Med kulturradikalismen mener vi den kritikken som ble rettet mot moral og livssyn i 1920 og 30 åra.
Sentrale forfattere:
- Sigurd Hoel: Syndere i sommersol (1927)
- Helge Krog: Konkylien (1929)
- Arnulf Øverland: Kristendommen, den tiende landeplage
Stikkord for kulturradikalismen:
- kritikk av moral og livssyn
- endring av tradisjonelle holdninger og avslĒring av tradisjonelle verdier
- kritikken rammet spesielt kristendommen
- kulturradikalerne mente at kristen oppdragelse fĒrte til angst og ufrihet
- fri oppdragelse ville skape lykkelige mennesker uten angst
Reaksjon:
- litteraturen ble hardt angrepet fra kristenhold
- Ole Hallesby mente at all litteratur som ikke forkynte et kristent budskap var skadelig
- litteraturen var ifĒlge Hallesby "moralsk forgiftende": "Den tilsĒler og forpester vår ungdoms sjeleliv".
- Fredrik Ramn omtalte en romankonkurranse som en konkurranse i "litterært svineri" under overskriften "En skitten strĒm flyter over landet".
- psykoanalysen ble sterkt angrepet