Litterære strømninger

Forfatteren som motstandskjemper

Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Inger Hagerup
Illegal diktning

Krigslyrikk-fellesskapslyrikk etter 1945

"vi" er det store emnet

"jeg/eg"-subjekt som ellers er vanlig i lyrikk er sjelden

kontrasten mellom "oss" og "dei" (fienden) er sentral eks. Hagerup: Aust-Våg¢y
formen er enkel og regelfast slik folk kjente den fra nasjonal lyrikk, kampsanger og lyrisk tradisjon
språket er enkelt og direkte
krigslyrikerne ville noe, og de ville at de skulle forstå hva de mente
krigslyrikerne viste til enkle motsetninger, men de var ikke redd store,abstrakte ord som "fred", "frihet" og "rettferdighet"

Oppgjør med krigen (forfatteren som psykolog og krigsanalytiker)

I mellomkrigstiden var det flere forfattere som advarte mot krigsfaren (Øverland, Vesaas, Duun).
Etter krigen var det naturlig å stille sp¢rsmål som:

Hvorfor ble noen nazister og noe j¢ssinger? (helt/sviker)
Har jeg et ansvar for mine handlinger?
Hvordan hindre en ny krig?
Blant annet disse forfattere tar opp slike problemstillinger:

Tarjei Vesaas, Ronald Fangen, Sigurd Hoel, Torborg Nedraas, Johan Borgen og Sigurd Evensmo

Det var ikke heltene som dominerte. Indre kvaliteter hos helten ble belyst, og man la vekt på psykologiske forutsetninger når man skulle forklare sviket.
Torborg Nedraas skriver om krigen fra kvinnesynspunkt.

Lyrisk (poetisk) modernisme

Kjennetegn:

grammatikken endevendes
brudd med vanlig setningsbygning
store bokstaver forkastes
rim og rytme blir forlatt
billedrikk
sammensatte og flimrende språklige bilder (Hofmo,Brekke)
tekstene skal fremstille bilder av en kaotisk verden
allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukte Bibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utviklet allusjonsteknikken)
vanskelig språk
språket blir oppl¢st og fjerner seg fra normalspråket (Brekke)

Modernistisk lyrikk var i mange tilfeller eksklusiv og vanskelig forståelig. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos. De skulle finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsl¢st.

Hverdagsspråket var i f¢lge modernistene tilsl¢rende og falskt.

Modernistene mente at en kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f¢rte dette til avstand mellom poet og folket.

Modernismens fremste talsmenn i Norge var: Paal Brekke og Gunvor Hofmo

Lyrikk i tradisjonell form overlevde modernismen med Andre Bjerke, Inger Hagerup og Tor Jonsson.

Arnulf Øverland og Andre Bjerke kritiserte i sterke ordelag denne modernismen i lyrikken.

"F¢r man vet ordet av det, utkommer den ene diktsamling efter den andre med bare rabbel og snikksnakk".

(Øverland i foredraget "Tungetale fra Parnasset")

Andre Bjerke mente at modernistene bare skrev "t¢v".

· Forfatteren som talerør for angsten for ny krig, atomvåpen, katastrofe…

o Rolf Jacobsen – om forurensing, statusjag og pengedyrking

o Torborg Nedreaas – mot NATO-medlemskap og militarisme

o Georg Johannesen – kritikk av vestlig levemåte og sivilisasjon

o Tarjei Vesaas – skildrer redsel for krig og katastrofe

o Johan Borgen – psykologisk diktning

· Rikssynseren

o Øverland mot samnorsk og poetisk modernisme, men for NATO

· Varsel om ny forfattergenerasjon

o Jens Bjørneboe kritiserte skolen, landssviksoppgjøret og rettsvesenet

o Axel Jensen og Agnar Mykle skrev om ungdom, forelskelse og seksualitet

§ Mykle tiltalt og frikjent for å ha utgitt pornografi

· ”Eter-dikterne”

o Alf Prøysen, Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner kjent gjennom radioen