Politiske tenkere

Det antikke demokratiet (demos=folk, kratos=styre) (idiot= en som ikke er interessert i politikk)

· Bygget på erfaringer fra bystaten Aten i det 5. og 4. århundret f.Kr. (der filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles holdt til)

· Folkeforsamlingen var suveren (øverste organ)

· Embetsmenn, dommere, strateger og Rådet på 500 utpekt ved loddtrekning og valg

· Direkte demokrati der bare frie borgere (menn) (kvinner, slaver og utlendinger var utelatt) kunne møte i folkeforsamlingen

Platon 427-347 f.Kr.): filosofstaten som idealstat

· Mente demokrati førte til ”smisking” med massene og oppsplitting i fraksjoner som kunne føre til tyranni

· Mente idealstaten bestod i et elitestyre (opplyst enevelde) av kunnskapsrike filosofer

o ”Konger må bli filosofer, og filosofer konger”

· Det nest beste styret var en blanding av monarki (visdom) og demokrati (frihet)

Aristoteles (384-322 f. Kr.): blandet styreform

· Styret skulle ligge i hendene på et fåtall, velstående, kunnskapsrike menn (oligarki/”kvalitet”) kontrollert av av borgere i en folkeforsamling (demokrati/”kvantitet”)

· Lovene skulle være bindende for alle (alle like for loven)

Naturretten

· I middelalderen oppfattet som Guds plan med skaperverket

· Fra 1500 grunnlaget for læren om ukrenkelige menneskerettigheter

Machiavelli (1469-1527): makt uten moral

· En enehersker skulle gis absolutt makt

o Kunne bruke de metoder som var nødvendige (makt-/realpolitikk)

Politiske endringer

· Borgerkrig i England mellom Kongen og Parlamentet (1640)

· 1689: Den engelske revolusjon (delt makt mellom Konge og parlament)

· I resten av Europa hersket ”enevelde av Guds nåde”

Hobbes (1588-1679): den totale statsmakt

· Folket har gitt fra seg friheten det hadde i naturtilstanden til Staten som en engangshandling

· Mennesket var egoistisk og måtte disiplineres

· Folket hadde ingen rett til å motsette seg Statens vilje

Locke (1632-1704): borgernes rettigheter

· Forsvarte folkets rett til å gjøre opprør

· Statens makt skulle være avhengig av folkets støtte (folkesuverenitet)

o Sentrale ideer i senere liberal, politisk tenkning

Fornuftens århundre

1700-tallet: Opplysningstiden

· Filosofer og forfattere kritiske til autoriteter

· Bare kunnskap basert på vitenskapelig prøving og fornuft kunne regnes som sann

Montesquieu (1689-1759): maktfordeling

· Beskrev styreformer i ulike land

· Søkte å forklare ulikheter ut fra faktorer som klima, geografi, folketradisjon og tradisjoner

· Var kritisk til eneveldet i Frankrike

· Fant den ideelle løsningen i England

o Utøvende makt – Kongen

o Dømmende makt – uavhengige domstoler

o Lovgivende makt – folkevalgt forsamling

§ En slik maktfordeling hindret at et statsorgan ble så mektig at det kunne true borgernes frihet

§ Lovgivning skulle ta hensyn til ulike interesser

· Også Aristoteles gikk inn for blandede systemer

o Men ingen hadde lagt slik vekt på institusjonelle ordninger

· Maktfordelingsprinsippet er viktig del av moderne statsforfatninger (USA, Den norske Grunnloven)

Rousseau (1712-78):det totale (ubegrensete) demokrati

· I R.s naturtilstand lever menneskene etter sine instinkter og følelser, fullstendig fritt

o Menneskene er gode, like og lykkelige

· I R.s idealstat ligger all makt (suverenitet)hos folket

o Borgerne skal samles og vedta lover (direkte demokrati)

o Folket skal ikke gi fra seg makt gjennom en samfunnskontrakt slik som hos Locke

o ”Allmennviljen” skal råde – mindretallet må være i samsvar med denne (totalitært demokrati)

· R. Var borger av Geneve der han kjente en form for direkte styre på lokalplan

· Den ideelle styreformen passet bare for mindre stater

· Kvinner og eiendomsløse utelukket

Edmund Burke (1723-1797): tradisjon mot fornuft

· Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) og menneskerettighetserklæringen vedtatt av den franske grunnlovgivende forsamling (1789) var inspirert av filosofiske tanker om naturgitte rettigheter, samfunnspakt og folkesuverenitet

o Eneveldet avskaffet i Frankrike under slagordet ”Frihet, likhet, brorskap”

o Revolusjonen utviklet seg til et terrorvelde og langvarig krig i Europa (Napoleonskrigene)

· Burke tok avstand fra revolusjonsideene

o La det ideologiske grunnlaget for den politiske konservatismen

o Mente statsformer måtte vokse frem (ikke bli skapt)

§ Gode styreformer var basert på erfaring og visdom oppsamlet gjennom generasjoner

· Var altså mot brå omveltninger

§ Ville ”reformere for å bevare”

§ Var for sterk statsmakt (mennesket egoistisk av natur), monarkiet, forsvarte privat eiendomsrett og støttet kirkens kvinnesyn

1800-tallet: Liberalismens århundre

· Liberalismen omfatter:

o økonomisk teori

§ for markedsstyrt økonomi i stedet for statlig styring

§ for privat eiendomsrett

o politisk teori

§ for personlig frihet (tros- og ytringsfrihet)

§ for et konstitusjonelt styre

· grunnlov som regulerer forhold mellom statsorganene

§ senere kom demokratiseringskrav og sosiale krav

· Viktige liberale tenkere:

o Adam Smith (1723-1790) og David Ricardo (1771-1823)

§ For frihandel mellom statene

§ Markedsøkonomi uten statlig innblanding

· Laissez faire (=la det skure)

o John Stuart Mill (1806-73)

§ Frihet=frihet innen grenser som ikke fratar andres frihet

§ Enig med Locke i angrep på tyrannisk statsmakt

· Grunnlov og maktfordeling skulle regulere statsmakten

§ Mot ”det sosiale tyranniet”= flertallets undertrykking av mindretallets meninger

§ For et liberalt samfunn

· Tanke- og ytringsfrihet

· Organisasjonsfrihet

· …frihet innen grenser som ikke skader andre

§ for demokrati, men ville gi opplyste ekstrastemme

· ville sikre mindretallet representasjon

§ for likestilling

§ positiv til sosiale reformer

· for de som ikke var i stand til å klare seg selv

§ For inngrep mot personer som kan skade seg selv og andre

§ Men først og fremst for privat virksomhet (”statsfrykt”)

o Thomas Hill (1836-82)

§ Staten skulle medvirke til å gi like muligheter for alle (positiv frihet)

· Staten skulle beskytte de svake mot de mektige

· Disse tanker la grunnlag for sosial-liberalismen

Karl Marx (1818-83) og Friedrich Engels (1820-95)

klassekamp, revolusjon (marxismen, sosialismen)

· Liberalere så mulighet for harmoni, sosialistene konflikt

· Marx så mennesket som et sosialt produkt

o preget av klassetilhørighet bestemt av produksjonsmåte og produksjonsforhold

· Beskrev kapitalismen

o antagonisme mellom borgerskap (kapitalistene) og arbeiderklassen (klassekamp)

o oppfattet staten som redskap for borgerskapet

· For revolusjon (brå omveltning)

o mente kapitalismen bar kimen til egen undergang

§ arbeiderne ville gjøre opprør i krisetider

o mente revolusjonen kunne bli fredelig noen steder

o ”proletariatets diktatur” som overgangsperiode etter revolusjonen

o produksjonsmidlene skulle bli folkets felles eiendom

o produksjonen skulle organiseres til folkets beste

o staten ville forsvinne når klassene ble opphevet

o til slutt ville kommunismen (det klasseløse samfunn) oppstå

· Hans tanker påvirket arbeiderklassen og seinere tenkere (Lenin)