Romantikken i Europa (ca.1815-1850)

· Romantikken kan tolkes som en reaksjon på klassisismens vektlegging på kunnskap og fornuft

· Romantikerne la mer vekt på f¢lelser, fantasi og intuisjon.

Bakgrunn:

· Napoleonskrigene (1796-1815) og vanskelige ¢konomiske forhold

o kan ha bidratt til at en s¢kte tilbake til tidligere tider og idealiserte disse.

· Allerede på 1700-tallet kan vi ¢yne en protest mot klassisismens fornuftsdyrking og f¢lelsesforakt.

o Slike protester kommer frem innen den pietistiske bevegelsen på 1700-tallet og gjennom salmene til Hans Adolph Brorson.

Fellestrekk ved romantikken:

· Diktningen skulle vise det indre i mennesket der følelser og fantasi rådet

o Skulle søke det som lå utenfor vår erfaringsverden og vise det guddommelige i tilværelsen

· Her er Platons dualistiske verdensbilde sentralt

· Skille mellom kropp og ånd

o Bare dikteren var i stand til å formidle disse åpenbaringene og visjonene

o Man hevdet derfor at kunstneren stod Gud nærmest

· Han var høyt hevet over normer og regler i liv og diktning

· Dikteren ble genierklært.

· Romantikerne dyrket den ekte, opprinnelige naturen (Rousseau) framfor kultur og sivilisasjon

o Naturen var gjennomsyret av ånd (guddom)

o En verdenssjel bandt sammen alt det åndelige

o Verdien i det nasjonale og det ekte folkelige ble dyrket

· Tyske romantikere var opptatt av det spesielle ved den tyske nasjonen

· Preget av nasjonalsvermeri og glorifisering av fortiden

· Denne retningen var politisk konservativ (Welhaven)

· franske romantikere var monarkister og drømte tilbake til eneveldets tid før revolusjonen

o Sterk frihetstrang

· Liberalistiske ideer om at borgeren var fri til å tenke og handle uavhengig av stat og kirke vokste frem med et sterkt borgerskap

· Kunstneren skulle være fri og ubunden av regler for god kunst

· Resultatet ble at kunstnerne gjorde opprør mot de strenge reglene fra klassisismen

· Spesielt engelske romantikere var radikale og kjempet for folkenes rett til egne nasjoner (Wergeland)

NORSK ROMANTIKK (ca.1830-1860)

Norsk romantikk er nasjonalromantikk

o dvs at litteraturen hadde et sterkt nasjonalt preg.

· L¢srivelsen fra Danmark (1814) f¢rte til behov for å markere vår nasjonale egenart

o kravet om nasjonal selvstendighet stod selvsagt sterkt i Norge etter 1814

· Nasjonalromantikken var opptatt av historien, naturen og folkelivet (folkeminner/eventyr/sagn)

· Dansk kultur og språk dominerte i Norge, og dermed ble den kulturelle nasjonalismen viktig

· I Norge fikk vi bondenoveller, nasjonalhistoriske romanser og patriotiske sanger

· I 1819 utlyste Selskabet for Norges Vel en konkurranse om den beste nasjonalsangen

o Bjerregaard vant med "Sønner av Norge".

Sentrale diktere:

· Henrik Wergeland (1808-1845): (de som støttet ham ble kalt "patriotene")

o mente at den norsk bondekulturen skulle være grunnfjellet i norsk litteratur og språk

o stod på bøndenes side mot den danskpåvirkede embetsmannskulturen

o mente at dikteren skulle se fremover og kjempe for frihet og rettferdighet

o skildret fattigdom og var opptatt av å få jødeparagrafen ut av Grunnloven

o foregangsmann når det gjaldt feiring av 17. mai (som var forbudt)

o startet folkebibliotek og drev opplysningsarbeid

o skrev frie vers som inneholdt et virvar av språklige bilder, og brøt med de klassiske regler for god litteratur

o i hans poesi er det optimismen som seirer

o han ville frigjøre folkets ånd gjennom kunnskap slik at de kunne være med å bygge den nasjonale selvstendighet

· Johan Sebastian Welhaven (1809-1873): (de som støttet ham ble kalt "intelligenspartiet" eller "danomanene")

o ville bygge videre på dansk/norsk embetsmannskultur

o folket var for han storbonden

o stod på de klassiske krav til diktets form (behersket et klart og forståelig språk)

o opptatt av det særnorske (folketro, sagn og norrøn mytologi)

§ men ville være knyttet til europeisk kulturliv

o opptatt av de sentrallyriske motiver: kjærlighet, lengsel og naturdyrkelse

(Mellom Wergeland og Welhaven og deres tilhengere oppstod en dyp strid.)

· Peter Chr. Asbj¢rnsen:

o samlet norske folkeeventyr, folkeviser, sagn og huldreeventyr

· J¢rgen Moe:

o samlet norske folkeeventyr sammen med Asbj¢rnsen

· Ivar Aasen:

o skapte et norsk språk på bakgrunn av norske dialekter

Einar Nodland
Randaberg videregående skole