Nyere historie

kap. 1.8

Europa 1850-1914

Ideologi

-et tankesystem som skal begrunne og rettferdiggjøre

politisk handling

-den franske revolusjon førte til et gjennombrudd

for opplysningsfilosofene

-slagord om frihet, likhet og brorskap, folkestyre og nasjon preget 1800-tallet

Konservatisme

-Edmund Burke (1723-1797) - konservatismens far

-mot brå omveltninger

-reformere for å bevare

-for sterk statsmakt (mennesket egoistisk av natur)

-for monarkiet

-støttet kirkens kvinnesyn

-forsvar for privat eiendomsrett

Liberalismen

-grunnlegger Adam Smith (1723-1790)

-la vekt på fri konkurranse

-tilbud og etterspørsel regulerer økonomien

-"nattvekterstat"

-for ytrings- og trykkefrihet

-for skille kirke/stat

-for utvidet stemmerett

-aksepterte fattigdom i nedgangstider

Sosial-liberalismen

-John Stuart Mill (1806-1873)

-for et sosialt sikkerhetsnett

-for statlig inngrep i økonomien

-staten skulle hjelpe taperne i det kapitalistiske konkurransesamfunnet

Sosialismen

-felles for sosialistiske retninger er troen

på det klasseløse samfunn

Sosialistiske krav:

-økonomisk likhet

-arbeid for alle

-skolegang for alle

-allmenn stemmerett for menn

-mot kirken

-for republikk

Karl Marx (1818-1883)

-utviklet teorien om den historiske materialisme:

-økonomiske forhold er avgjørende for menneskets tanker

-mente at kapitalismen bærer kimen til sin egen undergang

"all historie er historie om klassekamp"

Marx’ historieoppfatning om ulike historiske stadier:

Urkommunismen

Slavesamfunnet

Føydalsamfunnet

Kapitalismen

(revolusjon)

Sosialismen (proletariatets diktatur)

Kommunismen (den klasseløse samfunn)

Anarkismen

-vil avskaffe staten

-basere sosialismen på frivillige sammenslutninger

Sosialdemokrati

-Edvard Bernstein (1850-1932)

-mot revolusjon

-for reformer og evolusjon

-ville gjennomføre sosialismen gjennom allmenn stemmerett

og demokratisk, politisk arbeid

-fram til 1917:sosialdemokrat brukt om både tilhengere og motstandere av revolusjon

-etter 1917:sosialdemokrat forbeholdt moderate sosialister

Kvinnebevegelse

-delt i borgerlig og sosialistisk

Borgerlig kvinnebevegelse:

(Emmeline Pankhurst)(suffragettene)

-stemmerett for kvinner

-retten til eiendom

-kamp mot prostitusjon og alkoholmisbruk

Sosialistisk kvinnebevegelse:

(Clara Zetkin)(tysk kvinnebevegelse)

for stemmerett, men la mer vekt på:

-lik lønn for likt arbeid

-kortere arbeidstid

-bedre arbeidsforhold

-kvinners rett til lønnsarbeid

-kvinners rett til medlemskap i fagforeninger

Nasjonalismen

Fransk nasjonalisme:

-knyttet til idegrunnlaget

-revolusjonært begrep rettet mot enevelde og adel

-folkesuverenitet

-menneskerettigheter

-alle som sluttet seg til nasjonens idegrunnlaget kunne bli medlem av nasjonen

Tysk nasjonalisme

-etnisk nasjonalisme

-reaksjon på fransk dominans under Napoleon

-la vekt på nasjonal egenart, folkesjel, folkekarakter

-vekt på historie (særlig storhetstid)

-innsamling av folkeviser/eventyr

-gjenspeiles i romantikken (litterær periode)

Nasjonalismen som kitt:

-Tyskland og Italias samling

-(se kart før og etter samling)

-Tysklands samling proklamert

i Speilsalen i Verzailles 1871 etter fransk nederlag i tysk/franske krig

-samtidig mistet Frankrike Elsace-Lorraine til Tyskland

-utgangspunkt for fransk revansjisme foran 1. verdenskrig

Nasjonalismen som dynamitt:

-Balkan (Østerrike/Ungarn og Tyrkia)

Pariskommunen 1870-71

-Paris utropt til selvstendig kommune etter fransk nederlag i den fransk/tyske krig

-reaksjon på fransk kapitulasjon

-stemmerett for alle

-8-timers arbeidsdag

-gratis folkeskole for alle

-nedsatt husleie

-arbeidere overtok fabrikker

-dominert av radikale, sosialister og anarkister

-håpet at revolusjonen skulle bre seg

-revolusjonen ble druknet i blod av franske tropper