Middelalderen i Norge (ca.
år 1050-1537)
- Ca.
år 1050:
- Olav
den Helliges død i 1030
- Kristningen
av Norge
- Harald
Hardrådes mislykkede forsøk på å erobre England i 1066
- 1537:
Reformasjonen i Norge (Norge blir protestantisk og utslettes som eget
rike)
Fredelig veksttid i landet (1066-1130)
o
kjøpstedene vokste sterkt
o
Olav Kyrre (kyrre=den fredelige) konge i siste halvdel
av 1000-tallet
§
Grunnla Bergen
§
Fikk bygd steinkirker i Bergen og Nidaros (i sistnevnte
ble Olav den Helliges skrin satt ved alteret)
§
Landsskapslovene skrevet ned for første gang
Borgerkrigstid (1130-1217)
o
Kongedømmet ble svekket gjennom arvestridighetene
§
alle kongssønner, både ekte- og uektefødte, hadde rett til kongedømmet
§
stadig nye kongssønner dukket opp i 1140-50 årene
§
kongsemnene var ofte bare barn, og bak dem stod grupper
av stormenn
o
Norge var ennå ikke en politisk enhet
o
Kirkens rolle
§
Reformbevegelse i kirken (med paven som drivkraft)
ville frigjøre kirken fra kongemakt
§
Kirken skulle ha selvstendig økonomi, frie bispevalg og
egne kirkelige domstoler
§
1152 fikk Norge sin egen erkebiskop i Nidaros
·
domkapitler opprettet (rådgivere for biskopen som og
skulle velge ny biskop når denne døde)
·
Peterspenning (tiende) ble innført
·
Tillatt å gi kirken eiendom
o
Kirken på veg mot selvstyre
§
Erkebiskop Øystein Erlendsson (1161-88) gikk i forbund
med Erling Skakke (1115-79)
·
Erlings sønn Magnus ble kronet og salvet til konge som sju-åring av erkebiskopen i 1163
·
Ny tronfølgelov vedtatt (bare ektefødte kunne bli
konge, samkongedømme var forbudt og riksmøtet (biskopene, hirdmennene og 12
bønder fra hver av de 5 bispedømmene) skulle velge konge (bøndene skulle velge
kongen, men biskopene hadde vetorett)
§
Kirken fikk økonomiske fordeler og større makt
o
Sverre (og birkebeinerne) slår Erling Skakke (Kalvskinnet
i 1179) og Magnus Erlingson (Fimreitet i 1184) og blir konge
§
Kong Sverre brøt med tronfølgeloven og ville utnevne
biskoper (jevnfør Investiturstriden)
§
Kong Sverre ble lyst i bann
§
Paven truet også med interdikt
o
Kirken og stormenn sammen i baglerpartiet mot Sverre
o
Sverres kongedømme førte til store samfunnsendringer
§
Menn fra lavere ætt ble utnevnt til lendmenn og få lendmenn
fra gamle stormannsslekter overlevde
o
I 1208 ble Norge delt
§
Et birkebeinerrike i Trøndelag og på Vestlandet
§
Et baglerrike på Østlandet
o
1217 samlet man seg om Sverres sønnesønn Håkon 4.
Håkonson
Bondesamfunnet
- Folkeøkning
- Årsaker:
- Bedre
utnyttelse av ressurser i havet
- Mer
effektive driftsformer i jordbruket
- Bruk
av hest, hestesko, bogtre
- Økende
antall gårdsbruk (gårdsnavn på -rød, -rud)
- Levealder
trolig under 30 år (kanskje så lav som 22-23 år)
- Halvparten
av barna døde i løpet av første leveår
- Økt
spedbarnsdødelighet pga mindre grad av amming de første dager etter
fødsel (ble ansett som skadelig)
- Høyere
dødelighet blant kvinner enn menn pga. hyppige fødsler
- Langhus avløst av årestuer med med ildsted
midt på golvet og åpning i taket
- Kalde
og trekkfulle hus førte til at gikt ble en folkesykdom
- Dårlig
hygiene, skabb, lus, lopper og smittsomme sykdommer florerte
- Familiebruket
- Den
økonomiske enheten
- Vanlig
med omgifte dersom en av ektefellene døde
- Selvforsyning
- Kornproduksjon
var kjernen i jordbruket
- 3
foll vanlig (i dag 20)
- Havre
og bygg viktigste kornslag
- Brukt
til grøt, flatbrød og øl
- Husdyrhold viktig tillegg
- Storfe,
sau og geit viktigste husdyr
- Sulteforing
vanlig
- Viktig
å ha mange dyr for å utnytte sommerbeite
- Storfeet
var småvokst
- Bøndene
blir leilendinger
- De
fleste bønder var selveiere i vikingtiden
- På
1300-tallet var de fleste bønder leilendinger
- Leilendinger
måtte betale landskyld (1/6 av avling) til jordeier
- Innfløkte
eiendomsforhold
- Kirken
eide 40% av jorda
- Adelen
15-20%
- Kongen
5-10%
- 30-40% av jorda eide bøndene selv
- En
bonde kunne være delvis selveier og leilending
- Årsaker
til at bøndene ble leilendinger:
- Erobrerkonger
i vikingtid beslagla motstandernes jord
- Kongen
eide all jord som ingen andre eide
- Alle
nyryddere ble leilendinger
- Bønder
som kom i økonomiske vanskeligheter, kunne bli nødt til å selge jord
- Arveoppgjør
kunne løses ved at en overtok gården, mens de andre fikk del i
landskylda
- Kirken
ble den største jordeier, fordi Kongen, stormenn og bønder gav Kirken jord mot
sjelegaver
- Leilendingene var rettslig frie bønder
(i motsatt til resten av Europa)
- "Strøgods"
(geografisk spredte eiendommer) gjorde det vanskelig for jordeier å
underkue bøndene
- Befolkningsvekst
og overgang til leilendingsbruk førte til hardere levekår for bøndene
- Skattlegging
- Skatt
til kongen (1/6 av landsskyld)
- I
krigstider leidangstjeneste (skip, våpen og mat fra hver leidang)
- Tiende
til Kirken fra 1130 (1/10 av avkastning)
- Vedlikeholde
kirker, rideveier og bruer
- Stille
hester til disposisjon for Kongen og hans menn; både i krig og fredag
- Bøter
(både til Konge og Kirke)
- Halvparten
av Kongens skatteinntekter
- Ulovlige
tilleggsskatter
- På
1200-tallet betalte bøndene ca. 20% i skatt
- Den
norske staten var fattig i europeisk sammenheng
- Byvekst
- Handelsplassen
Skiringssal i Vestfold forsvant rundt år 900
- De
første byer vokste frem på 1000-tallet
- Nidaros
(Trondheim), Bergen , Tunsberg og Oslo var de viktigste
- Andre
byer var: Marstrand og Konghelle (nå Sverige), Sarpsborg, Skien,
Stavanger og Hamar
- De
norske byer var typiske trebyer og var åpne (manglet bymur til vern mot
fiender)
- Årsaker
til byvekst:
- Bygging
av kongsgårder og kirker
- Kirkelig
administrasjonssentrum
- Økt
handel
- Behov
for håndverkere
- Bergen
var den viktigste byen
- 18
kirker og 5 klostre
- Fiskehandel
fra Lofoten
- På
1200-tallet tok østersjøtyskerne (hansaene) mer og mer over handelen
Storhetstiden (1217-1349): Fra Håkon Håkonson til
Svartedauden
- 1247
ble Håkon kronet av paven etter europeisk skikk
- Bergen
var kongens hovedsete
- Norgesveldet
brukt som betegnelse om Norge
- Norge
har aldri vært så stort (Island og Grønland innlemmet, men Suderøyene og
Man gikk tapt)
- Kulturell
blomstring
- Kongen
holdt et hoff etter europeisk forbilde
- Norrøn
litteratur nedskrevet
- Norge
blir en politisk enhet 400 år
etter Harald Hårfagre startet samlingen av Norge
- Magnus
Lagabøter lot utarbeide en felles lovbok for hele landet på grunnlag av de
gamle landskapslovene (Landsloven)
- Bøndene
vedtok lovene på lagtingene
- Dette
gav enhet i rettsvesenet og kanskje økt fellesskapsfølelse
- Kongen
fikk monopol på å straffe lovbrytere
- Bøtelegging
ble den mest utbredte straffeformen
- Alvorlige
forbrytelser kunne en ikke bøte for (mord, å blinde, gjelde eller
hogge av legemsdel, voldtekt og kvinnerov)
- Slike
forbrytelser ble straffet med fredløshet og tap av formue
- Kroppsstraff
og dødsstraff ble nyttet mer og mer, men i europeisk sammenheng var
Landsloven human
- Norge
ble delt i 50 sysler ledet av en syslemann (en adelsmann fra hirden som
hadde politimyndighet)
- Kanselliet
vokste frem (kongens sentraladministrasjon)
- Bøndene
tok seg av mange oppgaver i lokalsamfunnet
- Bygdetingene,
skyssplikt, vedlikehold av veier, budstikke, vardebrenning når krig truet
og fattigstell
Seinmiddelalderen
- blir
regnet fra enten 1319 da Norge og Sverige fikk felles konge, eller
1349 (Svartedauden), til 1537 (reformasjonen)
- 1319:
Kong Håkon 5. Magnusson sønneløs
- unionstiden
begynner: Norge og Sverige i personalunion (felles konge)
- 1349:
Svartedauden
- 1/3-2/3
dør
- ledig
jord
- jordleien
sank til 60%
- lavere
inntekter for adel, kirke og konge
- overklasse,
kirke og kongemakt svekket
- bygdetingen
fikk større betydning
- bøndene
fikk bedre levestandard
- Økt
husdyrhold
- Mer
proteinrik mat
- Sverige
og Danmark hadde større befolkning og mer dyrket jord og opprettholdt en
sterkere stat enn Norge
- Norgesveldet
gikk i oppløsning
- Orknøyene
og Shetland pantsatt til Scottland (aldri innløst)
- Den
norrøne befolkning på Grønnland dør ut (årsak ukjent)
- Hansaforbundet
dominerte handelen i Norden og Østersjøen
- 1380:
Norge og Danmark felles konge (fellesskapet varte til 1814)
- 1397:
Kalmarunionen (felles konge for Danmark, Sverige og Norge) med Danmark som
hovedland
- 1523:
Sverige ut av unionen
- 1450:
Unionen mellom Danmark og Norge fornyet (skulle vare til evig tid)
- Flere
bondeoppstander i Norge på 1400-tallet mot skattekrav, overgrep og
voldsbruk fra statens representanter
- Danske
embetsmenn overtar de fremste posisjonene i Norge
- 1537:
Reformasjonen
- Norge
blir protestantisk
- Norge
blir likestilt med de danske øyer i unionen og dermed utslettet som eget
rike
- Erkebiskop
Olav Engebretson gjorde opprør mot reformasjonen og fikk støtte av norske
bønder, men mislykkes og måtte flykte fra landet