Hellas
Antikken (år 500 f. Kr. -500 e. Kr.)
- Indoeuropeisk innvandring til Europa fra 20 000-tallet
f. Kr
- Grekerne kopierte
palasskulturene
(et palass som midtpunkt) fra
Kreta, Egypt og Mesopotamia
- Bøndene leverte inn sine
produkter som herskerne fordelte
videre
- Store klasseforskjeller
- Palasskulturene gikk under
på 1200-tallet f. Kr.
- Årsak er ukjent:
(klimaendring, vulkanutbrudd??)
- Mange grekere flyttet ut på
øyene
- Etter 800 f. Kr. utvikler
grekerne polisstaten (bystat =en by med et jordbruksområde rundt)
- Byen var konsentrert om en
høyde (akropolis=høy by) med forsvarsverk og templer
- Handelsboder og verksteder
vokste opp rundt et torg (agora)
- 600 polisstater med noen
tusen innbyggere i hver vokste frem i Hellas
- disse hadde felles
religion, språk og kultur
- Olympia og Delfi var
fellesgreske helligdommer der alle grekere møttes til religiøse fester,
idretts- og teaterkonkurranser
- Ikke-gresktalende folk ble
kalt barbarere (de som babler uforståelig) (romerne ble først regnet som
barbarere)
- Skriftlige kilder bygd på
et alfabet av lydskrift utviklet av folk i Palestina-området, ble tatt i
bruk
- Jernet tatt i bruk til
redskaper og våpen
- Bare menn som hadde så mye
jord at de kunne skaffe seg rustning og våpen, hadde borgerrettigheter
- Først ble polisstatene styrt
av monarker (konger) eller av de største jordeierne (aristokratiet, de
beste)
- Ny krigsteknikk fra
600-tallet
- Bondesoldater til fots
(hoplitter) med skjold, lanse og jernsverd i falankser (tette
formasjoner) ble mer effektive enn aristokrater til hest
- Bøndene styrket sin
stilling og krevde innflytelse i styret av polisen (politikken)
- Noen steder samlet bønder
seg rundt en misfornøyd aristokrat og gjorde han til enehersker (tyrann)
- De fleste tyranner ble
styrtet fordi de misbrukte sin makt
- I mange polisstater kom
større deler av frie menn (demos) med i styret av staten, og et
demokratie ble utviklet (Athen)
- Utvandring og perserkriger
- pga. befolkningsvekst, mangel på jord og oppdeling av jord
skjedde en gresk utvandring på 700-600-tallet
- gresk kultur ble spredd til
sørlige Italia, Sicilia, Sør-Frankrike, Spania, Nord-Afrika og rundt
Svartehavet
- Svartehavsområdet kom til å
fungere som kornkammer for grekerne
- Grekerne ble konkurrenter
til fønikerne (fra Libanon) som grunnla handelskolonier rundt
Middelhavet med Karthago som den viktigste
- Karthagerne kriget senere
mot grekerne og Roma (Hannibal/punerkrigene)
- På 400-tallet la perserne under seg de greske områdene
langs kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia)
- Grekerne på øyene gjorde
opprør og søkte støtte hos de greske bystatene i selve Hellas, og
dermed startet perserkrigene
- Perserkongen Dareios
angrep Athen, men ble slått i 490 av athenerne på sletta Maraton og
senere i Salamis (sjøslag)
- Athen tar ledelsen i et
stort sjøforbund av greske bystater rettet mot perserne, og i 450-årene
måtte perserne trekke seg tilbake fra de greske øyene
- Athens storhetstid under
Perikles på 400-tallet f. Kr.
- Athen var den folkerikeste
bystaten (300 000 innbyggere) og på størrelse med Vestfold fylke
- Handel var viktigere enn i
andre bystater
- Området rundt Athen
(Attika) egnet seg til oliventrær og vindruer
- Brødkorn ble innført fra
svartehavsområdet
- Sølvgruver og overskudd av
olivenolje var Athens økonomiske grunnlag
- Etter seieren over perserne
dominerte Athen Egeerhavsområdet
- Statene i sjøforbundet mot
perserne betalte store summer til en felleskasse som Athen kontrollerte
- Store midler av disse ble
brukt til å bygge ut og befeste Athen
- Slik ble Akropolis med sine
templer bygget under Perikles som leder
- Demokratiet ble innført noen
få tiår før perserkrigene
- Folkeforsamlingen var et
allmøte
- Kom sammen 40 ganger i
året
- Alle frie menn over 18 år
kunne fremme forslag og delta i diskusjoner
- Et råd på 500 menn over 30
år forberedte sakene for folkeforsamlingen
- Rådet ble plukket ut ved
loddtrekning og satt i et år (loddtrekning ble betraktet som mer
demokratisk enn valg fordi valg ville favorisere rike som kunne kjøpe
eller true til seg stemmer)
(jevnfør klientsystemet i Roma)
- Medlemmene i domstolene ble
også utpekt ved loddtrekning
- Skyldspørsmål ble avgjort
ved hemmelig avstemning
- Landsforvisning ble ansett
som en særlig hard straff
- 10 militære ledere,
strateger, ble valgt av folkeforsamlingen
- For disse tok man ikke
sjanse på loddtrekning
- Deltakelse i demokratiet
var først ulønnet, men ble etter hvert betalt slik at ikke dårlig
økonomi skulle hindre deltakelse
- Demokratiet i Athen var en
gutteklubb (klubb for menn)
- Slaver, kvinner og fastboende utlendinger hadde ikke
stemmerett
- 40000 var frie menn av en
befolkning på 300 000
- Athen var et slavesamfunn
- ca. halvparten av
befolkningen var slaver
- De fleste var krigsfanger
og utførte grovarbeid i jordbruk, sølvgruver og steinbrudd, mens andre
var tjenere og prostituerte, og også politi, lærere og sekretærer
- Kvinnens rolle
- Deres oppgave var å føde og
oppdra barn
- Gutter fikk mest mat og
stell, og bare gutter fikk utdanning
- Faren pleide gifte bort
datteren i 12-15 årsalderen, ofte til en slektning slik at medgiften ble
i familien
- Jentene måtte være jomfruer
ved giftermål
- Det var straffbart for menn
å fortsette ekteskap dersom kona var utro eller ble voldtatt
- Kvinnene bodde i egne
avdelinger i husene og fikk bare delta i familiesammenkomster
- Annet selskapelig samvær
var bare for menn
- De eneste kvinner som fikk
være til stede, var prostituerte
- Vennskap mellom menn ble
regnet for mer høyverdig enn forholdet til det annet kjønn
- Vanlig med
kjærlighetsforhold mellom voksne menn og unge gutter, men slike forhold
skulle avsluttes når mennene giftet seg
- Kvinnene var imidlertid
respektert som bestyrere av husholdningen, og spilte en hovedrolle i
religiøse seremonier
- Krig mellom Sparta og Athen
fra 460-406
- Langvarige og grusomme med
store ødeleggelser
- I 404 måtte Athen gi seg,
Perikles var død og krig og pest hadde redusert befolkningen til det
halve
- Athens storhetstid var over
og Sparta var redusert til 2000 mann
- På 300-tallet fortsatte
blodige kriger mellom de greske bystatene
- Senere ble Hellas en del av
Romerriket
- Gresk kultur
- Religionen bestod av et
utall mannlige og kvinnelige guder som man trodde bodde på fjellet
Olympos med Zevs og Hera i spissen
- Gudene hadde menneskelige
egenskaper som de nordiske gudene
- Grekerne ofret til gudene,
arrangerte idrettsleker, teaterforestillinger og religiøse opptrinnl og
bygget templer til gudenes ære
- Oraklet i Delfi tolket
gudenes vilje
- Teater
- Grekerne utformet teateret
slik vi kjenner det
- Bakgrunnen var dyrkingen
av vinguden Dionysos og fruktbarhetskultus omkring det mannlige
kjønnsorgan (les om gresk
teater)
- Idrett
- Konkurranser for menn
(nakne) til ære for gudene
- Lekene i Olympia ble
arrangert hvert 4. år og er de mest kjente (opphav til de moderne
olympiske leker)
- De greske byene hadde
gymnasier (idrettsanlegg med bad der en også drev undervisning) (opphav
til våre gymnas/videregående skoler)
- Arkitektur og skulptur
- Bruk av ulike søyler
(joniske, dorisk og korintiske) som en finner igjen i hele den vestlige
verden
- Idealet var harmoni og
likevekt (Parthenon i Athen mest kjent)
- Filosofi og vitenskap
- Naturfilosofene og de
senere filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles er grunnlag for renessansen, humanismen, klassisismen og vår moderne vitenskap
- Sokrates var opptatt av
moralske spørsmål og hvordan staten skulle styres
- Mente det var en moral
som gjaldt for alle mennesker (jevnfør
menneskerettighetene)
- Han hadde stor tro på
menneskene og mente at umoral skyltes mangel på kunnskap
- Platon var elev av
Sokrates og skrev ned hans tanker
- Platon er ellers mest
kjent for sin idelære (mennesket oppfatter bare skyggebilder av det
virkelige (ideene)) og statslære ("Kongene må bli filosofer, og
filosofene konger")
- Skilte mellom kropp og
sjel (dualisme), med kroppen som et lavstående fengsel for den
udødelige sjel
- Stilte seg positiv til
kvinners deltakelse i statsstyrelse
- Aristoteles var realist,
mens Platon var idealist
- Aristoteles ville studere
tingene slik de var og la grunnlag for moderne vitenskap
- Mente det beste var den
gyldne middelvei mellom kongedømme og et demokrati som var dominert av
uopplyste folkemasser
- Mente kvinner var
ufullstendige mennesker og derfor uegnet til å delta i statsstyrelse
Konklusjon: Gresk antikk regnes som den
vestlige sivilisasjons vugge
Andre lenker:
·
Gresk mytologi
·
Gresk og norrøn mytologi
·
Greske guder
·
Romerriket
·
Romerriket II
·
Romerske erobringer