Renessansen (gjenfødelse, fornyelse) (1300-1500-tallet)

Kjennetegn:

• en gjenfødelse/fornyelse av antikkens (gresk, romersk) kunst og litteratur
• oppstod i de italienske bysamfunn på 1300 og 1400-tallet og bredte seg nordover og utviklet seg til det vi kaller humanismen ("mennesket i sentrum")
• enkeltmenneskets verdi ble fremhevet på bekostning av fellesskapet
• man vendte seg mot antikk litteratur og særlig dens formelle sider (det korrekte uttrykk, den riktige stil)
• studiet av antikken var ikke et mål i seg selv, men et middel til å foredle mennesket
• samtiden ble målt mot antikken

Forutsetning for renessansen:

• fornyet beskjeftigelse med gresk litteratur og interesse for grammatikk, retorikk og metrikk (rim)
• i Italia var studiet av antikken også et studie av landets storhetstid og uttrykte et ønske om å vise linjer mellom fortid og samtid
• oppfinnelsen av boktrykkerkunsten

Resultat:

· renessansen betydde mye for filosofi, retorikk, malerkunst, litteratur og vitenskap

· begynnende verdsliggjøring av åndslivet

o mennesket som enkeltindivid ble tidens hovedide (mennesket i sentrum)

· frigjørelse av de humanistiske vitenskaper fra teologien

o nye vitenskapelige oppdagelser (solsystemet oppdaget (Kepler), en fikk bekreftet at jorden var rund (Columbus))

o dette snudde opp ned på kirkens verdensbilde (jorden som sentrum i universet) og førte til at kirkens autoritet ble svekket

Humanistisk dannelse: Renessansen innen språk og litteratur, kalles humanisme og stod sterkt nord for Alpene

• metoden var å studere og imitere (kopiere) den antikke (gresk/romersk) litteratur
• først lærte man reglene (grammatikk, retorikk)
• så leste man de antikke forfatterne
• deretter etterlignet man antikken både i vers og prosa
• hovedsaken var korrekt latin (gresk var for de mest avanserte)
• man studerte Bibelen
• kombinasjonen antikk kultur og kristendom førte til vektlegging på individets egenverdi og et personlig gudsforhold
• dette er en viktig forutsetning for reformasjonen (en kunne henvende seg direkte til Gud)
• det oppstod en forsiktig frigjøring fra kirken og føydalsamfunnets autoritet
• i middelalderen var all tenkning en del av teologien og skulle bekrefte kirkens verdenssyn
• nå kunne en være interessert i litteratur og vitenskap løsrevet fra teologi

Konklusjon: Humanismen løsrev litteratur, filosofi og vitenskap fra teologien, og var en forutsetning for reformasjonen

Kjente forfattere:

• Erasmus Roterodamus (hans mest kjente verk kom i 87 opplag) (var kristen, men skarp kritiker av kirke, men støttet ikke Luther)
• Thomas More
• Francois Rabelais

Norske humanister: (hadde ikke de samme pretensjoner som de europeiske humanistene)

• Absalon Pedersen Beyer
• Skrev "Om Norgis Rige" der han skildrer hvordan landet hadde mistet styrke og makt under unionen med Danmark) (skrevet i 1567 og trykt 200 år etter)
• deler historien inn i landets ungdom, manndom og alderdom (alderdommen inntraff da Norge kom under Danmark og og mistet sin styrke og handlekraft
• i Norge var det naturlig for norskfødte forfattere å sammenligne Norges politiske situasjon med den svunne storhet
• Peder Clausen Friis
• oversatte og bearbeidet Snorres kongesagaer
• skrev "Norriges Beskriffuelser" der de ulike landsdeler skildres
• Hallvard Gunnarson fremstilte Bibelen på vers

Fellestrekk:

• skrev for et fåtall
• skrev gjerne på latin (dikt)
• de færreste opplevde å få trykt sine skrifter
• det vanligset var at skriftene ble spredd i avskrift
• produserte geografiske og historiske skrifter
• skapte skolemiljøer