]]>

Den norrøne versediktningen kan deles inn i tre grupper: Eddadikt, skaldedikt og gudedikt

]]>JaNeiT1

Nordmennene koloniserte Island i årene 870-930]]>JaNeiT1

Den norrøne diktningen er først og fremst forfattet av islendinger]]>JaNeiT1

Alltinget på Island vedtok lover og sørget for at disse lovene ble fulgt]]>JaNeiT1

Det er naturlig å se på den norrøne diktningen som en felles islandsk-norsk arv fordi Island og Norge hadde felles konger i norrøn tid]]>JaNeiT1

Runeskrift er den eldste formen for skrift som er kjent i Norge

]]>JaNeiT1

Skriftspråket i Norge og på Island oppsto samtidig med at kristendommen ble innført]]>JaNeiT1

De første norrøne tekstene ble nedskrevet på papir som de første kristne prestene hadde brakt med seg fra Egypt]]>JaNeiT1

Snorre Sturlasson er forfatter av den yngre Edda]]>JaNeiT1

"Voluspå" er et gudedikt som beskriver de gode og onde kreftene i gude- og menneskeverden]]>JaNeiT1

Flere av heltediktene har kvinnelige hovedpersoner]]>JaNeiT1

Mange av heltediktene inneholder stoff som vi også kjenner fra sagn og diktverk i andre germanske land]]>JaNeiT1

På 1200-tallet døde skaldekunsten ut fordi kongene og høvdingene mente det ble for kostbart å lønne skaldene]]>JaNeiT1

Et viktig skille mellom eddadikt og skaldedikt er at skaldediktene henter motivene fra den faktiske historien]]>JaNeiT1

Hvem som helst kunne få en stilling som skald fordi det stadig manglet personer til slike risikofylte stillinger]]>JaNeiT1

Fornyrdislag og ljodahått er de viktigste strofeformene vi kjenner i eddadiktningen]]>JaNeiT1

Det finnes tre typer sagadiktning, men de mest kjente og leste er helgensagaene og fornaldersagaene]]>JaNeiT1

"Heimskringla" er Snorre Sturlasons verk om den norske kongeslekta fram til 1177]]>JaNeiT1

"Kongespeilet" er et av få verk fra norrøn tid som er skrevet i Norge]]>JaNeiT1

Handlingen i islendingesagaene er lagt til 1200-1300-tallet]]>JaNeiT1

Innføringen av kristendommen har satt sterke spor etter seg i islendingesagaene]]>JaNeiT1

I det gamle islandske samfunnet satte de æren høgere enn alt. Det var nemlig viktig å sikre seg et godt ettermæle.]]>JaNeiT1

Blodhevn ble kun brukt mot frie menn, ikke mot treller.]]>JaNeiT1

Vi kjenner i dag til èn saga som har kvinnelig hovedperson, ellers skildres sagatida som et mannssamfunn.]]>JaNeiT1

I sagalitteraturen møter vi èn kvinnetype, nemlig kvinner som søker spenning og utfordringer.]]>JaNeiT1

Islendingesagaenes personer framstilles som typer, det vil si at de har få bestemte karaktertrekk som går igjen fra person til person.]]>JaNeiT1

Tankereferat og indre monolog brukes svært sjeldent i islendingesagaene]]>JaNeiT1

Et svært viktig virkemiddel i sagalitteraturen er den personale fortellersynsvinkelen]]>JaNeiT1