Kapittel 5:
Befolkningsutvikling
Viktige
begreper
Den
demografiske overgangen:
- Beskrivelse og forklaring av
utviklingen av fødsels- og dødsratene
Fødselsrate:
- Antall fødte per 1000
innbyggere
Dødsrate:
- Antall døde per 1000
innbyggere
Befolkningsvekst:
- Antall fødte - antall døde
=naturlig fødselsoverskudd (naturlig befolkningsvekst) + immigrasjon
(innvandring) - emigrasjom (utvandring) = befolkningsvekst
Samlet
fruktbarhetstall (SFT):
- Summen av det
gjennomsnittlige barnetallet som er født per kvinne i hvert alderstrinn
det gjeldende året
- Tallet forteller hvor mange
barn hver kvinne vil føde i løpet av livet under forutsetning av at
dødsfall ikke forekommer og at dagens fruktbarhetsforhold holder seg
konstant
- Siden det fødes flere gutter
enn jenter, og noen kvinner ikke får barn og andre kvinner dør, må hver
kvinne i gjennomsnitt føde 2,1 barn (reproduksjonsnivået) for å
opprettholde folketallet
Brutto
reproduksjontall:
- Gjennomsnittlig antall
levendefødte jenter som med dagens fruktbarhetsforhold vil bli født av en
kvinne som gjennomløper fødedyktig alder
Netto
reproduksjonstall
- Gjennomsnittlig antall
levendefødte jenter hver kvinne vil få når en tar med gjeldende
fruktbarhets- og dødelighetsforhold
Faser
i befolkningsutviklingen
Fase 1 -
et tilbakelagt stadium for alle verdens land
- Kjennetegnes av høye fødsels-
og dødsrater, og dermed liten befolkningsvekst (fordobling av verdens
folketall fra 250 mill. i år 1 til 500 mill. i 1750)
- Norge frem til ca. 1820.
- Ujevn folketilvekst: Nedgang
under Svartedauden, og i Norge i 1740, 1770 og 1800.
- Intet land i dag har så høye
dødsrate at de kan plasseres i fase 1.
Fase 2 -
mest utbredt i dag
- Kjennetegnes av høy
fødselsrate og synkende dødsrate, og dermed høy folkevekst
- I Norge fra 1820-70. Det
meste av Europa var i denne fasen på 1800-tallet, samt i fattige land i
dag.
- Årsaker til synkende dødsrate
- bedre levekår, medisiner,
opplysnig om helse og hygiene, bedre jordbruksmetoder og bedre tilgang på
mat
- I Europa løp denne fasen
sammen med industrialisering, mens fattige land i dag ikke
industrialiseres.
Fase 3 -
industrialisering pågår
- Kjennetegnes av lav dødsrate
og synkende fødselsrate
- Norge fra 1870-1930 og
NIC-land i dag.
- Årsaker til synkende
fødselsrate:
- Familieplanlegging,
økonomisk sikkerhet for egen alderdom og endring av kvinners status (økt
medbestemmelsesrett for familiens størrelse, økt utdanning og lønnet
arbeid utenfor hjemmet)
- Avtakende fordeler med barn
i industrisamfunn
- Sosiale velferdstiltak,
trygdeordninger og forbud mot barnearbeid
Fase 4 -
i-landsnivå
- Kjennetegnes av lave fødsels-
og dødsrate, men høyere fødselsrate enn dødsrate (og dermed fordobling av
folketall fra noen 100 til 1000 år)
- Alle europeiske land pluss
USA, Canada, Australia og Japan i denne fasen
Fase 5 -
Europas dilemma
- Kjennetegnes av lav fødsels-
og dødsrate, men lavere fødselsrate enn dødsrate og dermed negativ
naturlig befolkningsvekst
- Tyskland, Ungarn, Italioa,
Spania, Slovenia (til sammen 29 stater)
- Problemer:
- Større andel eldre i
befolkningen (i Tyskland like mange pensjonister som yrkesaktive i 2030
med dagens utvikling)
- Løsning:
- Økt innvandring?
- Andre løsninger?
Følger
alle land samme mønster?
- Ulikt mønster fra land til
land
- Ulik innvandring/utvandring
- Endringer skjer fortere i dag
- U-land kan gjennomløpe flere
faser på en generasjon
Teorier
om befolkningsvekst
Før
Malthus: Befolkningsvekst ansett som et gode
- Confusius (551-479 f. Kr.)
- For lite folketall fører til
at jord ligger brakk og staten mister skatt
- For høyt folketall fører til
trengsel og dårlig miljø
- Antikken - filosofene mente
folketallet burde være høyest mulig pga. militær og politisk styrke
- Platon brøt med dette synet
og mente folketallet skulle være så stort at landet kunne forsvare seg
- Folketallet skulle ikke
være større enn at landet kunne forsørge sine innbyggere
- Et idealsamfunn besto av
5040 familier og like mange jordstykker (5040 kan deles på 59 ulike
tall)
- Aristoteles mente samfunnet
skulle ha et optimalt folketall
- Over dette folketallet ble
det fattigdom
- Staten skulle regulere
folketallet (tvangsflytting, ta bort småbarn)
- Romerriket - en
fruktbarhetskultur som stimulerte
folkevekst
- Europa i Middelalderen
- Høyt folketall ville føre
til høy produksjon og økt eksport
- Hele samfunnet ville tjene
på folkevekst
Thomas Robert Malthus (1766-1834)
- Pessimistisk syn på
befolkningsvekst
- Befolkningen øker etter en
geometrisk rekke (1-2-4-8-16-32….)
- Matproduksjonen øker etter
en aritmetrisk rekke (1-2-3-4-5-6….)
- Voksende folkemengde ville
dermed gi lav levestandard
- Løsning:
- Naturens hevn: Krig,
hungersnød og epidimier kunne holde folketallet nede
- Forebygende tiltak: Høyere
ekteskapsalder
- Kritikk av Malthus:
- Hans syn knyttet til
jordbrukssamfunnet
- Marx mente samfunnets
organisering skapte dårlige
levevilkår; ikke folkevekst
- Malthus forutså ikke
familieplanlegging og endringer i samfunnet som førte til
barnebegrensning
- Malthus forutså ikke
tekniske forbedringer (mekanisering, kunstgjødsel, plantevernmidler….)
som førte til økt matproduksjon
Den
ny-malthusianske bevegelsen
- Enig med Malthus om
konsekvensene av voksende befolkning
- Men gikk inn aktiv
barnebegrensing (familieplanlegging, prevensjon, abort)
- Myndighetene skulle drive
aktiv befolkningspolitikk
- Blandet mottakelse
- Maos Kina (1950-70 åra)
hånte Malthus' syn og stimulerte befolkningsveksten
- Fra 70-tallet (Deng Xiaoping)
praktiseres en ytterliggående ny-malthusiansk befolkningspolitikk
(ett-barns politikk)
Karl Marx
(1818-1883)
- Ivrigste kritiker av Malthus
- Mente Malthus' syn forvillet
- Bare under kapitalismen
ville ressursene være begrenset
- Mente et sosialistisk samfunn
ville oppheve klasseforskjellene og løse befolkningsproblemene
- Uten utbytting ville
velstandsøkningen være sterkere enn befolkningsøkningen
Nymarxistene
- Befolkningsvekst i u-land
skyldes strukturen i verdenssamfunnet
- De rike land utnytter de
fattige
- Samfunnsstrukturen i både
i-land og u-land, og forholdet mellom dem, må endres for å løse
befolkningsproblemene
Ester
Boserup - et optimistisk syn
- Økt befolkning fører til økt
kunnskap/teknisk innsikt (vanning/kunstgjødsel/maskiner) som fører til
større matproduksjon
- Mange mener dette er riktig
for i-land, men ikke u-land
- Men vil dette løse fremtidige
befolkningsøkninger?
Jordas
bæreevne
- Verdens handlingsplan for
befolkning:
- Stabilisere verdens
befolkning rundt 8-9 mill. innen år 2050
- Tiltak:
- Øke kvinners status i den
fattige verden
- Heve utdanningsnivået
- Veiledning til
familieplanlegging
Knapphet
på ressurser
- Fiskeressursene er
overutnyttet
- Kornproduksjonen stagnert
siden 1989
Årsaker
til stagnerende matproduksjon
- All jord tatt i bruk
- Erosjon
- Vannmangel
- Omdisponering av jord
- Forurensing av hav
(Svartehav, Aralsjøen)
- Ingen ny grønn revolusjon som
på 1960-tallet
Hva må
til for å opprettholde jordas bæreevne?
- Begrense befolkningsveksten
- Bevare jordbruksjord
- Utnytte fiskeressursene
optimalt
- Utvikle fiskeoppdrett
- Hindre forurensing
- Utnytte kunnskaper og
teknologi (bioteknologi)
- Efffektiv oppbevaring av mat
- Redusere kjøttforbruket i
vestlig verden