Kiellands roman”Gift” (stikkordsoversikt)

· kom ut i 1893 og er første bind av en trilogi om Abraham Løvdahl (”Gift”, ”Fortuna” (1884) og ”Sankt-Hans Fest” (1887)

· en realistisk, samfunnskritisk tendensroman med kritikk av:

· Skolesystemet

· Prestestanden

· Ekteskapet

· Forretningsspekulanter (Mordtmann driver en spekulasjonsforretning)

· Et gjennomgående tema er borgerlig dobbeltmoral

Tolking av tittelen ”Gift”

· En litteraturkritikker mente Kiellands bøker måtte stemples ”gift”

· Menneskene i romanen er åndelig forgiftet av de gjeldende normer

· Abraham blir oppdratt uten egne meninger

· Blir formet av farens og samfunnets normer

· Latinpugg er fungerer som gift

· Wenche begår selvmord med gift fra mannens medisinskap

Miljø: ”byen” (”den lille fiskeby”) er Stavanger (Bergen og Kristiania nevnes ved navn)

· Borgerskapet/embetsstand

· Flotte hus, penger, utdannelse, Latinerskolen (kontrast til almueskolen)

· Småborgerskapet (småkjøpmenn)

· Når Wenche kritiserer skolen og de etablerte (kap. 4), liker småborgerskapet seg.

· De fattige er representert med ”fru Gottwald”.

Synsvinkel:

· Skiftende synsvinkel med hovedvekt på allvitende

· Autoral refererende

· Autoral allvitende (forfatterkommentarer)

· Skiftende personal?

· Kielland refererer tanker til en rekke personer og grupper

· Når han slik går”inn og ut av hjerner”, fungerer dette som en allviter

Komposisjon:

• Ytre komposisjon:
• 13 kapitler
• Handlingen strekker seg over to år
• Romanen er delt i to deler:
• Kap. 1-7: Marius og hans kamp for å overleve i skolen. Vennskapet mellom Marius og Abraham, og Abraham som vennens beskytter. Dette topper seg i kapittel 6, der han skjeller ut Adjunkt Aalbom som ”en djevel”. Løvdahl går inn i Mordtmanns foretagende. Marius dør av latinpugg.
• Kap. 8-13: Abrahams vei mot underkastelse av de gjeldende normene. Kampen i ekteskapet om Abraham. Wenches vei mot døden. Abraham er i fall.
• Romanen er kronologisk bygget opp. Handlingen følger den vanlige tidsrekkefølgen, med unntak av kapittel V (uglene) som er symbolsk.
• Forfatteren varierer mellom referat og scener (replikker), der scenene danner høydepunkt.

Spenningskurve:

• Mange høyde-/vendepunkt
• Marius’ og Wenches død
• Abrahams opprør mot skolen
• Selskaper der Wenche tar et oppgjør med skolesystemet
• Konfirmasjonen
• Vil Marius klare skolen?
• Vil Abraham la seg konfirmere?
• Bryter Wenche ut av ekteskapet?

Personene:

• Hvem er hovedperson? (Marius eller Abraham)
• Er personene for mye typer?
• Er Wenche Kiellands talerør?
• Er Abraham den eneste ”hele” personen i begynnelsen av boka?

Språklige virkemidler:

Symbolikk:

· ”Latinen” – symbol på de lærde

o Meningsløs latinpugg fungerer som maktspråk

· ”Uglene” – symbol på kunnskap (i kap. 5 forlater de skolen)

· Kirken og klosterbygning symboliserer kristendommen og de moralske normene

Satire, spydig samfunnskritikk ( av skolen, konfirmasjonsundervisningen osv.)

Ironi

• Carsten omtaler folket som ”bunnfall”.(Kielland mener selvsagt det motsatte)
• ”..bare en dame” (om Wenche)

Humor

• Marius’ rotteknuter
• Beskrivelser av og navn på lærere

Språklige bilder og beskrivelser:

· ”Skreppeskogen” , ”tørr lærdom”, ”døde ord om døde ting”, ”støv”, ”eldgammelt støv”, ”eldgammelt, ekstrafint støv”, ”latinen klebet”, ”skrekkelige språk”, ”fremmed lyd fra et fremmed liv” (om latin)

· ”som en enke” (om grammatikken)

· ”samfunnets priviligerte snegler”, ”møre hjerner”, ”har lært at det gjelder å spørres – ikke å spørre” (om elever)

· ”vepsebol”, ”tyranni”, ”kjedsommelighet”, ”jorden sur”, ”trærne råtne”, ”systemet var foreldet” (om skolen)

· ”råtten”, ”forbannede lærdom” (om lærdommen)

· ”en vissen, grinet flokk”, ”utviklet sin særhet til karikatur”, ”deres ensomme liv”, ”en ungdom de ikke forstod”, ”gikk, som de gikk igjen”, ”som et rovdyr” (om lærerne)

· ”stille og tørt”, ”stille uvennskap” (om Løvdahls ekteskap)

· ”ikke sann kristendom i han”, ”feig og upålitelig”, ”irriterende korrekt”, ”feighet og hykleri” (Wenche om Carsten)

· ”hyklere og løgnere” (Wenche om borgerne)

· ”det motbydeligste spillfekteri”, ”komedie” (Wenche om konfirmasjonen)

· ”den falskeste falskhet” (Wenche om Mordtmann)

· ”en lang kamp, i hvilken han bestandig hadde tapt”, ”hun hadde seiret en gang til og avgjørende” (Carsten om ekteskapet)

· ”overspente ideer”, ”talemåter og store ord” (Carsten om Wenches radikale ideer)

· ”svermere”, ”samfunnets skadedyr”, ”løgn og ondskap, hovmod og maktbegjær” (Carsten om radikalere)