Kapittel 10: Den norske velferdsstaten

FNs mål for velferd:

· Materiell rikdom målt i brutto nasjonalprodukt

o Verdien av alt som produsert i et land i et år

· Helsetilstand – levealder

· Utdanningsnivå

o Andel som kan lese/skrive

o Andel av ungdom som går på skole

2005: FN kårer Norge som verdens beste land å leve i for 5. år på rad.

Relativ fattigdom:

• Fattigdom i forhold til andre
• Minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige, enslige …
• 2005: 5,6% av barn i Oslo fra ”fattige” familier, 2,6 % i Norge

Velferdsstaten

• Myndighetene tar ansvar for at alle skal ha sosial, helsemessig og økonomisk trygghet
• Gradvis bygd opp de siste 100 år og særlig etter 1945 med Arbeiderpartiet og LO som ledende kraft, og Einar Gerhardsen som ”landsfader”
• Lov om barnearbeid (1892)
• Ulykkestrygd for industriarbeidere (1894)
• 8-timers arbeidsdag (1920)
• Alderstrygd (1936)
• Arbeidsledighetstrygd (1938)
• Barnetrygd (1946)
• Statens lånekasse for utdannede (1947)
• Husbanken (1948
• Syketrygd
• Uførepensjon
• Sosialhjelp (1964) - behovsprøvd
• Fødselspermisjon (53 uker)
• Kontantstøtte
• 80-tallet: Høyreregjering (Willoch):
• Markedsregulering erstatter statsstyring – tilbud og etterspørsel bestemmer pris
• Markedsregulert boligmarked
• Markedsstyrt rente
• avregulering av bankvirksomhet
• NRK mistet sitt monopol
• privat sykehusdrift tillatt
• Konkurranseutsetting av statlig- kommunal virksomhet (regj. Bondevik 2001-05)
• Konsekvens:
• Boligpriser og renter varierer
• Boligkrakk i 1987-91 – stigende renter
• Nytt boligkrakk i 2008?

• Blandingsøkonomi:
• Blanding av markedsøkonomi og statlig styring (planøkonomi)
• Typisk for Norden og Vest-Europa
• Markedsøkonomi (England tidlig 1800-tall)
• privateide bedrifter
• markedskreftene bestemmer pris og vareproduksjon
• passiv stat (sørger for politi, forsvar og lovverk (ro og orden)
• Planøkonomi (typisk for kommunistiske land og andre diktaturer)
• statseigde bedrifter
• statlige regulering (subsidier, konsesjon, avgifter, toll ….)
• fastsetter priser, lønninger og vareslag som produseres
•  Blandingsøkonomi
• stort sett privateide bedrifter, men viktige bedrifter statseid
• markedskreftene bestemmer stort sett pris og vare
• staten har anledning til å regulere økonomien
• garanterer en viss minsteinntekt
• velferdsstat med et sikkerhetsnett for alle
• økonomisk støtte til næringsliv og private
• Statens inntekter og utgifter
• Statsbudsjett: Plan for statens inntekter (skatter og avgifter) og utgifter det kommende året
• Vedtas av Stortinget hver høst
• To typer skatt: (et progressivt skattesystem: økende skatt med økende inntekt/formue)
• direkte skatt (inntektsskatt og formueskatt)
• kommuneskatt og statsskatt
• indirekte skatt
• merverdiavgift (moms) – 25% på varer og tjenester
• Budsjettstørrelse:
• Andel av nasjonalprodukt som forvaltes av staten
• 50-60% i velferdsland
• Lavere i fattig og underutviklede land
• Budsjettbalanse:
• Underskudd: Statens utgifter større enn inntekter
• Kan føre til inflasjon
• Overskudd: Statens utgifter mindre enn inntekter
• Kan føre til arbeidsledighet
• Rentepolitikk:
• Norges Bank setter styringsrenten
• Rentemøte hver 2. måned
• Marked og inflasjonsmål styrer renten
• Skattesnyteri: 15-20 milliarder unndratt i skatt hvert år
• Svart arbeid: Arbeid uten å betale skatt
• Pensjonsfond
• Oljepenger satt i aksjer og fond
• Skal finansiere kommende pensjoner
• Hindre inflasjon og at norsk fastlandsindustri blir ulønnsom
• Vil føre til arbeidsløshet og ”spansk syke”
• Største pensjonsfond i Europa (2006: 1700 milliarder)
•  Handlingsregel:
• 4 % av realavkastningen kan disponeres hvert år
• Hensikt: Å sette begrensninger på politikerne
• Eldrebølge.
• Store etterkrigskull (født 1945-55) pensjoneres
• Tiltak:
• Redusert pensjon
• Pensjonsfond
• Stimulere til stå lengre i jobb
• Høyere pensjonsalder?