Tekst: Ari Behns bryllupstale http://www.kongehuset.no/c27029/artikkel/vis.html?tid=28550

Gjør greie for og kommenter språkbruk og retoriske knep i talen. Hva er din vurdering av talen?

I 2002 ble Ari Behn og Märtha Louise gift, og denne hendelsen skapte stor oppmerksomhet både i norsk og utenlandsk media. Ari Behn var før dette kjent som forfatter av novellen Trist som faen, som fikk terningkast 6 i VG, og hans noe rølpete kunstnerbakgrunn var i følge mange kommentatorer i ferd med å skandalisere kongehuset. Det var derfor knyttet stor spenning til Ari Behns bryllupstale.

Talen har en streng komposisjon som er knyttet sammen av direkte henvendelser til de tilstedeværende, samt en rekke gjentakelser. Talen starter selvsagt med ”Kjære Märtha” før de andre hovedpersonene hylles i riktig rekkefølge. Etter Märtha følger kong Harald, kongeparet, Mette-Marit og Haakon, mamma og pappa, og til slutt hylles Märtha. På denne måten danner Märtha ”hode og hale” i talen; noen som er rett og rimelig i en bryllupstale.

Gjentakelser er en viktig del av komposisjonen. Behn bruker ”kjære” når han henvender seg til mottakerne; etterfulgt av ”takk”. Når han henvender seg til kong Harald, bruker han derimot ”takk”; noe som kan tolkes som Behns spesielle ærbødighet i forhold til Harald. Vi kjenner alle den oppmerksomhet kjærlighetsforholdet til Märtha Louise skapte, og det er tydelig ut fra talen at Kongen tok særlig godt mot Ari Behn.

”Takk” er den mest forekommende gjentakelsen i talen, og blir brukt hele 14 ganger. Dette viser etter min oppfatning Behns nesten nesegruse beundring for kongefamilien og spesielt Märtha. Spørsmålet er om ikke Behn går noe langt med sin patos. Strekker man virkemidlene for langt, kan man nemlig stille spørsmålstegn med en troverdighet; men om dette vil jeg foreløpig ikke mene noe.

Behn starter med en påstand om at Märtha og han selv ”møttes i drømmene” da de var små, og at de vil ”fortsette” med dette. På denne måten vil tiden de vil oppleve sammen ”dobbelt så lang”. Dette drømmesynet vil for mange virke noe høystemt, mens andre vil se det komiske i en slik påstand. For en tidligere Steiner-skoleelev, som Behn jo er, vil derimot en slik filosofien være mer naturlig. Uansett uttrykker Behns drømmer hans enorme kjærlighet til Märtha.

Senere i talen pøser Behn på med plussord, sammenligninger og metaforer som formidler hans eventyraktige kjærlighet. Märtha beskrives som ”et mirakel av en kvinne”, ”inderlig vakker”, ”uimotståelig sprudlende og kraftfull, lekende” med en ”uimotståelig blanding av klokskap og skjønnhet, ynde og besluttsomhet.” Disse superlativene understrekes gjennom gjentakelsen ”aldri har jeg møtt et menneske…”. Han uttrykker videre sin nesten underdanige kjærlighet når han takker Märtha fordi han alltid får lov å avslutte en hver diskusjon med: ”Ja, min elskede – du har helt rett!”

Jeg vil ikke påstå at denne noe høystemte patos er lite troverdig, men noe klisjepreget må det være lov å kalle en del av virkemidlene. På den andre siden inneholder talen noen nyskapinger; noe som vi må kunne forvente av en forfatter som har benevnt seg selv som ”den nye vin”…………..

Disposisjon (moment som skal med)

Virkemidler:

-”gjennom deg…”

Sammenligninger:

-”nist” .”styrke og næring”

Metaforer:

-skimetaforer (”styrke i motbakkene”, ”rett ut i første utforsving”, )

-”hjertekraft”

-”som et musikkstykke”

-

Klisjeer:

”lyset som overvinner mørket”

(sammenligning)

Lavstil

”makan”

Høystemt patos

-”vi møttes i drømmene våre”

-