1. Tekst: Ari Behns bryllupstale http://www.kongehuset.no/c27029/artikkel/vis.html?tid=28550

Gjør greie for og kommenter språkbruk og retoriske knep i talen. Hva er din vurdering av talen?

I 2002 ble Ari Behn og Märtha Louise gift, og ekteskapet skapte stor interesse både i norsk og utenlandsk media. Ari Behn har nemlig ingen kongelige aner, men var fra før kun kjent som forfatter av den noe famøse novellen Trist som faen, som i VG ble vurdert til terningkast 6. Det var derfor stor spenning knyttet til Behns bryllupstale. Mange har da også i ettertid betegnet talen som spesiell og original.

Talen er tradisjonell gjennom sin direkte henvendelse til bruden; i tillegg til hennes og hans foreldre, Mette-Marit og Haakon og Behns søsken. I denne sammenhengen bruker Behn ”kjære” og ”takk” gjennom hele teksten. ”Kjære” brukes saman med de nevnte personer, mens ”takk” og ”takker” gjentas hele 14 ganger. Vi kan derfor karakterisere talen som svært ydmyk og erbøding.

Talen starter med en henvendelse til Märtha, og deretter følger en hyllest til Kongen, kongeparet, Mette-Marit og Haakon, hans foreldre, før siste halvdelen av talen vies til bruden. Slik må det selvsagt også være. Märtha utgjør altså hode og hale i talen, og dermed forsterker talens komposisjon Behns ærbødighet og kjærlighet til sin vordende kone.

Behns språkbruk er en blanding av vanlige klisjer og særs originale, selvkomponerte uttrykk; noe en vel må kunne forvente av en forfatter som har betegnet seg selv som ”den nye vin.” Av påfallende klisjer vil eg nevne den romanske bruken av drømmen, der Behn forestiller seg å ha møtt Märtha i sine barnedrømmer. Klisjeer som ”av hele mitt hjerte”, ”unik” og ”mirakel av en kvinne”, blir etter min smak så overspendt og overdrevent at Behns høystemte patos tenderer mot en komisk parodi. Å beskrive Märtha som ”uimotståelig”, ”sprudlende”og ”kraftfull, lekende”, er der i mot mer avdempet og balansert romantisk.

Det romantiske ledemotivet i talen understrekes ved å trekke en allusjon til Romeo og Julie, men samtidig er vågal sammenligning; i og med at skjebnen deres er allmenn kjent.

På den andre siden inneholder talen er rekke originale, og kanskje gode, ord metaforer. Å kalle godhet for ”hjertekraft” er vel et eksempel på dette. Metaforen som blir brukt om både kongefamilien og Märtha, vil fungere som en nyskaping sjølv om det tydelig er avledet det meir kjente ”hjernekraft”. Likevel overdøves det originale i en overdreven og høyspendt patos som er på grensen til den platte og søtladne, og kan lett oppfattes som lite troverdig.

Jeg vil likevel ikke betegne talen som dårlig. Tvert i mot er talen meget god og effektfull i den sammenhengen der er ……………

”som niste” ”som styrke og næring” ”den vandringen” (klisje) (Harald)

”unike hjertekraft” (om Sonja/Harald og Märtha”

”