Politisk systemskifte -Parlamentarismestriden

1814-1884: Embetsmannsstaten

· staten styrt av embetsmenn

· embetsmenn alene om statsrådsposter

· embetsmenn dominerende i Stortinget frem til 1869

· valgordningen (indirekte valg) begunstiget embetsmenn

· regjeringen delt i to avdelinger (Kristiania/Stockholm)

· Stortinget møttes en kort periode hvert 3. år

· fra 1830-åra flere bonderepresentanter

· fra 1869 årlig Storting og bondeoposisjonen i flertall

Motstand mot embetsmannsstaten

· Bonderepresentanter:

o mot økte statsutgifter

o mot byråkratisk styre og kontroll

o sosial avstand og kulturell konflikt mellom bonde og embetsmenn

· Jaabæk/bondevennene:

o Sparepolitikk

o for kommunalt selvstyre
dessuten:

o for republikk

o for allmenn stemmerett

o for direkte val

o for likestilling mellom kjønnene

Motkulturer:

· Folkehøyskolebevegelsen

· Frilyndte ungdomslag

· Landsmål

· Lekmannsbevegelsen

· Avholdsbevegelsen

Bakgrunn:

· bedre folkeopplysning

· utbygging av skolevesen

· aviser/opplysning

· nasjonalistiske strømninger

Parlamentarismens gjennombrudd - "All makt skal samles i denne sal"(Sverdrup)

· Parlamentarisme: Makten utgår av Stortinget

Statsrådssaken:

· lovforslag som innebar at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget

· vedtatt av Stortinget i 1872,1874,1877 og 1880

· Kong Oskar nektet sanksjon

For lovforslaget:

· bøndene og byradikalere (Jaabæk/Sverdrup) (det som ble partiet Venstre)

· støtte i distriktene, særlig Sør- og Vestlandet

begrunnelse:

· lovforslaget ville styrke Stortingets makt

Mot lovforslaget:

· Regjering/Konge/embetsverk (som ble til partiet Høyre)

· støtte i hovedstaden

begrunnelse:

· lovforslaget ville sette maktfordelingsprinsippet til side

Statsrådssak blir vetostrid - strid om Kongens vetorett i grunnlovssaker

· Grunnloven gir Kongen utsettende vetorett i lovsaker, men sier intet om veto i grunnlovssaker

· Jaabæk/Sverdrup mente Kongen hadde utsettende veto i grunnlovssaker som i lovsaker

· Embetsmenn/regjering/Konge mente Kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker fordi Grunnloven ikke sier noe om endring av Grunnloven

· Radikale venstrerepresentanter mente at Kongen ikke hadde veto i grunnlovssaker i det hele tatt fordi Grunnloven ikke sier noe om dette

9. juni vedtaket (1880):

· Stortinget vedtar statsrådssaken som lov

· Regjeringen Stang går av

· Regjeringen Selmer tiltrer og fortsetter kampen mot Storting og statsrådssak

Stortingsvalget 1882:

· det første partivalget i norsk historie

· ”Venstre” vant en knusende seier

· Riksrettssak mot regjeringen Selmer

· rykter om statskupp

Riksrett

· domstol som kan dømme statsråder,stortingsmenn og høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse

· Odelstinget vedtar tiltale med simpelt flertall

· Lagtinget pluss Høyesterett dømmer

1884: Riksrettsdommen

· regjeringsmedlemmer som frarådet 9.junivedtaket, ble fradømt sine embeter

o de andre statsrådene fikk bøter

o alle lagtingsrepresentanter stemte for dommen

o alle høyesterettsdommere stemte mot dommen

· Kong Oskar utnevnte en ny regjering uten samråd med Stortinget

· Etter to måneder danner Sverdrup regjering med grunnlag i stortingsflertallet

o dette regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge

Konsekvenser

· To nye prinsipper i norsk statsskikk:

o Kongen kan ikke fritt utnevne medlemmer av regjeringen

o Stortinget kan tvinge regjeringen til å gå av gjennom et mistillitsforslag
(men ingen endringer av Grunnloven ble foretatt)

· Kongemakten svekket

· Anstrengt forhold til Sverige

· Politiske partier dannet (Venstre og Høyre; begge i 1884)

o Navnet brukt i 1882

Regjeringen Sverdrup (1884-89)

Nye reformer

· utvidet stemmerett

· juryordning i straffesaker

· utbygging av lensmannsetaten

· likestilling av landsmål og riksmål (jamstillingsvedtaket 1885)

· påbegynt skolereform (folkeskoleloven av 1889)

Andre viktige hendinger i perioden:

· Kiellandsaken 1885

o Kielland får ikke diktergasje

· Splittelse i Venstre pga Kiellandsaken

o Moderate Venstre bryter ut

· Dannelsen av Arbeiderpartiet (1887)

· 90-åra: Nye reformkrav fra Venstre

o unionssak

o sosiale ordninger