Sammendrag geografi II

Kap. 7: Næringsvirksomhet

Fra naturalhushold til pengesamfunn

Selvberging til markedsøkonomisk samfunn

-i Norge fra slutten av 1800-tallet

-varierende grad av i to samfunnstyper

Lokaliseringsfaktorer

-bosetning historisk avhengig av god dyrkingsjord, fraktmuligheter og rikt fiske

-produksjon avhengig av tilbud/etterspørsel (marked), klima, religion/kultur, politikk (subsidier, skatter..), teknologi, råstoffer, kapital, kvalifisert arbeidskraft, profitt/fortjeneste (avhengig av pris på arbeidskraft, tomtepriser, skatter, avgifter, regelverk…)

Primærnæringer

-næringer som utnytter ressursgrunnlaget direkte (jordbruk, skogbruk, fiske)

-jordsmonn og klima viktige lokaliseringsfaktorer

-i moderne jordbruk blir marked viktig, samt subsidier, handelsavtaler og politiske reguleringer

-jakt og sanking den mest primitive form for jordbruk

-nomadisk fedrift og svibruk også primitivt jordbruk

-moderne jordbruk:

-intensiv risdyrking i Asia

-intensiv korndyrking i Nord-Amerika

-Middelhavsjordbruk (frukt og grønnsaker)

-kjøttproduksjon i USA, Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand

-plantasjejordbruk (te, kaffe, sukker, kakao, bananer, gummi, jute) (Mellom-Amerika, Karibia, deler av Sør-Amerika, deler av Sentral-Afrika og steder i Asia)

-skogbruk (grunnlag for trevare- og treforedlingsindustri)

-to skogbelter i verden:

-tempererte strøk: barskog (nordlige halvkule - Scandinavia, Russland, Nord-Amerika)

-tropisk regnskogområder

-fiske - særlig kystnære strøk og grunne hav er fiskerike (særlig nordvestlig Stillehav (Japan, Russland) og nordøstlig Atlanterhav)

- akvakultur økende betydning

Sekundærnæringer: -alle næringer som fremstiller og bearbeider varer (bergverk, oljeutvinning, bygg-anlegg og alle typer industriproduksjon)

Hovedtyper:

a) Næringsmiddel- og treforedlingsindustri : -videreforedler produkter fra primærnæringer

-næringsmiddelindustrien foredler produkter fra jordbruk og fiske

-treforedlingsindustrien foredler produkter fra skogbruk

Lokalisering:

-Fiskeforedling ved kysten nær fiskefelt (unntak ved tollbarrierer for foredlede produkter (Norge/EU)

-Meieri/slakteri/konservering av jordbruksprodukter nær stedet der råvarene blir dyrket (moderne transport, kjølig, avgifter/toll gir unntak)

-Treforedling: -før ved elvemunning (fløting av tømmer/skipstransport, nå nær markeder (årsak: moderne transport/lastebil/jernbane/skip)

b) Bergverk- og petroleumproduksjon: -utvinning av metaller, mineraler, byggråstoffer, kull og petroleum (olje/gass); altså en direkte utnyttelse av ikke-fornybare ressurser

Lokalisering:

-geologisk bestemt (nær ressursen)

-økonomiske faktorer (drivverdighet) endres over tid

c) Industri: -all annen produksjon av ferdigvarer

Lokalisering:

-størst produksjon av industrivarer der kjøpekraften er størst

-80% av verdens industri ligger i industribeltet (20.-60. breddegrad nordlig halvkule); dvs. Sentral-Europa,Russland, Kina, Korea, Japan og Nord-Amerika) (andre områder: Sørøstlige Brasil, Argentina (rundt Buenos Aires), deler av Sør-Afrika, deler av India, Malaysia og Australia)

Lokaliseringsfaktorer for industri

Basisforutsetninger for lokalisering:

-vi går ut fra at avgjørelser om lokalisering av industri er økonomisk rasjonelle

-dvs. at industri legges der det er mest lønnsomt (lave kostnader, høy effektivitet, høy profitt)

-forutsetning er at frie markedskrefter rår (tilbud/etterspørsel avgjør pris)

Grunnlag for lokalisering:

-kostnader vil variere fra sted til sted og land til land (renter, byggvarer, lønns- og tomtekostnaderkostnader, energi, råvarer, transport

De enkelte lokaliseringsfaktorer:

Råstoffer:- industri som bruker råstoffer fra primærnæringer blir som regel lagt nær råstoffproduksjonen

-fiskeforedling ved kysten nær fiskefelt (unntak ved tollbestemmelser/markedshindringer)

-treforedlingsindustri nær skog (unntak Sunnmøre)

-stålverk nær jernmalm

Energi: -tilgang og pris på energi kan være avgjørende for lokalisering

-eks. aluminiumsindustri i Norge

-industri gjerne lagt ved kullforekomster

Arbeidskraft:

-industri som krever høyt kvalifisert arbeidskraft blir gjerne lagt i land med høyt utdanningsnivå og nær universitetesbyer

-tradisjonell arbeidskrevende industri (eks. tekstilindustri) blir gjerne lagtl (flyttet) til lavkostland (Øst-Asia)

Marked:

-for lette varer som er rimelige å transportere (uten tollbarierer), spiller lokalisering av industri liten rolle (eks. datakomponenter)

-ferske varer (meieri,aviser,bakverk) produseres nær markedet

Transport:- transport har betydning både for råvarer inn til bedriften og ferdigvarer til markedet

-generelt reduseres vekten mye fra råvare til ferdigvare

-transport av råvarer bør derfor være kortes mulig (eks. metaller/kull)

-ferdigvarer kan ha større volum eller vekt enn råvarer (eks. mineralvann)

-disse varer produseres nær marked mens avstand til råvarer spiller liten rolle

-rimeligste varetransport skjer på sjøen

-derfor ligger mange industribedrifter nær sjø/elv

-jernbane er relativt billig

-men ikke alle markeder kan nås

-veitrafikk er mer fleksibel enn jernbane

-varen transporteres fra dør til dør

-rørledning gir store anleggskostnader men små transportutgifter når anlegget er bygget

-flytransport er avhengig av vekt og volum

-bare kostbare varer kan transporteres

Teknologi:

-teknologi kan kjøpes og selges, men personer som behersker teknologien er vanskelig å flytte på

-tilgang på arbeidskraft med høy teknologisk kunnskap kan avgjøre lokalisering (nær universitetsbyer i land med høyt utdanningsnivå)

Samlokalisering:

-grunnlagsinvesteringer (infrastruktur:transport, vann, avløp, elektrisitet, telekommunikasjon) er viktig for lokalisering

-bedrifter kan gå sammen om disse investeringene og stat/kommune kan gi tilbud

-med for stor konsentrasjon av bedrifter blir tomtepriser høye, trafikk- og miljøproblemer store, arbeidskraft en mangelvare (da skjer omlokalisering;eks. Oslo)

Teorier om industrilokalisering

1) Industri etableres der kostnadene er lavest (den eldste teorien)

2) Industrietablering skjer der markedsmulighetene er størst

3) Industrietablering skjer der profitten er størst

Tertiærnæringer - alle servicenæringer eller tjenesteytende næringer (inkludert alle offentlige ansatte minus ansatte i statseid industri)

Lokalisering:

-avhengig av befolkningsgrunnlag for å etterspør tjenesten

-enkelte servicenæringer trenger større omland (bilforretning større omland en en pølsebod, teater større omland enn kino...))

-kommunal tilbud må tilpasse seg lokale behov

Omlokalisering:

-kjøpesentre utenfor byene

årsak:

-de fleste har bil

-lavere tomtekostnader

-bedre parkeringsmuligheter

-postordresalg

-uavhengig av avstand til kunden

-klubbsalg

-teletorg

-datasalg

Global arbeidsdeling

-hele verden som marked

-WTO (World Trade Organisation) motarbeider toll og andre handelshindringer

Omlokalisering av industrien:

-fra Nord-Amerika og Sentral-Europa til Øst-Asia

-særlig tekstilindustri (pga. Billig arbeidskraft)

-økt bilindustri i Asia

-skipsindustri til Polen, Sør-Korea og Kina

-kjemisk industri er flyttet pga. Lavere krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og forurensning