NORRØN TID (700 – 1350)

NORRØNT SPRÅK -BLE SNAKKET OG SKREVET I NORGE OG PÅ ISLAND PÅ 1200 - TALLET

 

Eldre norrønt (700 – 1050)

·    Runerekken blir redusert fra 24 til 16 tegn.

o     Samme tegn for ulike vokaler

o     Vanskeligere å lese runeskrift

·    Østnordisk og vestnordisk skiller lag

o     Monoftongering i østnorsk

 

Vestnordisk
gml. islandsk – gml.norsk

Østnordisk
gml.svensk – gml.dansk

Gamle diftonger:
ei, au, øy

Blir til monoftonger:

e,ø,ø

stein

sten

øy

ø

straum

strøm

 

·    Østnordisk får presens sterke verb uten omlyd

o     Norske dialekter­­ (nynorsk) har i presens av sterke verb ingen endelse.

o     I tillegg har en i norsk(ikke bymål) omlyd(vokalforandring fra infinitiv til presens).

norsk

dansk

svensk

kjem

kommer

Kommer

 

 De bløte konsonantene

o     Dansk får bløte konsonanter.

§     p>b  gripe > gribe  

§     t>d   gate >  gade

§     k>g   bok >  bog

§     Stavangerdialekten har i dag bløte konsonanter

Yngre norrønt (1050 – 1350)

§       Det latinske alfabetet kommer fra England med kristendommen

o     Danner grunnlaget for et norsk/islandsk skriftspråk og en litterær storhetstid på 1200 tallet

§     Nedskriving av norrøn litteratur på gammalnorsk/-islandsk

§       Lånord:

o     Prest, kyrkje, engel, djevel, messe, kloster fra engelsk

o     Tidligere lånord:

§     Jern, rike fra keltisk

§     Katt fra latin

§     Kjær fra fransk

§     Frue, herre fra tysk

o     Ca. 600 lånord i engelsk fra nordisk

§     Steak, egg, sister, window

o     Navn

§     Magnus fra Karl den store (Carolus Magnus)

§     Maria, Margreta, Sissel, Peter, Pål, Johannes

§       Th-lyd fra engelsk

§       Norsk og islandsk skiller lag (gammelnorsk endres mens gammalislandsk består)

o     h – en i fremlyd faller bort i norsk        frå år 1000

§     hlaupa-laupa, hnefi-nefi, hrafn-rafn

o     th-lyden forsvinner i norsk, men er beholdt i islandsk

o     Norrønt var kasusspråk (som tysk og islandsk i dag)

§     nominativ, akkusativ, dativ, genitiv

·  Subjektet står i nominativ

·  Direkte objekt i akkusativ

·  Indirekte objekt står i dativ

·  ”Fra borde”, ”i drømme” er rester av dativ

·  ”Til bords”, ”til fjells” er rester av genitiv

§     Preposisjoner er en erstatning for kasus

Kasus

Jeg slår deg/deg slår jeg

Du slår meg/meg slår du

Olav slår Helga/Helga slår Olav

Helga slår Olav/ Olav slår Helga

 

 

Òlàfr slær Helgu/Helgu slær

Òlafr

Helga slær Òlaf/Òlàf slær Helga

 

§       på 1300 tallet er norsk og islandsk ganske likt

§       kasussystemet i norsk løser seg opp fra 1350-1500

o     norsk går fra å være et bøyingsspråk til et ordstillingsspråk

§       år 1500 står norsk i samme klasse som dansk og svensk

§       Lånord fra tysk kommer inn etter 1300:

o      -else, -het

o     an-,be-