NORSK LYRIKK etter 1940

Aviser, tidsskrift og litteratur ble sensurert i krigsårene, likevel ble det skrevet skjønnlitteratur. Flere norske forfattere så på kampen mot nazismen og fascismen som viktig.

¨ De skrev agitasjonslyrikk

¨ Nordahl Grieg ga ut ”Sprinterne” i 1936

¨ Arnulf Øverland ga ut ”Du må ikke sove” i 1937

Krigslyrikk-fellesskapslyrikk

Særtrekk:

¨ Diktningens oppgave : Bygge opp fellesskaps følelsen

¨ Dikterne ville noe

¨ Leserne skulle forstå hva de mente

¨ Språket er enkelt

¨ Emner som går igjen:

¨ Fred, frihet, kjærlighet, tro, rettferdighet og trelldom

¨ "vi" er det store emnet (fellesskap)

¨ Det heiter ikkje:eg – no lenger

Heretter heiter det: vi. (”Tung tids tale”,Haldis m. Vesaas)

¨ "jeg/eg"-subjekt som ellers er vanlig i lyrikk ,er sjelden

¨ kontrasten mellom "oss" og "dei"(fienden) er sentral eks. Hagerup:Aust-Våg¢y

¨ formen er enkel og regelfast slik folk kjente den fra nasjonal lyrikk, kampsanger og lyrisk tradisjon

¨ Mange unge lyrikere som vokste opp under krigen skrev om angst , ensomhet og kaos

¨ Erstatter vi med jeg

¨ Paal Brekke, Gunvor Hofmo, Tor Jonson og Tarjei Vesaas

¨ Brekke f¢ler seg som både sviker,offer og b¢ddel

¨ Hofmo f¢ler seg sprengt bort fra menneskelig fellesskap (r¢dt og svart er fargene hennes)

¨ ”Sorte lik – som henger i røde trær”

¨ Vesaas viser hvordan freden er kj¢pt med blod

¨ Skriver om atomsprengningen av Hiroshima

¨ angst for opprustning og ny krig og den store katastrofen kommer frem i Tor Jonsons dikt

¨ POETISK MODERNISME – de sprengte formene

¨ Kjennetegn:

¨ grammatikken endevendes

¨ brudd med vanlig setningsbygning

¨ store bokstaver forkastes

¨ rim og rytme blir forlatt

¨ billedrik

¨ sammensatte og flimrende språklige bilder (Hofmo,Brekke)

¨ tekstene skal fremstille bilder av en kaotisk verden

¨ allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukte Bibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utviklet allusjonsteknikken)

¨ vanskelig språk

¨ språket blir oppl¢st og fjerner seg fra normalspråket (Brekke)

¨ Modernistisk lyrikk var i mange tilfeller eksklusiv og vanskelig å forstå. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos. De skulle finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsl¢st.

¨ Hverdagsspråket var if¢lge modernistene tilsl¢rende og falskt.

¨ Modernistene mente at en kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f¢rte dette til avstand mellom poet og folket.

¨ Modernismens fremste talsmenn i Norge var:

¨ Paal Brekke

¨ Gunvor Hofmo

¨ Lyrikk i tradisjonell form overlevde modernismen med Andre Bjerke, Inger Hagerup og Tor Jonsson.

¨ Arnulf Øverland og Andre Bjerke kritiserte i sterke ordelag denne modernismen i lyrikken.

¨ "F¢r man vet ordet av det, utkommer den ene diktsamling efter den andre med bare rabbel og snikksnakk".

¨ (Øverland i foredraget "Tungetale fra Parnasset")

¨ Andre Bjerke mente at modernistene bare skrev "t¢v".

¨ NYENKEL LYRIKK

¨ Kanskje i protest mot den noe eksklusive modernismen oppstod en nyenkel lyrikk. De skrev om de små, enkle tingene i tilværelsen.

¨ Av forfattere kan nevnes:

¨ Bj¢rn Nilsen

¨ Jan Erik Vold :

¨ Skriver om de enkle tingene i tilværelsen

¨ Introduserer ”snakketonen” i norsk poesi

¨ Tar avstand fra en innviklet måte å skrive poesi på:

¨ Tenkte jeg ville skrive et dikt

om trikkeskinner.

Engang begynte jeg på ett: Byen ligger bundet

i sitt nett av trikkeskinner

- kom ikke lenger.

Gå ut og se på trikkeskinnene, de binder ikke

byen fast, de ligger nedfelt i gaten

med brostein solidarisk på begge sider, gå ut

og se byen, den er ikke bundet, byer kan ikke bindes. Nei, trikkeskinner

er til å legge femøringer på.

¨ Olav H. Hauge.

¨ Motiv : det å være innestengt i en vond tilværelse og lengte ut

¨ Skriver om det nære: Eit godt dikt skal lukte av te

Eller av rå mold og nykløyvd ved

¨ Stikkord:

¨ Skrive om de små tingene i tilværelsen

¨ Reaksjon mot den symbolske diktningen

¨ Enkelt språk

¨ ENGASJERT LYRIKK (60-ÅRA)

¨ Noe nytt i forhold til 50-tallslyrikk:

¨ språket er direkte

¨ politiske hendinger i nær fortid blir koblet sammen med personlig erfaring (Georg Johannesen)

¨ Diktet ” Vår 59” har sin bakgrunn i blodig borgerkrig og koloniundertrykking i samtiden.

Drypp, drypp Kypros

Smil og le, Algerie

Jeg er glad

Det er vår

tid som er forbi ( Georg Johannesen, Dikt 1959)

¨ (denne tendensen kom spesielt frem fra 1965-75)

¨ den faktiske omverden blir brukt som stoff (Brekke,Vold,Tor Obrestad, Harald Sverdrup)

¨ 70 og 80 tallet

¨ aldri utgitt flere diktsamlinger (innkj¢psordning)

¨ variert diktning

¨ Stig Holmås, Arnljot Eggen og Tor Obrestad var sterkt prega av politisk engasjement (EF)

¨ Stein Mehren: "poesi er kunst og skal ikke være nyttig"

¨ Kunsten skal formidle opplevelsen av livet som et mysterium

Jeg tror ikke på virkeligheten

men på sammenhenger

som plutselig blir synlige.

En fortryllelse, skult for

Øyet, en regnbueglans som viser oss

naturen som speil, som materie og som åpenbaring.