Gode råd til eksamen i norsk skriftlig!

· Forbered deg godt: Les sammendrag av pensum: Litteratur og litteraturhistorie (det moderne prosjektet, det moderne gjennombrudd, modernisme og tradisjonell litteratur), kunst og kultur, språkhistorie, sjangerlære, dialektlære og analyse av sakprosa (retorikk (logos, patos, etos) og novelle/dikt (motiv, tema, virkemidler). Tenk over aktuelle problemstillinger. Gjør egne refleksjoner. Lag gode utkast til tenkte oppgaver.

· Alle hjelpemidler tillatt: Ta med lærebok (både i norsk, historie og religion) i tillegg til ebok på egen datamaskin eller penn. Ha oversikt over hva du har liggende.

· Svar på oppgaven: Les oppgaven svært nøye og flere ganger. De fleste oppgaver i norsk inneholder 2-3 problemstillinger/spørsmål. Dersom man unnlater å svare på en eller flere av disse, utsetter man seg for unødvendig fare; 1-2 karakterer går umiddelbart tapt, og i verste fall får man strykkarakter selv om språket er greit. Husk at dersom man får beskjed om å levere en kanin, nytter det ikke å komme drassende med ei gulrot; selv om kaniner er glad i gulrot.

Oppgavene kan være flervalgsoppgaver eller to-delt (en kortsvar (uten valg) pluss langsvarsoppgaver (flervalgsoppgaver.) )

· Les evt. tekstgrunnlag nøye og flere ganger
Strek under ord, uttrykk, virkemidler og formuler tema, budskap og hovedsynspunkt. Dersom du ikke behersker analyseredskapene for teksten, må du ikke velge oppgaven
-Ved novelleanalyse finn motiv, tema, budskap og virkemidler (synsvinkel, komposisjon (innledning eller ”in medias res”, spenningskurve med frempek, høydepunkt, vendepunkt og avslutning (åpen eller lukket)), språklige bilder (metaforer, symbol, sammenligninger, besjeling), kontraster, gjentakelse, og mer konkrete virkemidler som gjenstander, klær, ansiktsuttrykk... Analyse vil si å klassifisere (navngi), gi eksempler fra teksten og forklare hvordan virkemidlene underbygger tema/budskap. Husk at få noveller har klare budskap.
-Ved diktanalyse finn motiv, tema, budskap og vis som i novelleanalyse hvordan virkemidler bygger opp under tema/budskap. Skill mellom klassiske og moderne/modernistiske dikt, og pek på strofeoppbygging, rim/ikke rim, rytme, bildebruk…
-Ved sakprosa (artikler, innlegg, kåseri, kommentar) finn synspunkt/hovedsynspunkt og argumentasjon.
Argumentasjonen i eksamenstekster er alltid en blanding av logos og patos (åpen og skjult argumentasjon.) Patos (skjult argumentasjon) kommer frem gjennom argumenter som er skjult i ekspressivt og appellativt språk ved bruk av språklige bilder, ironi, overdrivelse, underdrivelse, humor, sarkasmer, kontraster, gjentakelse, pluss/minusord... Ved logos (åpen argumentasjon) brukes informativt språk og nøytrale ord/uttrykk (artikkelform). Etos sier noe om avsender er troverdig.
- Ved reklame (blanda tekst) må både tekst og bilde (blikkfang) analyseres. Sender, medium, mottaker og produkt må presenteres først. Beskriv deretter reklamen før du analyserer teksten som en vanlig sakprosatekst.

· Disponer oppgaven grundig
Tenk gjennom hva du vil skrive, og lag en disposisjon. Uklart skrevet, er alltid uklart tenkt.

· Husk at du skriver til en ukjent mottaker som ikkje kjenner oppgaven og tekstgrunnlaget. Tenk deg inn i en lesers rolle når du skriver. Husk at leseren skal leies gjennom teksten.

· Oppgaven må inneholde innledning (presentasjon av oppgave, tekstgrunnlag og evt. forfatter/medium/litterær periode ...) og et kort referat av evt. tekstgrunnlag før du besvarer de spørsmål oppgaveteksten ber om. En hver oppgave skal ha en avslutning som enten er en oppsummering av det viktigste du har kommet frem til, eller en personlig konklusjon som er underbygd tidligere i oppgaven.

· Husk at du skal skrive en sammenhengende tekst.
Stikkord og oppramsing er forbudt. Lange sitater gir dårlig flyt.

· Sjanger: Vær sjangerbevisst:
-En artikkel skal skrives i saklig, informativt språk uten språklige bilder (altså logos/åpen argumentasjon).
-I kåseri og essay/personlig artikkel er alle litterære språklige virkemidler lovlige (språklige bilder, ironi, humor, sarkasmer…)
-Et essay/personlig artikkel er innholdsmessig lik en artikkel i og med at en diskuterer et saklig problem, men språklig kan man bruke alle litterære virkemidler.
-Et kåseri skal være morsomt, og er som regel springende med innslag av anekdoter. Men kåseriet skal ha en klar ”rød tråd” der du får frem hovedsynspunktet gjennom bruk av ironi, humor, sarkasmer og andre språklige virkemidler.

· Kildehenvisninger:
Bruk kildehenvisninger dersom du refererer fra kilder.  Det beste er å nevne kilden i selve teksten. Ikke refererer formålsløst. Det straffer seg karaktermessig, og kan gi stryk dersom du ikke svarer på oppgaven selv om språket er godt. Du kan få toppkarakter uten å bruke kilder. Det som er viktig, er at du reflekterer rundt oppgaven, og at oppgaven er personlig.

· Sitatbruk:
Siter bare det/de ord som underbygger din påstand. Ikke bruk lange sitat der det du skal vise ligger en eller annen plass i sitatet. Det stykker opp teksten og gjør den lite leservennlig. Her et eksempel på sitatbruk som fungerer dårlig:

Verkemiddeler som Kalvø har brukt her, er som sagt humor; "-så kan lesaren klippe ut biletet og ha det med seg overalt, og dersom han ein dag finn seg sjølv i ein situasjon som liknar den på bildet, så veit han at han kan være i trøbbel og bør stikke av med ei gong." 

Dette sitatet underbygger ikke den innledende påstanden, og isolert er det vanskeleg å se humor i dette sitatet. Sitatbruken har her altså ingen fornuftig funksjon. I stedet for lange sitat må en altså sitere akkurat det/de orda som fungerer som  virkemiddel i teksten, og flette sitatet inn i egen kommentar for å underbygge det du seier. For eksempel kan en formulere ovenstående eksempel slik: 

Kalvø bruker humor som verkemiddel når han harselerer med aviser som bruker "store fargebilde av bryst"  som illustrasjon i artiklar om brystkreft "i tilfelle lesarane har gløymt korleis slike ser ut". Det sist siterte skjønner en er ment humoristisk og ironisk; for alle vet vel hvordan bryst ser ut!

· UFS (ufullstendige setninger) er forbudt unntatt dersom du skriver kåseri eller novelle, men selv i disse sjangrene må UFS-ene fungere. UFS er en leddsetning eller en helseting som mangler verbal eller subjekt.

· Hybridavsnitt er forbudt.
Marker avsnitt på vanlig måte; dvs. linjeskift med innrykk eller dobbelt linjeskift. Alt annet er hybrider. Et avsnitt er en innholdsmessig enhet som inneholder påstand, begrunnelse og konklusjon.

· Husk tekstbindingsord
Etter komma skal det alltid være et slikt lite bindeord (konjunksjon) (og, eller, men for, dersom, fordi, at, hvor, bare…) I stedet for bindeord kan man punktum. Husk alltid komma foran ”men”. Mangel av tekstbindingsord ødelegger flyt og sammenheng i språket.

· Bruk ordliste.
Til sidemålseksamen må du få tak i ei god digital ordliste. Du kan laste ned gratis ordlister fra  http://www.rogfk.no/itskole/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=2303&I=7654 , du kan kjøpe Nyno-Ordrik til eksamen for Kr. 80,- http://www.nynodata.no/nn/produkt/ordrik/ordrik_til_eksamen eller bruke retteprogram i vanlig Word.

· Bruk tiden.
En oppgave bør være rundt 1000 ord. Husk at bare en profesjonell skriver kan formulere noe godt og presist på 2-3 timer.

· Husk å skrive oppgavenummer som overskrift i norsk. Dersom oppgaven ber om det, lager du i tillegg egen overskrift i tillegg til oppgavenummer. Oppgaver uten oppgavenummer er et irritasjonsmoment for sensor, og kan føre til strykkarakter. Det siste finnes det eksempler på i nyere tid.

· Til slutt:
Les oppgaven baklengs for å oppdage ordfeil.
Sett komma mellom setninger skilt av bindeord (og, eller, men, for), etter innskutt leddsetning og etter leddsetning som står først i perioden.

· Siste tips:
Det vil bli gitt ulike oppgavetyper, men de fleste vil være tekstbasert. Vær derfor forberedt på analyse av dikt, novelle, sakprosa og sammensett tekst (det siste forekommer alltid). Dersom du ikke er trygg å analyse, bør du velge åpne oppgaver . Det kan bestå i å drøfte hovedsyn i en tekst eller å skrive en artikkel ved utgangspunkt i en tekst. Det er da viktig å formulere hovedsynet i teksten tidlig i oppgaven, og ellers forholde seg til teksten ved å referere til denne underveis. Det dummeste er å skrive en gjenfortelling av teksten og gjenta argumentene uten at tekst og forfatter nevnes. Ellers er norsk språk og språkutvikling en gjenganger.

Inneholder ikke oppgavesettet minst tre oppgaver innen de oppgavetyper jeg har nevnt, skal jeg spise alle mine hatter.

Lykke til!
Husk at vi tenker på dere.