Analyse av novellen ”Hjemkomsten”

Eksamensbesvarelse: Karakter 6 (Randaberg vgs 2002)

”Hjemkomsten” av Kjell Askildsen er hentet fra ”Heretter følger jeg deg helt hjem”,1953, og er ei relativt kort novelle som bare strekker seg over tre små sider.

”Hjemkomsten” handler om en kvinne som venter på at hennes mann skal komme hjem. Hun har ventet i nesten en time, og har brukt tiden blant annet til å pynte seg. Når mannen hennes kommer hjem, viser han henne ikke særlig mye oppmerksomhet, men vil heller lese avisa og slappe av. Kvinnen går derfor skuffet inn på soverommet hvor hun stanser foran speilet.

”Hjemkomsten” er ei typisk novelle. Den er kort, har få personer, bare kvinnen og mannen, og den strekker seg over en kort tidsperiode, kanskje bare en time. Dette finner vi i teksten hvor det står ”I nesten en time har jeg ventet” og ”…allerede ti minutter etter at jeg er kommet hjem.”

Novella er skrevet på 1950-tallet, i en tid hvor det var mannen som var ansvarlig for å skaffe inntekter for å forsørge familien, mens kvinnene stort sett gikk hjemme og drev med husarbeid. Det var omtrent på denne tiden det ble mer og mer vanlig med hjelpemidler til husholdningsarbeidet, noe som igjen førte til at husmødrene fikk det mindre travelt. Dette kan derfor settes som motiv i novella.

Handlingen er kronologisk med et tilbakeblikk i begynnelsen av novella, hvor kvinnen tenker tilbake på den siste timen som har gått. Som i de fleste andre noveller, kommer leseren også i denne rett inn i handlingen uten noen form for innledning og presentasjon av personene.

Novella kan sies å være delt opp i tre deler. I den første delen sitter kvinnen og venter på sin elskede, og tenker tilbake på timen som har gått. I den andre delen har mannen kommet hjem, og man får en dialog mellom de to menneskene. I den tredje delen går kvinnen inn på soveværelset og stiller seg nok en gang opp foran speilet.

Forfatteren opererer med skiftende synsvinkel. I den første delen ligger den hos kvinnen og er personal. Vi får innblikk i hva kvinnen føler og tenker når det står ”Jeg vil sitte her og bare glede meg.” Når mannen kommer hjem, skifter imidlertid synsvinkelen fra første- til tredjeperson, og den blir autoral.

Forfatteren bruker også ulike tider. Begynnelsen av novella er et tilbakeblikk hvor handlingen blir beskrevet som fortid, som når det står: ”Jeg har kjemmet håret….” Når tilbakeblikket er ferdig, foregår handlingen i presens, som når det for eksempel står ”Jeg er helt lykkelig nå.” I den andre delen skifter så forfatteren tid igjen, denne gangen til preteritum, og beholder dette ut novella.

Denne bruken av skiftende synsvinkel og tid kan sees på som en forsterkning av skillet mellom den første delen og den andre og tredje delen. Hele den første delen av novella er prega av forventning, spenning og glede. Dette kommer fram direkte ved at kvinnen tenker at hun er lykkelig og gleder seg, men også indirekte når det står at hun har pyntet seg og plukket blomster for å glede ham. Når stemningen så forandres i andre og tredje del, forsterkes dette av at forfatteren her skifter synsvinkel og tid.

Hovedpersonen i novella må sies å være kvinnen. Det er hennes tanker og følelser som blir beskrevet i første og tredje del, og det er gjennom beskrivelsen av henne leserne kan oppfatte den skiftende stemningen i novella.

Vi får både direkte og indirekte personbeskrivelse av kvinnen. Ved å lese hvordan kvinnen ser ut gjennom hennes egne øyne, får vi direkte personbeskrivelse av henne, som når det står ”Jeg har tegnet mørk styrke inn i de karakterløse øyebrynene, tegnet munnen dypere rød og dempet kvinnenes farge.” Videre står det ”du er pen” og ”du er vakker, og vi får på denne måten også vite hva hun synes om seg selv.

Beskrivelsen av kvinnen er likevel for det meste indirekte. Gjennom hele første del kan man lese hvordan hennes forventninger bygger seg opp med tanken på hennes manns hjemkomst. Hun sminker seg og pynter seg og lurer på hva han kommer til å si. I tillegg har hun plukket blomster, fordi, som det står: ”Han blir glad når han ser dem.” Hun omtaler sin mann som ”min egen deilige elskede” og ”min elskede elskede.” Alt dette vitner om en kvinne som setter sin mann svært høyt. Leser man novella ut i fra den tida den ble skrevet, kan man slutte at kvinnen er en av de mange hjemmeværende kvinnene, og at mannens hjemkomst derfor blir en kjærkommen forandring i en kanskje kjedelig hverdag.

Senere i novella skifter imidlertid gleden og forventningen til skuffelse. I den andre delen prøver kvinnen gang på gang å få mannens oppmerksomhet, men blir avvist, som når det står ”Han gjorde seg løs fra henne.” Til slutt går hun inn på soveværelset igjen, denne gangen skuffet og med ”….sår medlidenhet med henne som for et øyeblikk siden…”

Av dette kan vi slutte at kvinnen ikke er en ”type”, som de gamle realistene opererte med, men en dynamisk person som i slutten av novella trolig får en litt større forståelse for at drøm ikke alltid er lik virkeligheten.

Vi får bare indirekte personbeskrivelse av mannen. Han har hatt det travelt, trolig med arbeid eller lignende. På spørsmålet om han lengtet etter kvinnen, svarer han derfor ”Når jeg har hatt tid til det.” Selv om han ikke gir kvinnen den oppmerksomheten hun ønsker, er det kjedelig at han er i glad i henne, og svarer henne delvis når hun forteller at hun har lengtet etter ham. Han er lettere irritabel, dette kommer fram i teksten hvor det står: ”Faen ta den filleradioen.” Dette skyldes trolig at han, som han sier til sin kone, er helt utkjørt. Han blir derfor enten såret eller fornærmet når kvinnen ser at hun kjeder seg, og svarer da: ”Det var hyggelig å høre at du begynner å kjede deg allerede ti minutter etter at jeg er kommet hjem.” Ut i fra dette kan vi slutte at også mannen i novella er en dynamisk person, i det han går fra å være tilnærmet likegyldig overfor kvinnen til å bli såret over hennes uttalelse.

Speilet har også en rolle i novella. Handlingen i første og tredje del foregår på soveværelset foran speilet. Stemningene i de to delene er imidlertid svært forskjellige, og man kan derfor se på de to delene som kontraster i forhold til hverandre.

I første del blir speilet forbundet med noe positivt. Kvinnen kaller det ”trollspeilet”, og tenker: ”Trollspeilet, som gjør meg penere enn jeg er.” Videre i teksten står det ”….smilt til speilet. Mm. Du er pen” og ”Trollspeilet. Mm. Du er vakker.” Man kan tolke det dit hen at speilet, på samme måte som trollspeilet i eventyret ”Snehvit og de syv dvergene”, ”snakker” til kvinnen. I tredje del blir imidlertid ikke speilet brukt i en positiv sammenheng, og dette kommer fram når det står: ”Hun stanset foran speilet og rakte tunge til sitt eget ansikt.”

På sammen måte som et speilbilde ikke er ”virkeligheten”, men en form for illusjon, er drømmene og forventningene til kvinnen annerledes i virkeligheten. Når kvinnen så rekker tunge til sitt eget speilbilde, kan man tolke det dit hen at hun ”rekker tunge til drømmene og forventningene sine, i det det går opp for henne at virkeligheten ikke er slik hun ønsker.

Hvorvidt det er dette eller problemene med manglende kommunikasjon og forståelse mellom mann og kvinne som er temaet i novella, kan drøftes. Jeg velger imidlertid å se på det sistnevnte som tema i novella, da ”problemene” som oppstår skyldes manglende innsikt i hvordan den andre personen har det.

Kvinnen føler seg skuffet og oversett etter å ha pyntet seg for at mannen skal bli glad. Hjemkomsten hans er noe hun har gledet seg til, og hun sier selv at ”jeg har drømt om hvor fint det skulle bli å ha deg hjemme igjen.” Blind av sin glede og forventning ser hun ikke at mannen er sliten og utkjørt, til tross for at noe av det første han sier er ”Jeg er helt utkjørt.”

Mannen, på sin side, nærmest overser kvinnens voldsomme behov for å bli sett. Ikke en gang når hun setter seg på armlenet og legger armen rundt halsen hans, ser han opp fra avisen.

Temaet i novella kan derfor formuleres som de problemene og sårete følelsene som oppstår på grunn av manglende kommunikasjon og forståelse i forhold mellom mann og kvinne, og også mennesker generelt.

Spenningskurva i novella stiger raskt i begynnelsen, i takt med kvinnens forventninger, og kan sies å nå sitt ekstremalpunkt i det mannen kommer hjem og inn i stua. Etter høydepunktet avtar spenningskurven igjen etter hvert som de to menneskene fører sin dialog.

Vendepunktet kan sies å være når kvinnen sier ”Jeg kjeder meg.” Her skjer det et brudd; kvinnens og iver har gått over til skuffelse. Man kan også drøfte om vendepunktet finner sted i den siste delen, hvor kvinnen tydelig har innsett at hun bare har drømt tidligere.

Kjell Askildsen har gjennom sin novelle skildret et problem som de fleste kjenner seg igjen i, både når det gjelder å innse at virkeligheten som regel ikke er slik vi drømmer og håper på, og også når det gjelder problemet angående manglende forståelse for andre medmennesker.