Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Muntlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og

framføringer som aktør og tilhører

I formålet med faget stadfestes det at faget representerer en demokratisk offentlighet som skal ruste til samfunnsdeltakelse. Tilhørerrollen må dermed tillegges aktive egenskaper. Ulike muntlige roller kan for eksempel være:

- ordstyrer i diskusjon, møteleder

- være foredragsholder m/tanke på ulike tilhørere

- være aktiv tilhører – gi replikk og konstruktiv tilbakemelding

- vurdere egen og andres presentasjoner ut fra gitte krav

- rollespill, dramatisering av ulike tekster

- referent

- opponent

Klasseromssituasjonen må gi rom for utprøving av flere roller, differensiering og mestring på ulike nivå.

• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

- For eksempel: Debatt om ulike syn som forsvares og diskuteres.

• bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut

fra egen opplevelse

Med utforskende samtale om litteratur ut fra egen opplevelse forstår vi en samtale hvor betydningsmangfold og undring går parallelt med et tradisjonelt analyseapparat.

For eksempel:

- ulike tolkninger av tekster, for eksempel ”bokprat”

- språkbruksanalyse av sakprosatekster

- analyse av skjønnlitterære tekster

- lære å begrunne holdninger til tekster

Målet gir rom for differensiering i tekstutvalg og tilnærming. Elevens opplevelse danner utgangspunktet for samtalen.

• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv

- Dette punktet gir rom for yrkesretting, prosjektarbeid og tverrfaglige oppgaver.

- Det vil være naturlig å ta for seg dagsaktuelle temaer, i forhold til samfunn og yrkesliv.

Skriftlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster,

skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

- Med samtidstekster forstår vi i hovedsak tekster fra elevenes samtid (jf. Læreplangruppa). Det bør være opp til hver enkelt faglærer å foreta et representativt utvalg, men i tråd med formålet for faget, bør også flere oversatte tekster være med i utvalget. Vi vil gjøre oppmerksom på at formål kan peke mot en retorisk analyse.

- Formålet med en tekst vil være bestemt av konteksten: for eksempel kan hensikten med teksten være å underholde og overbevise.

- Formålet med teksten kan dermed også være avhengig av tekstens samtid, for eksempel litteratur fra 1990-tallet.

• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

- Et bredt register kan være både en nykritisk analyse og retorisk analyse av teksten. (jf. rapporten om ”Framtidas norskfag”, som peker på at norskfaget tradisjonelt har satt kanon for hvordan tekster skal leses; men åpner nå for en utvidet lesemåte og peker på den retoriske tekstanalysen.) Dette gir rom for differensiering.

• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk

- Et bredt register av språklige virkemidler forstår vi som et tradisjonelt analyseverktøy. Funksjon viser til virkning, men også til en retorisk forståelse av tekst; hensikt med teksten.

• forklare argumentasjonen i sakprosatekster

• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv

- Dette målet gir rom for utprøving av den resonnerende teksten. Skolens offentlighet gir trening i ulike sjangrer knyttet til samfunns- og arbeidsliv. Følgende sjangrer hører naturlig hjemme her: Artikkel, sakessay, rapport, formelle brev, referat, sammendrag, ulike typer dokumentasjon, leserbrev m.m.

• skrive tekster i ulike kreative sjangere

- Den kreative sjangeren ser vi som kåseri, novelle, personlig essay (den eneste kreative sjangeren som nevnes spesifikt på vg2).

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster

- Dette innebærer bruk av digitale mapper (jf. FN Digitale mapper vil sannsynligvis være sentral eksamensform i 2009), læringsplattformer (for eksempel its-learning) og utvidet bruk av tekstbehandlings- og presentasjonssystemer.

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og

presentasjoner

- Åpner for vurdering av estetiske kvaliteter ved elevarbeid, men det viktigste må være den hensiktsmessige presentasjonen der budskapet blir formidlet klart og tydelig. Følgelig godt samsvar mellom form og innhold.

• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,

bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål

- Forutsetter et tradisjonelt analyseapparat, men “formål” peker mot retorisk forståelse av tekst. Analyseapparatet må utvides til å romme sammensatte tekster. Dette forutsetter et kritisk blikk på teksten for å avsløre overtalelsesstrategier, forstå hensikten, samt drøfte samspillet mellom ulike deler av teksten.

• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde.

Elevene kan arbeide med følgende:

- analyse av reklame i ulike medier (reklamefilm)

- bildeanalyse

- samspill bilde og tekst

- ulike filmsjangere

- ulike avissjangere

- teater: gammel og ny tradisjon

- komparativ analyse film/teater

• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Publisering kan bety offentliggjøring av tekster på verdensveven gjennom blogging, hjemmesider eller læringsplattform. Dette kan gjøres på ulike nivå med ulik tilgang til publiseringsarenaene, men publisering trenger ikke bare å være knyttet opp mot verdensveven:

- lage veggavis ved hjelp av digitale verktøy

o for klassen

o for skolen

- digitale verktøy:

o powerpoint

o diagrammer

o tekstbehandling

o regneark og lignende

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet

med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land

- Kjennskap til narrativ analyse og forståelse for ulike holdninger og verdier i flere kulturer. Elementær komparativ analyse, av for eksempel folkeeventyr og andre typer folkedikting fra ulike land. Formålet med faget vektlegger den historiske bevisstheten. Du ser din samtid og framtid i lys av din fortid. Tekstutvalget kan ta utgangspunkt i tekster som angår elever, for eksempel tegneserier, spill osv. fra elevens samtid.

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan

bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

- Med flerspråklighet forstår vi mangfoldet av morsmål som påvirker hverandre i vår samtid og fører til endringer i skrift og tale, for eksempel kebabnorsk. I dette punktet vil sosiolingvistikk og globalisering være nøkkelord. Vår tids anglifisering kan sees i sammenheng med tidligere endringsprosesser.

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og

moderne norsk språk

- Her er det naturlig å ta utgangspunkt i elevens bakgrunn.

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

- Skal utvide forståelsen av eget språksystem. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i de språkene elevene kjenner.

• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det

norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten

- Elevene skal kunne beskrive mediene som omgir oss og vurdere kritisk den funksjonen disse har i offentligheten. De skal kunne avsløre medienes overtalelsesstrategier, for eksempel kildekritikk i forhold til ulike medier.

• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

- Se språket i sammenheng med kommunikasjonsmodellen.

- Dette kan gi rom for tverrfaglighet og yrkesretting.

• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

- Kildekritikk med særlig vekt på digitale medier.