1814
Bakgrunn:
- Napoleonskrigene
- Norge på den tapende side
gjennom unionen med Danmark
- Det britiske flåteranet i
København i 1807 førte Danmark/Norge i allianse med Frankrike
- Krigen mot England førte til
blokkade og nød i Norge
- Russland tar Finland fra
Sverige i 1809
- Sverige slutter fred med
Russland i 1812 og ble lovet hjelp til å ta Norge
- Etter at Napoleon taper
slaget ved Leipzig i 1813, går de svenske troppene mot Danmark
- I Kiel-traktaten 14. januar
1814 avstår Danmark Norge til Sverige, men beholder Island, Færøyene og
Grønland
- Norsk selvstendighet
- I 1770-årene ble den første
boken om Norges historie gitt ut
- De nasjonale strømningene
var sterkest i overklassen (Det norske selskap)
- Selskapet for Norges Vel ble
stiftet i 1809
- I 1811 ble det første norske
universitet grunnlagt i Kristiania
Frigjøringsverket:
- Stattholder og arveprins
Kristian Fredrik innkaller til stormannsmøte på Eidsvoll februar 1814
- Kristian Fredrik hevdet sin
rett til den norske tronen
- Stormennene avviste Kristian
Fredriks krav om å styre Norge som et eneveldig arvekongedømme
- De mente at Kongen måtte
velges av folket (folkesuverenitetsprinsippet)
- Kristian Fredrik bøyde seg
for dette kravet, fortsatte som regent (regjerende overhode i et
kongedømme) og stilte seg i spissen for nordmennenes
selvstendighetsreisning
- I februar og mars ble
representanter til Eidsvollsforsamlingen valgt i kirkene
- Eidsvollsforsamlingen (112
representanter) avholdt fra 10. april til 17. mai 1814
- Delt i to grupperinger
- Selvstendighetspartiet
("prinsepartiet")
- 2/3 av forsamlingen
(flertall av embetsmenn og bønder)
- Beklaget bruddet med
Danmark og var for en norsk, nasjonal politikk
- Ville velge Kristian
Fredrik til kongen og erklære Norge for selvstendig
- Kristian Fredrik var
arveprins til Damnark og dette la mulighet for personalunion med
Danmark
- Unionspartiet
("svenskepartiet")
- Borgerskapet sluttet seg
til denne gruppen
- Mente det var umulig å se
bort fra Kiel-traktaten
- Mente at det økonomiske
grunnlaget for en uavhengig norsk stat var for svak
- Vedtok Grunnloven
- Inspirert av fransk, amerikansk og svensk
forfatning
- Maktfordelingsprinsippet
viktig
- Makten delt i tre:
lovgivende, utøvende og dømmende makt
- Troen på individets frihet stod
sentralt
- Men forbud mot jøder og
jesuitter brøt med religionsfriheten
- Kongen fikk en sterk
stilling
- Skulle peke ut statsråder
og embetsmenn
- Hadde ansvar for
statsfinansene
- Var sjef for de militære
styrkene og kunne erklære krig
- Hadde utsettende veto i
lovsaker
- Stortinget opprettet som
nasjonalforsamling
- Valg hvert 3. år
- Skulle vedta lover,
fastsette størrelse på skatter og bevilge penger
- Stemmerett for menn (40% av
alle menn over 25 år fikk stemmerett)
- Bare embetsmenn, bønder og
byborgere med eiendom over en viss verdi fikk stemmerett
- Stemmerettsalder på 25 år
(måtte vært boende 5 år i Norge)
- Allmenn verneplikt ble
vedtatt
- Først innført 40 år senere
- Under dansketiden var
embetsmenn og borgerskap fritatt fra militærtjeneste (verneplikten
hvilte på bøndene)
- 17. mai ble Grunnloven
undertegnet av representantene og Kristian Fredrik valgt til konge i et
fritt, selvstendig og uavhengig Norge
Etterspill:
- Stormaktene tvinger Kristian
Fredrik til å love å overlate makten til Stortinget, og presset på for at Norge
skulle gå i union med Sverige
- Karl Johan går til krig mot
Norge i juli
- Felttoget varte i 14 dager
- Kristian Fredrik gav ordre
om at de norske styrkene skulle trekke seg tilbake
- Forhandlinger innledet
- Mossekonvensjonen av 14.
august
- Våpenhvile undertegnet
- Kristian Fredrik skulle
skrive ut nyvalg til et ekstraordinært (overordentlig storting) og
deretter forlate landet
- Dette samsvarte med de
løfter han hadde gitt stormaktene
- Karl Johan gav avkall på
Kieltraktatens bestemmelse om at Norge skulle gis til kongen i Sverige
- Karl Johan aksepterte
Eidsvollsgrunnloven som forhandlingsgrunnlag, og gikk med på at
Stortinget skulle vedta en union med Sverige
Sluttresultat:
- Stortinget vedtar unionen med
Sverige
- 4. november vedtok Stortinget
en forhandlet grunnlov (Novembergrunnloven) og svenskekongen til konge
- Norge fikk beholde egen
nasjonalbank og eget pengevesen
- Kongen måtte bare utnevne
norske embetsmenn
- Bare Stortinget kunne gi
statsborgerskap til utlendinger
- De miltære styrker kunne
bare brukes i angrepskrig med Stortingets samtykke
- Statsrådet fikk en mer
selvstendig stilling i forhold til Kongen
- Riksakten 1815 slo fast
felles (svensk) kongedømme og felles (svensk) utenrikspolitikk (og
utenriksminister)
Hvorfor
gav Karl Johan etter og aksepterte en norsk, liberal forfatning?
- Han ville tvinge Norge inn i
union med Sverige
- Han ville være uavhengig av
stormaktene
- Stolte ikke på stormaktene
- Han ville ha alt avgjort før
fredsforhandlingene i Wien
- Han håpet å vende tilbake til
Frankrike som monark