§
Tidslønn
o
Time, uke og månedslønn
o
Tillegg for ubekvemt arbeid og arbeidstid
§
Prestasjonlønn
o
Akkord
§ Ofte
innen håndtverk
o
Bonus
§ I
større selskaper både individuelt og generelt
o
Provisjon
§ Salgsbransje
Hva skaper lønnsforskjeller?
Historikk
o LO
(Landsorganisasjonen) (1899) - sammenslutning av fagforeninger
§
Fagforeninger dannet tidligere
(Thrane-bevegelsen 1848)
o NHO
dannet i 1900 som svar på arbeidstakernes organisering
§
Støttet høyresiden i politikken med pengegaver
o 1900
– 1917: stort sett rolige forhold
o 1917
- 1927: radikalisert og splittet
arbeiderbevegelse som følge av paripolitikk og revolusjoner ute i Europa
§
splittelse i
synet på tilknytning til Sovjet
§
lønnsnedslag og deflasjon utover 1920-årene
o 1928:
Christoffer Hornsrud danner den 1. Arbeiderpartiregjeringen (satt i 18 dager)
o 1931:
Menstadslaget (arbeidskonflikt)
o 1935:
Enighet om hovedavtalen mellom LO og NAF (NHO) (kalt arbeidslivets grunnlov)
o 1945-65
§
Arbeiderpartiets storhetstid med Einar Gerhardsen
som statsminister
§
Fremvekst av velferdsstaten
§
Jevn reallønnsvekst med få konflikter
o 1970-åra
§
AKP-ml: et
intermesso med akademikere som ville jobbe på ”gølvet” og skape revolusjon med
basis i massene
§
Høy lønnsvekst fra midten av 70-tallet til slutten
av 80-tallet
o Økende
arbeidsledighet fra 1987 med boligkrakk/gjeldskrise
o 2000
– Stigende reallønnsvekst
De to partene i arbeidslivet
|
Arbeidsgivere (-kjøpere) |
Arbeidstakere (-selgere) |
De som kjøper arbeid
|
De som selger arbeid
|
|
NHO, KS, Staten |
LO, YS,
Utdanningsforbundet |
Bransjeorganisasjoner
|
Fagforbund
|
Lokale bedrifter
|
Fagforening ute i bedriften
|
|
|
Enkeltmedlemmer
|
§
Hovedavtalen – Arbeidslivets grunnlov
o Vilkår
for medbestemmelse
o Organisasjonsfrihet
o Fredsplikt
§
Tariffavtalen
o En
skriftlig bindende avtale mellom de fagorganiserte og arbeidsgiverne innen
samme bransje om:
§
Lønn
§
Arbeidstid
§
Oppsigelsesbestemmelser
§
Ferie
§
Sykelønn m.m
§
Erstatning ved yrkesskade
§
Rett til velferdspermisjoner
Ulike former for tariffoppgjør
§
Fellesoppgjør: forhandlinger mellom de
landsomfattende hovedsammenslutningene og NHO, staten eller KS
§
Forbundsvise oppgjør: landsdekkende
fagforbund forhandler med NHO, stat eller kommune
§
Samordnet oppgjør: felles forhandlinger om en
lønnsramme, siden forbundsvise oppgjør om fordelingen internt i forbundene
§
Kombinert oppgjør: staten går inn med ulike
tiltak som skattelette, pensjonsordninger, ferie m.m sammen med partene i
arbeidslivet
§
Lokale forhandlinger: foregår på den enkelte
bedrift hvor arbeidstakere og arbeidsgivere blir enige om enten lønnstillegg
eller (i nyere tid og på 1920- og 1930-tallet) lønnsnedslag
o Ofte
nødvendige som følge av særskilte konkurranseforhold lokalt
§
Individuelle forhandlinger: mellom den
enkelte arbeidstaker og arbeidsgiveren
§
Utbredt blant høyt utdannede arbeidstakere og nå
i statlig-, fylkeskommunal- og kommunal sektor
o Tvungen
mekling – riksmeklingsmannen mekler mellom partene
§
Hvis uenighet
o
Streik - arbeidsnedleggelse
o
Lockout - plassoppsigelse
o
Tvungen eller frivillig lønnsnemnd – nemnd avgjør
uenighet
o Uravstemming
blant medlemmer om resultat
o Fredsplikt
i tariffperioden