Tekstlære

 

To hovedgrupper tekst

·       Sakprosa – ikke oppdiktet

§      Tar opp et saksforhold (informerer, orienterer, beskriver, rapporterer og uttrykker meninger..)

§      Artikler, kommentarer, leserinnlegg, bruksanvisning ….

·       Skjønnlitteratur – fiksjon/diktning

§      Roman, novelle,  dikt…

·       Sjangerblanding – tekster som inneholder begge tekstformer

§      Kåseri, essay

 


Litterære virkemidler i begge teksttyper

·       Ordvalg

§      Ordets denotasjon: opprinnelige mening

·     Hjerte = blodpumpe

§      Ordets konnotasjon: assosiasjoner til ordet, delbetydning

·     Hjerte = kjærlighet, følelser, godhet….

·     Private konnotasjoner

·     Allmenne konnotasjoner

·     Plussord – nøytrale ord – minusord (duft  lukt -  stank)

·       Synonymer

§      Ord med felles denotasjoner

·     Kvinne – dame – kjerring (samme denotasjon, men ulik konnotasjon)

·       Ordklasser

§      Verb – uttrykker handling og bevegelse (fortelling)

§      Substantiv – beskrivelse (artikkel)

§      Verbalsubstantiv  - substantiv laget av verb

·     Undersøke – undersøkelse

§      Substantivsjuke – formelt språk med mange substantiv

§      Adjektiv – skildrer egenskaper ved substantivet

§      Adverb – usikker og nølende tekst

·       Småord, slang, sjargong

§      Muntlig preget og uformell/uhøytidelig tekst

·       Fremmedord og faguttrykk

§      Fagartikler

 


Språklige bilder
 – ord og uttrykk brukt i ny, overført  betydning

·       Klisje – vanlige språklige bilder (”mange baller i luften”)

·       Metaforer - språklige bilder uten sammenlikningsord

§      Du er ”en rose

·       Sammenlikning – språklig bilde med sammenlikningsord som, lik

§      Du er skjønn  som en rose

·       Besjeling – konkrete gjenstander får menneskelige egenskaper

§      Klokka går

·       Personifikasjon – noe abstakt gis menneskelige egenstander

§      Tiden går

·       Symboler -språklige  bilder som går utover ordet selv

§      Hjerte – symbol for kjærlighet

§      Årstidene – symbol på livsløp

·       Allusjoner – ord/uttrykk som gir assosiasjoner til kjente tekster

§      ”Peer, du .…”, ”Det bodde en underlig …..”, ”Den gode samaritan ..”,

§      ”God dag, mann …”, ”Gå utenom, sa ….”, ”Bli lys og …..”

 


Setninger

 

·       Setningslengde

§      Virker inn på stilen

·       Ufullstendige setninger  -  mangler subjekt eller verbal

§      Greit i skjønnlitteratur og reklame

§      Uvanlig i artikler

·       Enkel bestemmelse – ”de store hus”, ”hennes hus”

§      Brukt i dansk språk og tatt opp i bokmål

§      Mindre vanlig i nynorsk

§      Gir et konservativt, stivt preg

·       Dobbel bestemmelse – ”de store husa”, ”huset hennes”

§      Brukt i norske dialekter og nynorsk

§      Gir et muntlig preg

·       S-genitiv – ”Pers bil”

§      Formelt preg

§      Vanlig i dansk og bokmål

§      Uvanlig i dialekter og nynorsk

·       Passiv – subjektet er passivt

§      ”Gutten ble slått”

§      Gir et formelt og upersonlig  preg

§      Kan brukes for å skjule aktiv part

 


Komposisjon

·       Gjentakelse – ord og uttrykk som gjentas gjennom en tekst

§      Understreker viktige poeng

·       Kontraster – lys/mørk, stor/liten, liv/død

§      Understreker urettferdighet, forskjeller ..

·       Rytme – variasjon i setningslengde, trykk, bokstavrim osv

§      Understreker stemning ..

·       Retoriske spørsmål – spørsmål der det ikke forventes et svar

§      Svaret kan være opplagt

§      En svarer selv på spørsmålet

·       Ironi - si det motsatte av det en mener

§      Mest brukt i sakprosa/kåseri/essay

§      Overdrivelse (signaliserer gjerne ironi)

·       Humor

§      over-, underdrivelse og uventede kommentarer vanlige virkemidler

§      I kåseri brukes humor og ironi