DET MODERNE GJENNOMBRUDD - REALISMEN/NATURALISMEN (ca. 1875-1890)

 Den danske litteraturkritikeren Georg Brandes formulerte realismens program slik:

"Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt"

Stikkord som karakteriserer realismen:

·         Emnevalget er vendt mot samtiden og dens problemer, og skildret samtiden kritisk.

·         De realistiske dikterne hadde et budskap og ville noe med sin diktning. De mente at en trengte opprør for å bedre samfunnsforholdene. De ville revolusjonere, reformere, avsl¢re, rydde opp i løgn og maktmisbruk, og tjene frihet og fremskritt.

·         Dikterne skildrer menneskene og samfunnsforholdene slik de i virkeligheten er, ikke ved "fotografisk" gjengivelse, men ved å få frem det som er karakteristisk.

·         Dramaet og romanen ble mest brukt fordi disse er best egnet til å gjengi virkeligheten.

o        Det ibsenske dramet ("titteskapet"):

§         Publikum danner den fjerde veggen i dagligstuen til den borgerlige familie.

§         Personene skulle bevege seg og snakke naturlig.

§         Retrospektiv teknikk: En avgjørende handling har skjedd før stykket begynner. Gjennom dialogen drives handlingen fremover. (Brukt av Sofokles i "Kong Ødipus")

o        Kontrasten et viktig virkemiddel

o        Dikteren er ikke lenger synlig i teksten slik den romantiske forfatteren

o        Leseren skulle trekke slutninger selv

·         Forfatterne kom fra borgerskapet, la handlingen til det borgerlige miljø og skrev for det liberale borgerskapet og embetsmennene.

·         Emner:

o        Religion og kirke

o        Dobbeltmoral

o        Forretningsmoral og spekulasjon

§         (Bjørnson: En falitt)

o        Samliv og ekteskap

§         Sjelden lykkelige familier

§         Hustruer er undertrykket, passer barn og vet lite om mannens verden

§         Kvinnene representerer ofte opprørerne

§         (Ibsen: Et dukkehjem)

o        Enkeltindividet som opprører

§         (Ibsen: En folkefiende)

o        Oppdragelse og skole

§         Oppdragelsen skapte lydige samfunnsborgere, og dermed ble livsgleden ødelagt

§         (Kielland: Gift)

o        Forskjeller fattig og rik

§         (Kielland: Garman og Worse)


 

Kjente realistiske diktere:

·         Henrik Ibsen

·         Bj¢rnstjerne Bj¢rnson

·         Aleksander Kielland

·         Jonas Lie

NATURALISMEN er en videref¢ring av realismen og oppstod, som denne, i Frankrike.

·         De naturalistiske dikterne ville trenge dypere ned i problemene enn realistene, gjengi hele virkeligheten objektivt og omhyggelig, og finne de egentlige årsakene til skjevheter og misforhold

o       De ville beskrive samfunnsforhold og mennesker slik de var, usminket, med dokumentarisk (fotografisk) nøyaktighet.

§         Naturalistene stedfester derfor alltid handlingen og lar personene tale dialekt, mens realistene sjeldnere nytter geografiske navn eller gjengir bestemte dialekter.

o       Mens realistene ville skape kunst i troskap mot virkeligheten, ville naturalistene samle inn fakta for å finne sannheten om mennesket og gjøre virkelighetsdiktning til vitenskap (diktning ble forskning).

§         Naturalistene lot fakta tale for seg i stedet for å forkynne ideer og foreslå reformer som realistene.

·         Naturalistene la i st¢rre grad enn realistene vekt på å studere det naturlige mennesket og beskrive mennesket som et produkt av arv, milj¢ og drifter.

o       Diktningen blir deterministisk; dvs. at menneskets skjebne er bestemt ut fra arv og miljø.

o       Naturalistene brukte  levende modeller og autentisk stoff, mens realistene gjerne kamuflerte modellene eller smeltet sammen flere modeller.

·         Mens realistene hevdet at individet bærer det moralske ansvar for sine handlinger og kan frigjøre seg, er  naturalistisk  diktning  ofte pessimistisk og legger all skyld på samfunnet.

Naturalistiske forfattere:

·         Amalie Skram (Hellemyrsfolket)

·         Hans Jæger (Fra Kristiania-Bohemen)

·         Christian Krogh (Albertine)

·         Arne Garborg (Bondestudenter)

·         Emile Zola

·         Guy de Maupassant