Kap.
5: Kriminalitet i Norge
Situasjon:
- sjudobling av kriminalitet
siden 1960
- 1960: 39 000
forbrytelser
- 2005: 275 000
forbrytelser
Ulike typer lovbrudd:
- forseelse er mindre
alvorlige lovbrudd som straffes med bøter
- forbrytelse er alvorlig
lovbrudd som kan straffes med fengselsstraff
- registrert og skjult
kriminalitet
- tradisjonell kriminalitet
- vinnings-,
sedelighets- og voldskriminalitet
- internasjonal, organisert
kriminalitet
Kjennetegn ved lovbrytere:
- fra dårlige sosiale
forhold
- familieforhold,
utdanning, arbeidsledighet
Årsaker til kriminalitet:
Risikofaktorer:
- et åpnere samfunn
(internasjonalt)
Refleksjonsspørsmål:
- Fører velstand og sekularisering til økende kriminalitet?
- Er det sammenheng mellom
sukkerforbruk og kriminalitet?
Straffereaksjoner
- Ubetinget fengsel: Sones
med fengsel
- Betinget fengsel: Må sone
straffen dersom nye lovbrudd blir begått innen en prøvetid
- Forvaring: Livsvarig
soning
- Bot og forenklet forelegg:
Ved mindre alvorlige lovbrudd
- Samfunnsstraff: Samfunnsnyttig
arbeid
- Konfliktråd: Mulighet for
å lovbryter og offeret til å gjøre opp seg imellom
Rettferdig straff
- Strafferamme: Maksimums-
og minimumsstraff er fastsett av Stortinget
- Formidlende
omstendigheter: Faktorer (oppvekst, bakgrunn, familieforhold, situasjon..)
som kan redusere straffen.
Hensikt med straff:
- Individualpreventiv
hensikt: Avskrekke lovbryter fra nye lovbrudd
- Generalpreventive
hensikter:
- Beskytte samfunnet
mot lovbryteren
- Skremme andre fra å
begå lovbrudd
- Forebyggende tiltak:
- Oppfølging under og
etter soning
- Forebygging blant
ungdom
- Situasjon:
- Mange kriminelle er
gjengangere.
- Fengselstraff virker
som videreutdanning i kriminalitet
Domstolene
- Privatrett: Tvist mellom
to uenige parter (nabokrangel, eiendomsforhold, skilsmisse…)
- Strafferett: Offentlig
straffesak som omhandler forbrytelser
Domstolspyramiden
Tiltale
Forhørsretten
Tingretten
Lagmannsretten
(Høyesteretts kjæremålsutvalg)
Høyesterett