Bakgrunn:
v
Fra
union med Danmark til union med Sverige
v
Norge
fikk selvstendighet med grunnlov, Storting og regjering
v
Nasjonal
selvbevissthet blir sterkere
v
Embetsmennene
og borgerskapet skrev dansk og brukte et dansklignende talemål
v
Flertallet
av folket snakket ulike norske dialekter
v
Welhaven
ville beholde dansken (danomanene)
1840
– årene
v
Nyoppdagelese
av folkediktning (Asbjørnsen og Moe)
v
Valgte
en muntlig, norsk fortellerstil med dansk rettskriving
v
Aasen begynte innsamlingsarbeidet av
dialekter
1850
- årene - Norge fremdeles et bondesamfunn
·
Pga
konfirmasjonen kunne de fleste lese, men færre kunne skrive
1860
– lov om allmueskolen med staten som
økonomisk ansvarlig
·
Store problemer på landsbygda og i skolen med et
dansk skriftspråk
Ivar
Aasen (1813-96) -”Bråhastens Vej” (nynorskens far)
·
I
1848 kom Det norske Folkesprogs Grammatikk
·
I
1850 kom Ordbog over det norske Folkesprog
·
Nye
utgaver av Norsk Grammatik (1864)og Norsk Ordbog (1873)
·
Aasen
brukte landsmål som navn på sitt norske språk
·
Aasens
prinsipper:
v
Normalen
skulle være en ”fellesnevner” for dialektene.
v
Gammelnorsken
var viktig å ty til dersom det var vanskelig å finne en samlende form når
bygdemålene sprikte for mye
v
Ingen
form skulle forekomme i den nye skriftnormalen som ikke var levende i en eller
annen dialekt.
v
Når
Aasen hadde valg mellom dansk eller svensk skrivemåte, valgte han dansk (best
kjent i Norge)
v
Unngå
fremmedord
v
Setningsbygningen
skulle bygge på talemålet
Aasens normalmål:
v
Lå
nærmest de vestnorske dialektene
v
Bymålene
var han ikke interessert i ( for danske)
Syntaks (ordstilling):
v
Korte
og enkle setninger
Ordforrådet:
v
Purist,
få lånord
v
Ord
på an-, be-, er- og ord med endelsene –het og –else (tyske lånord), ble ikke
godtatt
Bøyning:
v
A-verb
i preteritum fikk formen kastade
v
Svake
hokjønnsord i flertall fikk formen Visor/Visorna
v
Sterke
hokjønnsord i flertall ble Bygderna
v
Intetkjønn
fikk flertall Skipi
(ingen nordmenn brukte formene ”Bygderna”, ”visorna”
og ”kastadi/kastat”)
Knud Knudsen (1812-95)
· ”Gradvishetens Vej” (fornorskingslinjen)
v
Mente
at det danske skriftspråket ikke passet for nordmenn
v
Ville
ikke konstruere et nytt skriftspråk
v
Ville
bygge på den dannede dagligtale
Ønsket:
v
Harde
konsonanter (det var vanlig i norsktalemål)
v
B,d,g
> p,t,k
v
Gribe
> gripe, bide > bite, skrige > skrike
v
Fornorsking
i skrivemåte:
Stockholmsmøtet 1869:
Skandinavisk
rettskrivningsmøte for forfattere. Enighet om å bruke:
v
Latinske
i stedet for gotiske bokstaver
v
Å
i stedet for aa
v
Små
bokstaver i substantiver
Mange forfattere fulgte disse nye reglene.
Fremgang for landsmålet
v Mange forfattere tok i bruk landsmålet
v Aasmund Olavsson Vinje (1818-70)
v Utgav bladet Dølen
v Arne Garborg (1851-1924)
v Grunnla landsmålsbladet Fedraheimen
v Per Sivle
v Rasmus Løland
v 1889: Det nye testamentet på landsmål (Bibelen først i 1921)
v
1892:
Nordahl Rolfsens lesebok tatt i bruk (brukt i 70 år)
v
Brukte
harde konsonanter (leke i stedet for lege)
v
Brukte
kortformer av ord:
v
Broder
– bror, drager- drar
v
I
1894 fikk skoleelevene lov til å bruke harde konsonanter
v
Folkehøyskolene,
lærerskolene og lekmannsrørsla ble grunnmuren for landsmålet
Politisk
endringer:
·
Venstre
stiftet i 1884 og var for landsmål og fornorsking
·
Høyre
holdt på dansken
·
1878:
”Børnenes eget Talemaal” innført i undervisningen av Stortinget
·
1882:
Venstre vinner det første partivalget
·
1884:
Sverdrup/Venstre danner vår første parlamentariske regjering
·
1885:
Jamstillingsvedtaket gjort av Stortinget
·
Landsmålet sidestilt med dansken
·
De
første skoler over til landsmål (Bygland i Setesdal)
·
1892:
Målparagrafen vedtatt av Stortinget
·
Loven
gav den enkelte skolekretsen rett til å bestemme målform
·
Lokale
avstemninger avgjør fra nå undervisningsmål
·
Landsmålet
blir tatt i bruk i mange kommuner
Men
de store rettskrivingsreformene kom på 1900-tallet (1907, 1917 og 1938)