og hvordan.
• Mona forteller at dem skal fyrst i kirke der oldefar ligge så seier hun at presten snakker litt så skal dem sette han i grave ned i jorda, som oldemor var i graven.
• Så når folk bruker omgrepet ”utlending”, tar han eller hun med seg så mange forskjellige mennesker under ein kam, at kva enn vedkommande seier blir det ganske så usannsynlig.
• I USA i dag, som gir seg ut for å vere det meist demokratiske landet i verda, kan vi finne ugler i mosen.
• Moren sier jo de kommer til og spør når vi sitter å spiser vil de lure på hvorfor du ikke er med du som er så glad i boller.
• Det var aldri noen skriftlige tekster for eventyr når disse fortellingene ble utbrudt, kanskje fordi det ikke var så praktisk å ta med seg masse papir og bøker når man var på vandring.
• Det jeg er enig med Shabana i, er at Norske menn er veldig forsiktig med å legge igjen penger der det trengs.
• I teksten og språket bruker hun noe avansert språk på noen ord og setninger, men lett og forstå.

Om internett:

• Nye internett sider som youtube og facebook har kjem får fullt.
• Fleire internett sider har ingen muligheit til å kontrollere alt som blir lagt ut eller skrivi, og derfor ligg ofte mobben fleire månader ute for allmenta.

Om kriminalitet:

• En hører stødt og stadig om unge som drikker seg fulle, havner i sengs med en villt fremmed, og våkner neste dag med kjønnssykdommen klamydig, eller i værstefall gravid.
• Dei kriminelle gjengangere er tilbake før dei som har blivit fornærmet av deira handlingar veit ordet av det.
• Det er hovudsakleg praktisk anlagte menneskar som utførar kriminelle vanehandlingar som tyveri, verbal sjikanering og fysisk sjikanering. Noko som forklarar kvifor det er fleire kriminelle håndverkare, elektrikare og rørleggare enn advokatar, legar og revisorer.
• Anastistene kan bli redde for å gå ut.

”Gode” formuleringer

eksamen i norsk sidemål  2007

• "Dettar er ulovlig"
• "Idola deies"
• "I øgne"
• "Ein liten jente"
• "Alle veit jo at ein så tynn dame, som man ser trener kvar dag, ikkje ligger på senga å ete sjokolade i sitt finaste undertøy."
• "Kvinnana deras"
• "Annkjøpe"
• "Egan"
• "Kosstilskudd"
• "De religiøse ikkje drikker alkohol i helgene å går på festar med de andre frå skulen eller i klassen."
• "Da er utruleg mange meir feite folk i dag enn, når de ikkje hadde barbie, plastisk kirurgar, og tynne damer eller muskuløse mannfolk rundt oss heile tida." 
• "Slek"
• "Nokke"
• "Dei unge, framtidige syklistane ser at idola deies blir tatt for doping og diskvalifisert i likskap med ti andre, og han uskyldige og udopa som kom på ellevte plass stikker av som vinner, men blir ikkje spesielt hausa opp ettersom han eigentlig kom på ellevte, og dessutan var han sikkert dopa han også; berre at testane ikkje kunne bevise det."
• "Å få større puppar er blitt et vanlig fenomen i Noreg og."
• "Før var da var da bare kjendisar å fil stjerner som gikk under kniven, men nå gjør vanlige folk det kvar dag. nase, munn, rumpe, fett suging, og forstørre puppene er det vanligaste."
• "Å sluttar å tenke så mysje på oss sjølv."

”Gode” formuleringer

eksamen i norsk hovedmål/fagdag 2006

• Dårlig språk kan skyldes veldig dårlig ordforråd eller at det er noe grammatikk feil men alt dette kan jo læres men det av seg selv.
• Før i gamle dager  hadde de bare papir og blyant, så da hadde de ikke mulighet til å endre på språket.
• Det norske språket har vært i endring siden Kari og Ola Nordmann ble bannlyst fra edens hage.
• I minst førti år har språket vært i forandring.
• Det skjedde en vandring fra steppene i Svartehavet i år 400 f. Kr., og det utgjorde at greinen germansk kom.
• På Vestlandet snakket de norrønt og på østlandet snakket de svensk og dansk.
• Nordlendingene og islendingene snakket etter hvert samme språk, nemlig norrønt.
• Norsk kommer av islandsk.
• I 1050 begynner kristendommen å komme.
• Hva skulle vi vel gjort uten ostehøvelen, bare kjøpt skivet ost?
• Ibsen ble 37 år gammel.
• Ibsen ble født i Bergen.
• Ibsen begynte sin karrigjære med å skrive skuespill men gikk ettervært over til romaner.
• Ibsen fikk skrevet mange romaner.
• Ibsen er jo "nynorskens far". Han ville bevare dialektene. Altså slik vi snakket der vi kom fra.
• Så gikk dansken over til ny norsk som Bjørnson er far til. Der etter begynte folk å skrive bokmål og snakke ny norsk.
• "Et dukke hjem" handler om hvordan forholdet til en man og en kvinne.
• Island tar ikke å ødelegg det islandske språket.
• Ser vi på de eldre, er de helt bunden til gammel norsk. De har hatt få påvirkninger opp gjennom livet deres.
• De fleste media står på bokmål.
• Til og med på skolen må en tolke og skille nynorsk og bokmål selv fordi læreren skriver på sin måte, kanskje det motsatte av deg eller en blanding.
• En dag vil nok kanskje folk prate uten noe fast rim eller mønster - bare slang.
• Det at kjønns ord og seksuell legning blir brukt til å sverte andre menneske, og bare bruken av ordene er krenkende. Mennesker bundet egentlig tenker mye over det enn sier før en sier det.

”Gode” formuleringer

eksamen i norsk sidemål 2005

• Det vil være galt å gre alle sidene med turismen under ett jafs.
• Alarmen går om at distrikta våres bler tøymd for folk og byvandinga har starta for fullt.
• På landsbygda bur det beira bondeknølar og tomskallar som lever i si eiga verda.
• Eg har eit spørsmål for denne teksten, kvasleis lokalsamfunn bur eg i? I såfall, burde eg bu der?
• Masseturismen er kor flyselskapet ofte arrangerer turar til.
• Folket var fulle av gledesrus etter oppløsningen at det ble et stort flertall av stemmer som gjorde at vi fikk en egen rettskriving i 1907.
• Å reise er et helt normalt uttrykk som blir brukt av mennesker i alle aldre over hele verden.
• Dei fleste landa i verda lever av olja.
• Den globale økonomien varierer med sine formål.
• ……jomfrudommelighet..
• Kva skal ein egeintlig med ein nål i ein høystake.
• Slosting, det er noko eg har så og sei null-toleranse for.
• Utan at Norge i 1905 hadde vore ein eiga stat ville for eksempel ikkje det vore nokon garanti for at Norges historie frå 700 til 1400 tallet ville vore ein del av skulen.
• Ei kake på Storting og slott ville ikkje blitt nok til at det kunne bli regnet som feiring.
• ..paramydane…
• Den norske kongen Snorre…
• Tyskland falt for Norge.
• Vi liker å bu lokalt, då slepp vi å tenkje på heile landet og alle problema der omkring.
• Norge har alltid jobba for å vere eit land som skil seg ut ….
• Jeg konkluderer med at så lenge man har noko å feire så kanskje man berre burde gjere det da.

"Gode formuleringar"

Eksamen i sidemål/fagdag 2004

Visste dere

· at "kløyvd infinitiv var det store spørsmålet på 20-talet"

· at "alle dialektene har fått ending etter hvor de bor"

· at "Aasen ville byggje det norske skriftspråket på norrønt, det vil si ikke på grunnlag av dansk som vi snakket da vi var under Danmark på 1800-tallet"

· at "Det er mange ting så kan spele inn på samnorsken, både på godt og vondt, for eksempel kvifor forandre på noko som har fungert i så mange år."

Andre gullkorn:

• I novella ”Den grønne kommoden” stifter vi eit kort bekjentskap med eit ungt heterofilt kjærestepar og  handlinga strekkjer seg over to A4-sider
•  Lesing er med på å førebygge analfabetisme.
• Barne og ungdoms litteraturen har den størst betydaninga for enkeltmennesket. Som du kan sjå har den vært der  så lenge du har vært her, og sjølv om du ikkje er oppmerksam på det har du fått den med deg, sjølv om du  vil  eller ikkje.
• I drivhus er det og ofte mykje ugras som ikkje skal vera der.
• Folk er generelt begravd i barn og ungdomslitteratur.
• Ivar Aasen og han sin politikk var noko som gjorde at Noreg blei lyfta fra eit U-land til eit I-land.
• Debattar raste så intenst at det neste var tilløp til borgerkrig. (om språkstriden)
• I takt med tida, blir alt enklere.
• Bøkene man leser utviklar seg i samme grad som puberteten.
• Mot midten av 1900-talet i etterkrigstid kunne ein til dels ane samnorskens fødsel.
• Etter at de to språka blei jamstelt har de bare fått flere og flere tilhengerer.
• Til slutt måtte norsk språkråd la fuglen fly og samnorsken blei historie.
• Både talemålet og skriftspråket utbrer seg mer og mer geografisk.
• Det kan ofte være lett å tenkja at samnorsken skulle vunne fram.
• Bøkene fungerer nærmest som en tredje forsørger.

· Når ”bærumsblæer” frå unge høyre kjem med ein button kor der står ”side mål suger” trekker tankene mine seg mot ein annan diskriminerande hendelse på 1800-talet. Amerikaneranes nedslakting av indianerane. Dei ufordragelege innføtte meneska som ikkje nytta av krutt. Villmenn som berre ville leve eit roleg liv i takt med naturen. 

Einar Nodland
Randaberg videregående skole