Hellas

Antikken (år 500 f. Kr. -500 e. Kr.)

• Indoeuropeisk innvandring til Europa fra 20 000-tallet f. Kr
• Grekerne kopierte palasskulturene (et palass som midtpunkt) fra Kreta, Egypt og Mesopotamia
• Bøndene leverte inn sine produkter som herskerne fordelte videre
• Store klasseforskjeller
• Palasskulturene gikk under på 1200-tallet f. Kr.
• Årsak er ukjent: (klimaendring, vulkanutbrudd??)
• Mange grekere flyttet ut på øyene
• Etter 800 f. Kr. utvikler grekerne polisstaten (bystat =en by med et jordbruksområde rundt)
• Byen var konsentrert om en høyde (akropolis=høy by) med forsvarsverk og templer
• Handelsboder og verksteder vokste opp rundt et torg (agora)
• 600 polisstater med noen tusen innbyggere i hver vokste frem i Hellas
• disse hadde felles religion, språk og kultur
• Olympia og Delfi var fellesgreske helligdommer der alle grekere møttes til religiøse fester, idretts- og teaterkonkurranser
• Ikke-gresktalende folk ble kalt barbarere (de som babler uforståelig) (romerne ble først regnet som barbarere)
• Skriftlige kilder bygd på et alfabet av lydskrift utviklet av folk i Palestina-området, ble tatt i bruk
• Jernet tatt i bruk til redskaper og våpen
• Bare menn som hadde så mye jord at de kunne skaffe seg rustning og våpen, hadde borgerrettigheter
• Først ble polisstatene styrt av monarker (konger) eller av de største jordeierne (aristokratiet, de beste)
• Ny krigsteknikk fra 600-tallet
• Bondesoldater til fots (hoplitter) med skjold, lanse og jernsverd i falankser (tette formasjoner) ble mer effektive enn aristokrater til hest
• Bøndene styrket sin stilling og krevde innflytelse i styret av polisen (politikken)
• Noen steder samlet bønder seg rundt en misfornøyd aristokrat og gjorde han til enehersker (tyrann)
• De fleste tyranner ble styrtet fordi de misbrukte sin makt
• I mange polisstater kom større deler av frie menn (demos) med i styret av staten, og et demokratie ble utviklet (Athen)
• Utvandring og perserkriger
• pga. befolkningsvekst, mangel på jord og oppdeling av jord skjedde en gresk utvandring på 700-600-tallet
• gresk kultur ble spredd til sørlige Italia, Sicilia, Sør-Frankrike, Spania, Nord-Afrika og rundt Svartehavet
• Svartehavsområdet kom til å fungere som kornkammer for grekerne
• Grekerne ble konkurrenter til fønikerne (fra Libanon) som grunnla handelskolonier rundt Middelhavet med Karthago som den viktigste
• Karthagerne kriget senere mot grekerne og Roma (Hannibal/punerkrigene)
• På 400-tallet la perserne under seg de greske områdene langs kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia)
• Grekerne på øyene gjorde opprør og søkte støtte hos de greske bystatene i selve Hellas, og dermed startet perserkrigene
• Perserkongen Dareios angrep Athen, men ble slått i 490 av athenerne på sletta Maraton og senere i Salamis (sjøslag)
• Athen tar ledelsen i et stort sjøforbund av greske bystater rettet mot perserne, og i 450-årene måtte perserne trekke seg tilbake fra de greske øyene

• Athens storhetstid under Perikles på 400-tallet f. Kr.
• Athen var den folkerikeste bystaten (300 000 innbyggere) og på størrelse med Vestfold fylke
• Handel var viktigere enn i andre bystater
• Området rundt Athen (Attika) egnet seg til oliventrær og vindruer
• Brødkorn ble innført fra svartehavsområdet
• Sølvgruver og overskudd av olivenolje var Athens økonomiske grunnlag
• Etter seieren over perserne dominerte Athen Egeerhavsområdet
• Statene i sjøforbundet mot perserne betalte store summer til en felleskasse som Athen kontrollerte
• Store midler av disse ble brukt til å bygge ut og befeste Athen
• Slik ble Akropolis med sine templer bygget under Perikles som leder
• Demokratiet ble innført noen få tiår før perserkrigene
• Folkeforsamlingen var et allmøte
• Kom sammen 40 ganger i året
• Alle frie menn over 18 år kunne fremme forslag og delta i diskusjoner
• Et råd på 500 menn over 30 år forberedte sakene for folkeforsamlingen
• Rådet ble plukket ut ved loddtrekning og satt i et år (loddtrekning ble betraktet som mer demokratisk enn valg fordi valg ville favorisere rike som kunne kjøpe eller true til seg stemmer) (jevnfør klientsystemet i Roma)
• Medlemmene i domstolene ble også utpekt ved loddtrekning
• Skyldspørsmål ble avgjort ved hemmelig avstemning
• Landsforvisning ble ansett som en særlig hard straff
• 10 militære ledere, strateger, ble valgt av folkeforsamlingen
• For disse tok man ikke sjanse på loddtrekning
• Deltakelse i demokratiet var først ulønnet, men ble etter hvert betalt slik at ikke dårlig økonomi skulle hindre deltakelse
• Demokratiet i Athen var en gutteklubb (klubb for menn)
• Slaver, kvinner og fastboende utlendinger hadde ikke stemmerett
• 40000 var frie menn av en befolkning på 300 000
• Athen var et slavesamfunn
• ca. halvparten av befolkningen var slaver
• De fleste var krigsfanger og utførte grovarbeid i jordbruk, sølvgruver og steinbrudd, mens andre var tjenere og prostituerte, og også politi, lærere og sekretærer
• Kvinnens rolle
• Deres oppgave var å føde og oppdra barn
• Gutter fikk mest mat og stell, og bare gutter fikk utdanning
• Faren pleide gifte bort datteren i 12-15 årsalderen, ofte til en slektning slik at medgiften ble i familien
• Jentene måtte være jomfruer ved giftermål
• Det var straffbart for menn å fortsette ekteskap dersom kona var utro eller ble voldtatt
• Kvinnene bodde i egne avdelinger i husene og fikk bare delta i familiesammenkomster
• Annet selskapelig samvær var bare for menn
• De eneste kvinner som fikk være til stede, var prostituerte
• Vennskap mellom menn ble regnet for mer høyverdig enn forholdet til det annet kjønn
• Vanlig med kjærlighetsforhold mellom voksne menn og unge gutter, men slike forhold skulle avsluttes når mennene giftet seg
• Kvinnene var imidlertid respektert som bestyrere av husholdningen, og spilte en hovedrolle i religiøse seremonier
• Krig mellom Sparta og Athen fra 460-406
• Langvarige og grusomme med store ødeleggelser
• I 404 måtte Athen gi seg, Perikles var død og krig og pest hadde redusert befolkningen til det halve
• Athens storhetstid var over og Sparta var redusert til 2000 mann
• På 300-tallet fortsatte blodige kriger mellom de greske bystatene
• Bystatene ble svekket
• Senere ble Hellas en del av Romerriket
• Gresk kultur
• Religionen bestod av et utall mannlige og kvinnelige guder som man trodde bodde på fjellet Olympos med Zevs og Hera i spissen
• Gudene hadde menneskelige egenskaper som de nordiske gudene
• Grekerne ofret til gudene, arrangerte idrettsleker, teaterforestillinger og religiøse opptrinnl og bygget templer til gudenes ære
• Oraklet i Delfi tolket gudenes vilje
• Teater
• Grekerne utformet teateret slik vi kjenner det
• Bakgrunnen var dyrkingen av vinguden Dionysos og fruktbarhetskultus omkring det mannlige kjønnsorgan (les om gresk teater)
• Idrett
• Konkurranser for menn (nakne) til ære for gudene
• Lekene i Olympia ble arrangert hvert 4. år og er de mest kjente (opphav til de moderne olympiske leker)
• De greske byene hadde gymnasier (idrettsanlegg med bad der en også drev undervisning) (opphav til våre gymnas/videregående skoler)
• Arkitektur og skulptur
• Bruk av ulike søyler (joniske, dorisk og korintiske) som en finner igjen i hele den vestlige verden
• Idealet var harmoni og likevekt (Parthenon i Athen mest kjent)
• Filosofi og vitenskap
• Naturfilosofene og de senere filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles er grunnlag for renessansen, humanismen, klassisismen og vår moderne vitenskap
• Sokrates var opptatt av moralske spørsmål og hvordan staten skulle styres
• Mente det var en moral som gjaldt for alle mennesker (jevnfør menneskerettighetene)
• Han hadde stor tro på menneskene og mente at umoral skyltes mangel på kunnskap
• Platon var elev av Sokrates og skrev ned hans tanker
• Platon er ellers mest kjent for sin idelære (mennesket oppfatter bare skyggebilder av det virkelige (ideene)) og statslære ("Kongene må bli filosofer, og filosofene konger")
• Skilte mellom kropp og sjel (dualisme), med kroppen som et lavstående fengsel for den udødelige sjel
• Stilte seg positiv til kvinners deltakelse i statsstyrelse
• Aristoteles var realist, mens Platon var idealist
• Aristoteles ville studere tingene slik de var og la grunnlag for moderne vitenskap
• Mente det beste var den gyldne middelvei mellom kongedømme og et demokrati som var dominert av uopplyste folkemasser
• Mente kvinner var ufullstendige mennesker og derfor uegnet til å delta i statsstyrelse

Konklusjon: Gresk antikk regnes som den vestlige sivilisasjons vugge

Andre lenker:

· Gresk mytologi

· Gresk og norrøn mytologi

· Greske guder

· Romerriket

· Romerriket II

· Romerske erobringer