Kristiania ble regnet som en småby sammenlignet med København på begynnelsen av 1800-tallet]]>JaNeiT1

I 1814 ble unionen mellom Norge og Danmark oppløst og Norge ble et selvstendig rike

]]>JaNeiT1

Det norske bondesamfunnet var en viktig formidler av den danske kulturen og representerte de ekte danske verdiene]]>JaNeiT1

Norge hadde et bredt kulturliv og en omfattende bokproduksjon på begynnelsen av 1800-tallet]]>JaNeiT1

Det ble skrevet mange norske romaner i unionsperioden med Danmark]]>JaNeiT1

Det var først og fremst borgerskapets kvinner som leste romaner på begynnelsen av 1800-tallet, men det var utenkelig at kvinner skulle skrive bøker selv.

]]>JaNeiT1

Romantikken kommer til Norge på 1820-tallet]]>JaNeiT1

Romantikerne kritiserte barokkens kunstnere og forfattere fordi de fokuserte for lite på menneskenes følelsesliv]]>JaNeiT1

Lykken er der hvor du ikke er er et slagord fra romantikken. Dette slagordet viser at romantikerne drømmer seg bort til andre steder og andre tider. Det fjerne og eksotiske fikk høg status.]]>JaNeiT1

Filosofen Rousseau var som romantiker skeptisk til naturen. Han hevdet at naturen virket hemmende for følelseslivet til mennesket, og at mennesket var blitt ødelagt i kampen mot naturkreftene.]]>JaNeiT1

Romantikerne betraktet barndommen som den lykkeligste tiden i menneskets liv]]>JaNeiT1

I romantikken var synet på kvinnen splittet. Kvinnen kunne bli framstilt både som et vesen med positive egenskaper, men også som et vesen som lokket mannen til synd.]]>JaNeiT1

Romantikerne hevdet at det fantes en idèverden (en åndelig virkelighet) de ikke kunne fatte med fornuften eller forklare ved hjelp av vitenskapelige metoder. Denne idèverdenen kunne de bare komme i kontakt med gjennom intuisjon, drømmer eller fantasi]]>JaNeiT1

Romantikerne dyrket det kollektive mennesket]]>JaNeiT1

I romantikken ble dikteren dyrket som en gud; et geni. Dikteren og andre kunstnere hadde evnen til å oppfatte den åndelige verden som vanlige mennesker ikke hadde evnen til å oppfatte.]]>JaNeiT1

I romantikken var det strenge regler for hvordan et diktverk skulle settes opp. Grunnen var at mennesket hadde behov for orden og ro i en ellers kaotisk tilværelse.]]>JaNeiT1

Romantikken fikk aldri særlig stor gjennomslagskraft i Norge]]>JaNeiT1

Maurits Hansen regnes som vår første betydelige prosaforfatter]]>JaNeiT1

Skrekkromantiske motiver er for eksempel skildringer av vakker, fredfylt natur, stolte bønder, typiske norske dyrearter og norske kulturopplevelser.]]>JaNeiT1

Henrik Wergeland studerte teologi og jobbet som prest på Eidsvold hele livet.]]>JaNeiT1

Henrik Wergeland brøt ofte alle faste mønstre og regler i sin diktproduksjon]]>JaNeiT1

Digte. Første Ring (1829) av Henrik Wergeland handler om første gang Wergeland gir en ring til ei jente og frir til henne.]]>JaNeiT1

Typisk for Wergelands naturlyrikk er bruken av besjeling]]>JaNeiT1

Henrik Wergeland var den første som tok initiativet til å feire 17. mai i 1829.]]>JaNeiT1

Henrik Wergeland regnes som patriot fordi han kjempet mot Sverige for norsk politisk selvstendighet og han kjempet mot Danmark for norsk kulturell selvstendighet.]]>JaNeiT1

I den politiske kampen tok Wergeland parti for embetsmennene fordi disse hadde utdanning og kulturell dannelse.

]]>JaNeiT1

En viktig del av Wergelands forfatterskap er folkeopplysende tekster for de laveste sosiale klassene]]>JaNeiT1

På Wergelands tid var Norge det eneste landet i Europa som lot jøder få oppholdstillatelse i landet]]>JaNeiT1

Wergeland og Welhaven hadde overhodet ingenting til felles]]>JaNeiT1

Welhaven ønsket at Norge skulle opprettholde den språklige og kulturelle forbindelsen med Danmark]]>JaNeiT1

Welhaven mente at bøndene ikke burde få politisk makt fordi de var lite kultiverte og uten utdannelse]]>JaNeiT1

Wergelands støttegruppe ble kalt patriotene og Welhavens tilhengere ble kalt intelligenspartiet eller danomanene.]]>JaNeiT1

Welhaven og Wergeland var uenige om hvordan et dikt skulle se ut. Welhaven mente at et dikt ikke skulle ha noe moralsk eller politisk budskap. Diktet skulle også preges av klarhet og harmoni.]]>JaNeiT1

I Norge er romantikken først og fremst knyttet til en nasjonal bevegelse der dyrkingen av den norske kulturen, den gamle storhetstiden og det norske folket (bøndene) spilte en viktig rolle.]]>JaNeiT1

Selv om nasjonalromantikken sto sterkt også i overklassen, endret denne klassen ikke sitt syn på folkediktningen. Folkediktningen ble fremdeles oppfattet som en vulgær diktning knyttet til de lavere sosiale lag.

]]>JaNeiT1