DET MODERNE GJENNOMBRUDD - REALISMEN/NATURALISMEN (ca. 1875-1890)
Den
danske litteraturkritikeren Georg Brandes formulerte realismens program
slik:
"Det at en litteratur i våre dager lever,
viser seg ved at den setter problemer under debatt"
Stikkord
som karakteriserer realismen:
·
Emnevalget er vendt mot samtiden og dens problemer,
og skildret samtiden kritisk.
·
De realistiske dikterne hadde et budskap og ville noe
med sin diktning. De mente at en trengte opprør for å bedre samfunnsforholdene.
De ville revolusjonere, reformere, avsl¢re, rydde opp i løgn og maktmisbruk, og
tjene frihet og fremskritt.
·
Dikterne skildrer menneskene og samfunnsforholdene
slik de i virkeligheten er, ikke ved "fotografisk" gjengivelse, men
ved å få frem det som er karakteristisk.
·
Dramaet og romanen ble mest brukt fordi disse er best
egnet til å gjengi virkeligheten.
o
Det ibsenske dramet ("titteskapet"):
§
Publikum danner den fjerde veggen i dagligstuen til
den borgerlige familie.
§
Personene skulle bevege seg og snakke naturlig.
§
Retrospektiv teknikk: En avgjørende handling har
skjedd før stykket begynner. Gjennom dialogen drives handlingen fremover.
(Brukt av Sofokles i "Kong Ødipus")
o
Kontrasten et viktig virkemiddel
o
Dikteren er ikke lenger synlig i teksten slik den
romantiske forfatteren
o
Leseren skulle trekke slutninger selv
·
Forfatterne kom fra borgerskapet, la handlingen til
det borgerlige miljø og skrev for det liberale borgerskapet og embetsmennene.
·
Emner:
o
Religion og kirke
o
Dobbeltmoral
o
Forretningsmoral og spekulasjon
§
(Bjørnson: En falitt)
o
Samliv og ekteskap
§
Sjelden lykkelige familier
§
Hustruer er undertrykket, passer barn og vet lite om
mannens verden
§
Kvinnene representerer ofte opprørerne
§
(Ibsen: Et dukkehjem)
o
Enkeltindividet som opprører
§
(Ibsen: En folkefiende)
o
Oppdragelse og skole
§
Oppdragelsen skapte lydige samfunnsborgere, og dermed
ble livsgleden ødelagt
§
(Kielland: Gift)
o
Forskjeller fattig og rik
§
(Kielland: Garman og Worse)
Kjente
realistiske diktere:
·
Henrik Ibsen
·
Bj¢rnstjerne Bj¢rnson
·
Aleksander Kielland
·
Jonas Lie
NATURALISMEN er en
videref¢ring av realismen og oppstod, som denne, i Frankrike.
·
De naturalistiske dikterne ville trenge dypere ned i
problemene enn realistene, gjengi hele virkeligheten objektivt og omhyggelig,
og finne de egentlige årsakene til skjevheter og misforhold
o De ville
beskrive samfunnsforhold og mennesker slik de var, usminket, med dokumentarisk
(fotografisk) nøyaktighet.
§
Naturalistene stedfester derfor alltid handlingen og
lar personene tale dialekt, mens realistene sjeldnere nytter geografiske navn
eller gjengir bestemte dialekter.
o Mens
realistene ville skape kunst i troskap mot virkeligheten, ville naturalistene
samle inn fakta for å finne sannheten om mennesket og gjøre
virkelighetsdiktning til vitenskap (diktning ble forskning).
§
Naturalistene lot fakta tale for seg i stedet for å
forkynne ideer og foreslå reformer som realistene.
·
Naturalistene la i st¢rre grad enn realistene vekt på
å studere det naturlige mennesket og beskrive mennesket som et produkt av arv,
milj¢ og drifter.
o Diktningen
blir deterministisk; dvs. at menneskets skjebne er bestemt ut fra arv og miljø.
o Naturalistene
brukte levende modeller og autentisk
stoff, mens realistene gjerne kamuflerte modellene eller smeltet sammen flere
modeller.
·
Mens realistene hevdet at individet bærer det moralske
ansvar for sine handlinger og kan frigjøre seg, er naturalistisk
diktning ofte pessimistisk og
legger all skyld på samfunnet.
Naturalistiske
forfattere:
·
Amalie Skram (Hellemyrsfolket)
·
Hans Jæger (Fra Kristiania-Bohemen)
·
Christian Krogh
(Albertine)
·
Arne Garborg (Bondestudenter)
·
Emile Zola
·
Guy de Maupassant