Norrøn litteratur

· Eddadikt

· Skaldekvad

· Ættesagaer (islendingesagaer)

· Den yngre Edda

· Snorres kongesagaer (Heimskringla)

· Kongespeilet

Eddadikt: (gudedikt og heltedikt)

Gudedikt handler om de norrøne gudene.

De mest kjente gudedikt:

• Voluspå (volvens spådom): Beskriver verden og menneskenes opphav. Menneskene blir onde, jorda går under (ragnarokk) og en ny jord stiger opp av havet.
• Trymskvida: Handler om jotnenes tjuveri av Tors hammer, og hvordan han får den tilbake.
• Håvamål: (den høyes,Odins; tale) Regler for livsførsel og skikk og bruk.

Kjennetegn:

• Ukjent forfatter
• Inneholder som oftes noe dikteren selv ikke har opplevd
• Fulle av myter og sagn
• Handlingen er ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men forteller om gamle dager
• Skrevet i enkel stil og lettfattelig bildespråk
• Versemålet bygger på bokstavrim (allitterasjon)
• To strofeformer: Fornyrdislag (åtte linjer i hver strofe og to trykktunge stavinger pr. linje) i fortellende dikt (Voluspå), og ljodahott (seks linjer ) i læredikt (Håvamål)
• Flesteparten av eddadiktene er overlevert fra ei islandsk skinnbok fra annen halvdel av 1200-tallet

Heltedikt omhandler gamle fellesgermanske helter; flere med guddommelig opphav. Forskjellen mellom gude- og heltekvad er ikke alltid stor.

Skaldekvad:

Skaldekvad handler om historiske hendinger og er forfattet av en skald (diktar) som var ansatt hos en høvding eller konge. De fleste skaldekvad retter seg til konger eller høvdinger for å hylle disse. Snorre brukte disse i sine kongesoger (Heimskringla).

Kjennetegn:

• Forfatter (skalden) er kjent
• Handler ofte om noe skalden selv har opplevd
• Fulle av billedspråk og omskrivinger (heiti og kenninger)
• Brukte bokstavrim
• Nedskrevet på 1100- og 1200-tallet
• Mange av kvada må ha levd lenge i muntlig overlevering

Kjente skalder:

• Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), Øyvind Skaldespille
• Islandske: Egil Skallagrimsson, Tormod Kolbrunarskald (Stiklestad)

Typer skaldekvad:

• Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer)
• Flokk (litt simplere)
• Nidviser (spottevise)
• Kjærlighetsviser

Ættesagaene:

Islands nasjonallitteratur nedskrevet på 1200-tallet som beskriver hendelser som skjedde i vikingetiden ca. år 850-1000.

Ættesogen blir gjerne analysert ut fra to teorier:

• Folkkloristisk teori:
• sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie)
• Litterær teori:
• sagaene er diktning (litteratur)

• Kjennetegn:
• Beskriver et nybygger- og ættesamfunn
• Samfunnsautoriteten er svak (intet politi, fengselsvesen)
• Ætten er eneste vern
• Mannsidealer som styrke og handlekraft (vold) blir dyrket
• Blodhevn var første plikt, æren det høyeste mål, men skjebnen kunne ingen unngå
• Kvinner og treller hører vi mindre om
• Men kvinner kan stå bak og yppe til strid (Ramnkjell)
• Strid og konflikt er hovedmotiv
• Blodhevn står sentralt i de fleste sagaer
• Blodhevn var en rett og plikt
• Ære og kjærlighet er ofte årsaker til strid
• Konflikten går ofte mellom to personer eller familier
• Konflikter topper seg gjerne på tinget (Alltinget) (Ramnkjell)
• Sagafortelleren vil være underholdende
• Vekt på dramatiske hendinger (drap)
• Lite om dagligliv ("Vinteren gjekk" (Ramnkjell kap. 8))
• Sagaene gjør krav på å være objektive (sanne)
• Innledes som regel med heltens ættetavle (ikke Ramnkjell)
• Autoral refererende synsvinkel er vanlig
• Tankereferat er unntak (Ramnkjell kap.5)
• Personskildringen er ofte indirekte
• Vi må danne oss et bilde av personen gjennom det han sier og gjør
• Men det blir også brukt direkte personbeskrivelse (Ramnkjell kap. 2, 3 og 16)
• Personene er ofte mer typer enn personer
• Hendelser blir tid og stedfestet (Ramnkjell kap. 1)
• Selvstendige natur- og miljøbeskrivelser er sjeldne
• Forteller ofte flere versjoner av en hendelse
• Ordknapp fortellerstil (sagastil) (hardkokt sjanger)
• "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk når noen drepes
• men udramatiske hendinger kan beskrives i detalj (Ramnkjell kap. 18)
• Underdrivelse - en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner)
• "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundt hjarterøtene"(Tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk)
• Adjektiv blir sjelden brukt unntatt i direkte personbeskrivelse
• "Han var sjølvrådig og omsynslaus ....mild og blid mot sine eigne.." (Ramnkjell)
• Setningsbygningen er enkel (paratakse - hovedsetning + hovedsetning)
• Komposisjon
• Kronologisk
• Veksler mellom referat og scene (dramatiske opptrinn der den fyndige replikken står sentralt)
• Spenningskurven går ofte langs aksen drap-hevndrap-blodig klimaks der helten dør (ikke i Ramnkjell)
• Frempek
• Drømmer varsler ofte hva som skal skje med helten (Ramnkjell kap. 1 og spesielt Gunnlag Ormstunge)
• Mørkblå klær varsler drap (Ramnkjell)

Den yngre Edda (Snorreedda): (ca.1223)

Lærebok i skaldskap.

Snorres kongesoger (Heimskringla):

Norske kongesoger fra Halvdan Svart og fram til Kong Sverre.

Kongsspeilet:(En lærebok om hvordan en fra overklassen skal oppføre seg)

Kongespeilet er skrevet av en anonym forfatter og handler om en samtale mellom far og sønn.