En folkefiende

 

Inndelt i fem akter

 

Akt I

 

Eksposisjonen( innføring i verket, vi trenger en del opplysninger for å forstå)

I realistiske drama får vi bakgrunnsopplysningene inn i de første scenene både gjennom kulisser og kostymer. ( Sceneanvisningen er dermed viktig når vi leser et drama). Disse forteller oss noe om tid, sted, og sosialt miljø.

(Her er miljøet  borgerlig. Hovedpersonen er  lege)

Likevel er det dialogen som er det viktigste.

 

Sannhetsforkynnelse  og de strenge kravene til enkeltmenneske er viktig i dette dramaet.

Sannheten skal frem for enhver pris.

 

Personene blir introdusert.

Dr. Stockmann :

Venter på noe, spør etter posten, nyter livet og dets goder, lever kanskje litt over evne: ”Jeg tjener nesten like meget som vi bruker.”

 Har en barnslig glede av å ha rett. Antyder et oppgjør: ” men den gang var der ingen som ville høre på meg. Nå, I kan tro jeg gir dem  det glatte lag."     

Fru Stockmann:

Snill hustru som forsvarer sin mann.

Vet ikke hva han ”stresser” med.

Hyggelig.

Kvinner inkluderes  ikke i mannens virke.

”Men , snille Tomas, at du har holdt dette her så hemmelig

Billing: Medarbeider i ”Folkebladet”

Byfogeden:

Dr. Stockmanns bror (Peter Stockmann).

Den seriøse, fornuftige, opptrer allerede her som en kontrast til sin bror.

( Nøktern i mat og pengeforbruk, fremstiller seg som realistisk. Broren har ideene, men han får dem gjennomført):

” Ja, ideer har visselig min bror hatt nok av i sin tid – dessverre”. (Forvarsel?)

.Kommer med en antydning om at det er viktig å innordne seg samfunnet.(Forvarsel?)

Snobbet/ borgerlig. Jfr”…merkelig med de folk som stammer direkte fra bønder; aldri kan de legge taktløsheten av”

   

Hovstad :Redaktør av  ”Folkeblade” (tydelig Venstreavis).

Liberaler og i oposisjon til de etablerte (embetsmenn).

 

Viktig å merke seg i akt I:

Badeanstalten:

Viktig for hele byen, ikke bare for borgerskapet. (” Færre på fattigkassen”).

 

Lys/ Lampe:

Dramatisk element hos Ibsen. .

Alt skal frem i  lyset. Sannheten skal frem

Allerede i den første sceneanvisningen nevnes lampen.

Når Dr. Stockmann får et brev: ”Hvor skal jeg finne et lys, Katrine? Er det nu ingen lampe…"

 

Brevet: Setter den egentlige handlingen i gang.

Ibsen bruker den retrospektive teknikken.

Vi får vite at der har vært en diskusjon om vannledningen tidligere, og at Dr. Stockmann  ”tapte”.

 Dette får betydning i nåtiden.

 

Forvarsel: Byfogdens replikk :"……gå dine egne veie iallfall", "…..Den enkelte får sannelig finne seg i å innordne seg… " (Beregnet på Dr. Stockmann)

Petras replikk og farens svar: "Hva tror du onkel Peter vil si, far?" " ……..glad ved at  en så viktig sannhet kommer for dagen,…."

 

Replikkene: Måten personene snakker på forteller oss litt om bakgrunn(klasse)

og holdninger. Se  byfogdens kommentar.

”Det er merkelig med de folk som     stammer direkte fra bønder; aldri kan de legge taktløsheten av."

Merk Dr. Stockmanns svigerfars språkbruk: ”sgu`gjerne”

                   

Akt II     

  

Nytt brev (spenningen stiger).

Gjennom Stockmanns replikker får vi vite at byfogden helst vil ha æren for det som gjøres til byens beste:

”Peter er så forbannet engstelig for at andre folk enn han selv skal utrette noe til byens beste”.

 

Morten Kiil, fru Stockmanns far, introduseres: "Forstår ikke helt problemet med  vannet, tror det bare er tull." Replikkene hans forteller om en noe enfoldig mann som er  bitter på de yngre kreftene i byen, og føler seg dårlig behandlet og håper at Stockmann skal herje med dem:

”Kan De få det til at byfogden og hans venner renner med nesen i en klut, så gir jeg straks på timen hundre kroner..”

Replikken ”Ja, det kan sgu` gjerne være”, viser realisme og forteller oss noe om Morten Kiil. Tilhører ikke de velutdannede.  

Hvem representerer Morten? Den alminnelige kunnskapsløse som Ibsen ser ned på?

 

Hovstad: Sammenlikner det konkrete med det abstrakte: Sumpen forgifter badevannet - De rike forgifter samfunnet, de har makten.

Han er systemkritiker og kommer fra lavere sosialt lag. Mener at sannheten må gå foran for en hver pris:

                ” Men De skynes da visst som jeg at sannheten går foran alle hensyn”

Ser en mulighet til å kjempe!Kritiserer Aslaksen for ”å flørte” oppover og nedover i systemet. Vil ”lufte ut”. Vil ha vekk autoritetsdyrkelsen.                 Han er forelsket i Petra.

 

Stockmann: Viser at han respekt for embetsmenn:

 …”de folk har da virkelig dyktighet og innsikt”

Tror at badet skal bli forbedret.

Viser dette naivitet?

 

Aslaksen introduseres.( Sceneanvisning: tarvelig, men anstendig kledd, krøllet halstørkle, hansker og flosshatt) Hva forteller dette oss? Middelklassen!

Er trykker.

Han har en viss innflytelse, vil ikke lage opprør, men vise måtehold.

Typisk for klassen?

Mener at middelklassen danner den ”kompakte majoritet”

 

Hvorfor støtter han Stockmann?

a.      Liten protest?

b.     Tjener godt på badet, redd for å miste inntekter.

 

Kontrast til Hovstad.

Vil ikke støte øvrigheten:

”Ikke noe opposisjon imot folk som står oss så tett innpå livet”

Måteholdsmann:

 ”Far frem med måtehold”

 Er han feig? Typisk middelklasse? Har Ibsen forakt for denne klassen?

Gjentar uttrykket ”den kompakte majoritet” om sin egen klasse.

 De skal støtte doktoren.

 

Stockmann tror alt går glatt, ser ikke problemet.  Naiv?

Samtidig har han en barnslig glede av at ”folket” støtter ham:

”Ja, herregud, hvor fornøyelig det er å stå således i broderlig forening sammen med sine medborgere”…” den kompakte majoritet”.

 

Byfogden entrer scenen.

Føler seg sviktet fordi han ikke ble informert:

”Har det vært nødvendig å drive disse undersøkelsene bak min rygg?”

Har samtidig funnet ut hva forbedringer av badet vil føre med seg:

A) flere hundre tusen

B )badet vil være stengt i to år

C) byen blir ruinert.

Altså: Byfogden tenker rent økonomisk.

 

Stockmann beskylder broren for å ha frykt for å innrømme feil:

”Det er det forbannede misgrep som du ikke vil innrømme”

Krangling mellom brødrene, kontrastene kommer bedre frem.

Byfogden ønsker at Stockmann legger frem et nytt skriv der han trekker

tilbake det han tidligere har sagt. Viser sin autoritet:

”(…). at du får din avskjed...

Hva viser dette oss?.

Kynisme, dobbeltmoral

Vil ikke ha sannheten frem.

 

Stockmann trekker også en sammenlikning mellom badevannet og samfunnet.

Samfunnet vil bygge på løgn dersom sannheten holdes tilbake:

”Hele vårt oppblomstrende samfunnsliv suger sin næring av en løgn”

Stockmann blir kalt for ”Samfunnsfiende”

Broren har makten – Stockmann retten

 

Fru Stockmann:  (.. ) ”hva hjelper det å ha retten når du ikke har noen makt?”

Konen redd for familien;

”Synes du  d e t er å gjøre din plikt imot dem du skal forsørge?”

( lik de andre, tenker bare på seg selv og sine nærmeste)

Petra, datteren, støtter faren.

 

 

Akt III

Sceneskifte

Se beskrivelsen av trykkeriet

Hovstad og Billing ønsker opprør, revolusjon, ta embetsmennene.

Billing: (…)”jeg øynet revolusjonen komme på avstand”.

              (…)”vi står like ved begynnelsen til en revolusjon”

             (…)"slag i slag, inntil hele stormannsveldet ramler sammen"

             

Stockmann  lover krig og vil avsløre at drikkevannet er forgiftet ved å trykke avsløringen  i en artikkel i Folkebladet:

”Men nu skal de få det som de vil ha det. Nu blir her krig i byen, herr Billing”... "Trykk vekk."

Vil gjøre opprør, selv om han er blitt presset av sin bror til å trekke artikkelen tilbake. Vil ha sannheten frem:

”Det jeg gjør, det gjør jeg i sannhetens navn og for min samvittighets skyld.”

Resultat: Han blir mer opprørt.  Mener hele samfunnet må renses for dårlig moral:

 ”Det er hele samfunnet som skal renses, desinfiseres-” 

 

Aslaksen: Utsagn som står i kontrast til byfogdens:

(….) ”doktoren er byens sanne venn; en riktig samfunnsvenn.”

Viser sin ”svakhet” og  er redd for at Stockmann vil rive gå  badeanstalten. Han  er redd de lokale makthaverne og  redd for sine egne eiendeler.

 

Billing: Glad for artikkelen:

"Hurra. Krig på kniven, vil jeg håpe! Kniven på strupen, herr doktor… Hurra;det blir krig, det blir krig!" (Aslaksen: ..skyt med måtehold")

”Dr. Stockmann er, gud døde meg, en folkevenn…”(Kontrast til byfogdens utsagn)

Billing søker en jobb i magistraten, hvorfor – ønske om å klatre?

Sier selv at han ønsker å bli tilsidesatt for å få bedre kampmot.

 

Hovstad: Vil bruke Stockmann:

"Han kan bli ubetalelig nyttig mann for oss."

”Jeg er ingen slingringsmann – og blir det heller aldri”

Vi ser videre i dramaet at han snur. Latterliggjør Ibsen  de liberale/radikale?

Enhver er seg selv nok??

 

Møtet mellom Petra og Hovstad:

Hun ser at han er ikke så politisk stueren som han gir uttrykk for.

Vil trykke en fortelling som går på tvers av hans overbevisning. 

Er mer interessert i Petra enn saken. Sier at faren er avhengig av ham.

Konklusjon: Hovstad er ingen ærlig mann!?

 

Byfogden kommer til redaksjonskontoret.  (spenningen stiger, hva vil han?)

(Kommer nemlig inn bakveien (taktisk))

Informerer om at det er byen og ikke borgerne som må betale for utbedringen av badet.Dvs. alle må betale.

Resultat: Stemningen snur seg i ”bladet”.

Aslaksen og Hovstad forandrer mening.

Overraskende vending!

 

Dr. Stockmann kommer til  kontoret. Ny spenning!

Er opprørt og mener at han gjør alt  til det beste, regner med takknemlighet

 

Hovstad vil fortelle sannheten.(Ny spenning)

Fru Stockmann kommer inn på kontoret.

Hun vil dempe mannen sin, tenker ikke på sannheten, men på familien.

(som alle andre) Lar han seg påvirke? Ut fra vår tidligere kjennskap til ham er det lite sannsynlig.

 

Stockmann tror at han har majoriteten bak seg.

Hvordan vurderer han kvinnens stilling?

…”gå hjem og ta deg av ditt hus og la meg ta meg av samfunnet”

Tror at sannheten og folket skal vinne!!!

Ser brorens hatt og stokk og gjør narr av ham.

Vendepunkt? ( I hvert fall for Stockmann)

Får beskjed at han ikke lenger har støtte fra Aslaksen, Billing og Hovstad.

De sier at Stockmann har ført dem bak lyset: 

 

Konflikt: Sannhet eller  penger og makt?

 

Tidspunkt: 1882 (midt under parlamentarismestriden da Høyre stod mot Venstre). Ibsen  gjør narr av de liberale, vinglepetterne.

Hovstad og Billing er nok venstrefolk og  ønsker omvelting, men ofrer ikke seg selv. Jfr. fortellingen som Petra skal oversette.

Aslaksen er moderat, feig og vinglete. 

         

Stockmanns kraftige utsagn beskriver dette

: …”alle tenker de bare på familien og ikke på samfunnet”.

Målet for Stockmann er å rense samfunnet.

Fru Stockmann støtter plutselig sin mann.

 

 

Akt IV

 

Sceneskifte: Folkemøte som Stockmann har kalt inn for å avsløre samfunnet.

Byfogden ”kupper” møtet og får Aslaksen valgt som dirigent. Vil ikke at broren skal få holde foredraget, og antyder at Stockmanns forslag vil koste hundretusenvis av kroner. Han spiller på folks manglende ønske om å betale.

Aslaksen støtter byfogden og sier at Stockmann ønsker  revolusjon.

Han  selv er  måteholdsmann, og vet at i dette forum klinger ordet revolusjon dårlig.

Hovstad sier at han først støttet Stockmann, men at Stockmann hadde en falsk fremstilling. Han bruker negative ord for å sverte Stockmann, og sier videre at Stockmann ”spør sitt hjerte mer enn sitt hode til råds.”

 

Stockmann bagatelliserer badets betydning for ham; større saker opptar ham.

Herved går Stockmann fra en konkret sak til noe mer abstrakt, nemlig en kritikk

av det borgerlige samfunnet Han vil ikke tale om "svineriet nede i badehuset", men  om borgersamfunnet som " hviler på løgnens pestsvangre grunn." Kritiserer autoritetene for å  ta friheten til å tenke fra mennesket!! Sammenligner "ledende menn" med "gjetebukker i ung treplantning"... "De gjør ugagn overalt."

Likevel er det ikke dem han forakter mest , men den kompakte majoritet; det store flertallet:

"Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet,- den er det."

Her er det en total endring i hans oppførsel. Tidligere var han kry av å ha dem i ryggen:

”flertallet har makten, men ikke retten”.

Er dette en kritikk av innføringen av parlamentarismen? Kritikk av det liberale venstre? Kritikk av alminnelige mennesker? Stolthet  over å være intellektuell?

Stockmann oppfører seg som en gud, og vil rive ned alt for å  rense, folk og by.

 

Tittelen på dramaet dukker opp av en mann i mengden: ” folkefiende”.

Aslaksen foreslår at Stockmann kalles "En folkefiende".

 

Stockmann avslutter med en bibelallusjon:

" Jeg sier ikke: jeg tilgir eder ; ti I vet ikke hva I gjør."

 

Mobben reiser seg og roper:

"La oss slå rutene inn hos ham!!!! Dypp ham i fjorden."

 

Akt V

Sceneskifte: Stockmanns arbeidsværelse. Alle rutene er knust.

 

Stockmann ser kun sin egen storhet og fortreffelighet:

”..at mobben  og massen vover å gå meg inn på livet som om de var mine likemenn…"

Byfogden anbefaler Stockmann å flytte fra stedet, være borte et halvt års tid og beklage det hele. Stockmann avviser dette, og får sin avskjed.

Morten Kiil (Stockmanns svigerfar) har kjøpt aksjer i badet. Tror at Stockmann bare holder folket for narr.

Hovstad og Aslaksen kommer på besøk. De tror at hensikten med Stockmanns artikkel var å presse ned prisen på aksjene.

Stockmann blir rasende og vil sende dem ut i ”rennestenen”. Han mener de er  ”fandens sendebud”.

 Dette er en kritikk av venstresiden:

 ..”de liberale er de frie menns lumskeste fiender”

.."..partiprogrammene vrir halsen om på alle unge levedyktige sannheter".."Det er partihøvdingene som må utryddes. For en partihøvding er liksom en ulv….han behøver så og så mange småfe i året hvis han skal bestå.."       

 

Avslutning:

Stockmann: ”Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene”.

 

 

 

Sluttkommentar:

Ibsen-kjenneren Francis Bull forteller følgende om Ibsen og Stockmann:

Ibsen reagerte helst i retning av motsigelser, mot seg selv like fullt som mot andre. En gang under en festmiddag ble han lovprist som den der hadde sagt at den mann er sterkest, som står mest alene.

"Vent litt - sa Ibsen - når har jeg sagt det?"

"I En folkefiende."

"Er det ikke Stockmann som sier det?"

"Jo-h."

"Jeg er ikke ansvarlig for alt det tøv, han kommer med."

"Nei, men man får dog gjennom stykkets gang en tydelig fornemmelse av hvor dikterens sympati er."

"Tror De, De vet det? Kanskje tar De feil."