Mellomkrigstiden
1918-1940
Kjennetegn:
-massearbeidsledighet
-gjeldskrise
-tvangsauksjoner
-bankkrakk
-arbeidskonflikter
-hyppige
regjeringsskifter (særlig 20-åra)
-dårlig/varierende sosialhjelp for arbeidsledige
(nødsarbeid, matlapper)
men!
-bedre
helseforhold
-nye
arbeidsplasser skapt (møbel,konfeksjon,sportsutstyr)
-fremgangsrik
skipsfart (frukt-,tankfart)
-stigende
reallønn for de som hadde arbeid
-nye
produkter (radio,bil,elektrisk komfyr)
-økning i
antall bygningsarbeidere
-økt behov
for funksjonærer
ellers!
-høyere
giftealder
-flere
kvinner i sykepleie og ekspeditørjobber
(men flest
kvinner som hushjelp)
-flere
mannlige lærere
Helseforhold
-flere
leger
-helselære
i skolen
-bedre
hygiene
-skolefrokost
men!
-mange døde
av:
-tuberkulose
(7-8000 i 1920)
-lungebetennelse
-spanskesyke
og!
-poliomyelitt
var utbredt (1000 pr. år)
ellers!
-dårlig
munnhygiene
-lopper/lus
utbredt
-matforgiftning
vanlig
Økonomi/krise
-før 1. verdenskrig:
-gullstandard
-lave, stabile renter
-gullstandard oppgitt under 1. verdenskrig
årsak:
-økt
pengemengde
-inflasjon
-paripolitikken (1920-28) (hovedansvarlig Nicolai
Rygg)
-kronen skulle få
førkrigsverdi, skrives opp (pari kurs)
-gullstandard skulle
gjeninnføres
hensikt:
-gjenopprette
tilliten til kronen
-moralske
argument ("en æressak")
virkemidler:
-penger ut
av omløp (mindre pengemengde)
-redusert
utlån fra bankene
-høyere
rente
effekt:
-lavere
priser (deflasjon)
-lønnsnedslag
-førte til
arbeidskonflikter
-reduserte
investeringer
-førte til
arbeidsledighet
-gamle lån
ble tyngre å nedbetale
-gjeldskrise for
bønder,fiskere,industri,kommuner
-tvangsauksjoner
-kommuner under statlig
administrasjon (50 av 750 kommuner)
Krisenæringer
Jordbruk:
-gjeldskrise
-prisfall
på matvarer
-overproduksjons-
og omsetningskrise
-flere
bønder
-tvandsauksjoner
Fiskeri:
-gjeldskrise
-prisfall
(sild falt til 1/4 i 1920)
-det
russiske markedet falt sammen etter revolusjonen
-konflikt
med vinlandene
Arbeidsledighet
-stor
arbeidsledighet gjennom hele 20-åra
årsak:
-paripolitikken gjorde at Norge ikke fikk del i den
internasjonale økonomiske oppsvinget på 20-tallet (-25-29)
-børskrakket
i 1929 rammet Norge i 1931
-førte til et produksjonsfall på 25 %
-40% av fagorganiserte var arbeidsledige
-100-150000 arbeidsledige
-fra 8 til 30% arbeidsledighet
(manglende statistisk materiale/ulike teorier)
Minoriteter
-samer og
kvener
-utsatt for
fornorskingspolitikk
Rasehygiene/antisemittisme
-1915: Bestemmelser som gav lokale myndigheter lov
til å vise arbeidsledige, omstreifere, sigøynere, kriminelle og prostituerte
bort fra distriktet
-loven ble skjerpet i
1927
-opphevet i 1956
-1934: Lov om sterilisering av sinnsyke og
sedelighetsforbrytere
-endret i 1961
-få jøder fikk innreisetillatelse (ca. 400)
Ishavsimperialisme
-1925: Svalbardtraktaten
-Bouvetøya og Peter 1.s øy annektert
-1931: Øst-Grønnland "okkupert"
-sysselmann utnevnt
-Norge tapte i
Haag-domstolen (1933)
Kirkestrid
-strid mellom:
-liberale (Univ. i
Oslo/Sckjelderup)
-ortodokse
(Menighetsfakultetet/Hallesby/lekmannsrørsle)
-saker:
-tolking av Bibelen
-synd i tiden
Forbudstida (kampen om brennevinet)
-1894: Lov om brennevinsomsetning
-gav anledning for
kommuner å bestemme i omsetningssaker
-førte til en rekke
lokale avstemminger
-1916: Midlertidig forbud mot omsetning av
brennevin og hetvin
-1919: Avstemming om fortsatt forbud
-forbud innført
smutthull:-brennevin på
resept
problemer:
-smugling
-handel med vinlandene
-innkjøpt vare ble lagret
og destillert
-1923: Hetvinsforbudet opphevet av Stortinget
-1926: Avstemming om opphevelse av forbudet
-flertall for opphevelse
Borgerlig politikk
-borgerlig flertall gjennom hele mellomkrigstida
-manglende samarbeid mellom Høyre og Venstre
-ustabile regjeringer
-i hovedsak ett-partiregjeringer og
mindretallsregjeringer
Venstre
-størst på
Sør- og Vestlandet
-ledet de
fleste regjeringene fram til 1935
-synkende
velgeroppslutning
-størst
oppslutning på Sør- og Vestlandet
-ville stå
over klassemotsetningene
-ville ikke
ha noe samarbeid med Høyre
-sosiale reformer,
priskontroll og regulering av storkapitalen
skulle fjerne misnøye i arbeiderklassen
-merkesaker:
-målsak
-avholdssak
-støtte
til lekmannsrørsla
-paripolitikk
Høyre
-størst i
byene, særlig Østlandet
-ville
spare i krisetider
-redusere
skatter for å øke investeringslyst
-vern om
det bestående
-kamp mot
den radikale arbeiderklassen
-for
borgerlig samling
Nye partier
-1920:
Bondepartiet
-1933:
Kristelig Folkeparti
-1933:
Nasjonal Samling
Bøndenes organisering
-1922:
Norsk Landmannsparti skifter navn til Norges Bondelag
-Nært samarbeid med
Bondepartiet
kampsak: -korntoll
vektla: -nydyrking
-lavere skatter
-nasjonalfølelse
-omsetning av
jordbruksvarer
-regulering av markedet gjennom omsetningssentraler
formelk,egg,kjøtt,frukt
-Norsk
Bonde og Småbrukerlag (1913) samarbeidet med Venstre
Fiskernes organisering
-også
fiskerne satset på regulering av markedskreftene
-1926:
Norges Fiskarlag
-1936:
Noregs Sildesalslag
-full
kontroll av eksport
-1938:
Råfiskloven
-fiskernes organisasjoner fikk rett til kontroll av
all omsetning av fisk
Antidemokratiske organisasjoner
-ytterfløyene
ble styrket i mellomkrigsperioden
-arbeiderbevegelsen ble
radikalisert
-inspirert av den
russiske revolusjon
-ytterliggående på borgerlig side fant idealer i
Tyskland og Italia
Organisasjoner:
-Norges
Samfunnshjelp
-streikebryterorganisasjon med 30000 medlemmer
-Samfunnsvernet
-drev kamptrening for å verge samfunnet mot
revolusjon
-10000 medlemmer
-Fedrelandslaget
(1925)
-mistillit til det politiske systemet
-inspirert av fascismen
-100000 medlemmer
-Michelsen og Nansen organisajonen
-valgsamarbeid med NS i 1936
-Nasjonal
Samling (1933)
-2,2% ved valget i 1933
-redusert til et par hundre medlemmer i 1939
-for sterk fører og ett parti (Tyskland)
Arbeiderbevegelsen
Hovedtrekk:
-Radikalisering
-Splittelse
på 20-tallet
-DNA i
sterk vekst
-LO
svekket i 20-åra
-Store
arbeidskonflikter:
-storstreikene i 20-åra
-storlockouten i 1931 (24 uker)
-Menstadslaget
-fengsling av arbeiderledere
bakgrunn: -tukthusloven (1927)
bakgrunn for konfliktene:
-arbeidsgiverne
krevde lønnsnedslag (inntil 30%)
følger for
militære våpenlagre:
-våpen i depoter ble gjort ubrukelige
-DNA
stiftet i 1887
-krav om 8-timers arbeidsdag, sosiale reformer og
avskaffelse av militærvesenet
-jevnstort
med Høyre og Venstre før krigen
-få
mandater i Stortinget pga. urettferdig valgordning
-ny
valgordning i 1919: DNA rykker inn i Stortinget
-Radikalisering
av DNA
-Tranmæl-fløyen
overtar partiet i 1918
-medlem av
Komintern i 1919
bakgrunn:
-rask og
sen industrialisering i Norge
-ledere
direkte fra husmannskår
-urettferdig
valgordning
-dyrtid,jobbetid
og økt klasseskille under krigen
-inspirert
av den russiske revolusjon
-Tranmæls
påvirkning av IWW
-Splittelse
i DNA
-1921:
Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti dannet
bakgrunn:
-splid om
Moskvatesene
-1923:
Kommunistpartiet dannet
bakgrunn:
-DNA ut av
Komintern
-LO
svekkes
-redusert
medlemstall
-på
defensiven i arbeidskonflikter
bakgrunn:
-arbeidsledige
meldte seg ut
-arbeidsgivere
foretrakk uorganiserte
-rammet
av partisplittelsen
-Samling
i DNA
-1927:
Sosialdemokratene tilbake i DNA
effekt:
-DNA blir
det største partiet ved valget i 1927
-1928: DNA
danner regjering (Hornsrud)
-Regjeringen
Hornsrud
-dannet
etter initiativ fra Kongen
-felt på
sin tiltredelseserklæring (etter 14 dager)
begrunnelse fra de borgerlige:
-regjeringen var en klasseregjering
egentlige motiver fra de borgerliges side:
-paripolitikken var i fare ved en DNA-regjering
-Mot
regjersmakt for DNA: Fra klassekamp til samarbeid
-dårlig
valg i 1930: Radikalt program
-1930-33:
Kursendring i DNA
-ønsket regjeringsansvar
-revolusjon ut av
dagsorden
-vektla kriseprogram for
økt sysselsetting
virkemidler:
-økte skatter og lån
-valg 1933:
40% til DNA
-1935:
Kriseforlik mellom DNA og Bondepartiet
-DNA gikk
inn i kriseløsninger for jordbruket
-Bondepartiet
aksepterte DNAs kriseprogram
-finansiering ved hjelp av skatt og omsetningsavgift
(ikke lånefinansiert)
-Regjeringen
Nygaardsvold: (1935-45)
-økt statlig aktivitet (aktiv næringspolitikk)
-stimulerte og regulerte,
men ingen overtakelse av industri
-revisjon av jordloven
-enklere å ekspropiere jord
-sosiale reformer
-alderstrygd (1936)
-arbeidsledighetstrygd (1938)
-lov om arbeidervern
-8-timers arbeidsdag for alle (ikke bare
fabrikkarbeidere)
-9 dagers betalt ferie